1. Forskerne forventer en svak sesong i 2022

Gjenoppbyggingen av laksebestanden i Vefsna etter rotenonbehandlingen var de første årene basert på utsetting av smolt. Dette gir raskt resultater fordi smolten bare trenger 1-4 år i havet før den kommer tilbake som voksen laks. Men det er kostbart å fôre frem smolt og antallet smolt som kan produseres på settefiskanlegget, er langt lavere enn antallet yngel, ensomrige eller ettårige lakseunger som anlegget kan levere. Videre har en smolt som har levd hele livet sitt på et settefiskanlegg langt lavere overlevelse når den settes ut i elva enn en lakseunge som har vokst opp i elva og lært seg hvordan den fanger maten og hvordan den selv skal unngå å bli spist. Etter de første årenes store smoltutsettinger har reetableringsprosjektet satset mer på utsetting av rogn og små lakseunger i elva. Med en anadrom laksestrekning på over 130 km skal det svært mange lakseunger til før elva er tilbake på samme nivå som den var før gyrosmitten rammet. Utfordringen er imidlertid at Vefsna ligger langt mot nord, vintrene er strenge her oppe og elva forholdsvis kald siden store deler av nedbørsfeltet ligger oppe på snaufjellet. Lakseungene står i gjennomsnitt hele fire år i Vefsna før de er store nok til å smoltifisere.

For øyeblikket er reetableringsprosjektet inne i en mellomfase. Det begynner nå å bli en ganske god tetthet av lakseunger i store deler av vassdraget, men det er for tidlig til at resultatene av naturlig gyting i elva kommer melder seg med full tyngde i fangstene siden disse først skal stå fire år i elva og deretter tilbringe ett til fire år på oppvekst i havet. Forskerne forventer en nedgang i antall oppvandrende laks i en periode på to-tre år før lakseoppgangen øker drastisk når naturlig produserte lakseunger begynner å vende tilbake i stort antall. I 2021 var oppgangen i Vefsna lavere enn i 2019 og 2020. Ved å se på antall laks som er registrert i fisketelleren i laksetrappen i Laksfors, antall laks observert på gytefisktelling nedstrøms Laksfors og antall laks fisket, får man et godt inntrykk av antall oppvandrende laks. Det er feilkilder hvis flom og dårlig sikt ødelegger for gytefisktellingen eller fisketelleren får tekniske problemer, men det store bildet ser man. I de beste årene så langt har det vandret opp rundt 6000 laks i Vefsna. I 2021 var antallet ca. 4500 stk. Sannsynligvis vil antall laks som vandrer opp i 2022 bli omtrent som året før, med håp om at det kan bli brukbart med mellomlaks i 2022 siden det i 2021 var forholdsvis stort innslag av smålaks i vassdraget. Så er det ventet at antall oppvandrende laks vil stige betydelig fra 2023 eller 2024. Når forskerne nå regner vassdraget som 60 % reetablert vurdert mot ungfiskundersøkelsen utført på 1970-tallet før vassdraget ble gyrosmittet, er dette basert på antallet lakseunger i elva. På grunn av den lange tiden som går fra en lakseunge klekker i Vefsna til den vender tilbake som voksen laks, er det ennå mange år igjen før antallet voksne laks som vandrer opp ligger på 60 % av gammel storhet. Målet er selvfølgelig at Vefsna skal komme tilbake til 100 % av tidligere laksemengder, kanskje til og med bedre enn det som var siden man i dag har mye bedre kunnskap om hvor stor gytebestanden må være og muligheter for å regulere uttaket slik at gytebestandsmålet nås. Statsforvalteren i Nordland har et håp om at årsfangstene i Vefsna kan komme opp mot 50 tonn laks. Det er bare Tanavassdraget som har hatt større årsfangster enn dette. Vefsna vil trolig ende på topp tre blant norske laksevassdrag. Dersom det tar tid å gjenoppbygge Tana etter at laksebestanden der kollapset etter overbeskatning, er det faktisk en teoretisk mulighet for at Vefsna kan havne helt på topp av fangststatistikken!

2.Vern av hunnlaksen er helt nødvendig for å få laksen raskest mulig tilbake i Vefsna

En del fiskere har gitt uttrykk for frustrasjon fordi fiskereglene er så kompliserte og de synes det er vanskelig å se forskjell på en hunnlaks og en hannlaks. Etter mange, lange timer elva er det ikke noe artig å måtte sette fisken ut igjen når det endelig biter! Men en død laks gyter ikke. En hannlaks kan befrukte rognen fra flere hunnlakser, så elva tåler at vi fisker opp en del av hannlaksene. Men så lenge vi har et godt stykke igjen til gytebestandsmålet i vassdraget er nådd, har vi ikke én eneste hunnlaks å miste. Vefsna trenger alle rognkornene elva kan få for raskest mulig å få laksebestanden tilbake til nivået den skal ligge på. Derfor er det veldig viktig at alle fiskerne fortsatt er med på den store dugnaden og slipper ut hunnlaksen de får.

Dessverre er det slik at 70 % av storlaksen over syv kg, er hunnlaks. Nesten all smålaksen er hannlakser og en betydelig andel av mellomlaksen er også hannfisk. For hunnlaksene er det gunstig å gå tre år ute i havet før de vender tilbake som storlaks med mulighet for å legge flere tusen rognkorn når de endelig gyter. Hannlaksene kan derimot ha stor gytesuksess allerede som små- og mellomlakser. De store hannlaksene som faktisk finnes, er gjerne flergangsgytere som første gang var oppe i elva som små- eller mellomlaks og overlevde gytingen. Om du som fisker kroker en storlaks, må du derfor være forberedt på at dette sannsynligvis er en hunnlaks som må settes ut igjen. Hunnlaksen har en rundere bue i hodeformen sett ovenfra enn hannlaksen, som har en mye spissere hodeform. Vær oppmerksom på at også hunnlaksen har hakekrok. Hvert år ser vi dessverre at det henger døde hunnlakser ved fiskeplassene og på bilder som stolte fiskere poster på laksebørsen. «Men den har jo hakekrok» sier fiskerne. Hos hannlaksen er hakekroken kraftigere og den står rett opp fra kjevebeinet. Hos hunnlaksen er hakekroken spinklere og står gjerne i en liten vinkel innover i kjeften. Husk at fiskereglene sier at laksen skal slippes ut igjen om du er i tvil! Om du får en av de sjeldne storlakshannene på tidligfisket, så ser du at det er en hannlaks. Men det meste av fisken som fanges på dette fisket, er hunnlakser med liten hakekrok. De skal slippes ut igjen!

3.Råd og tips om tidligfisket i Vefsna

Forsjordforsen om lag 15 km opp i vassdraget fungerer som et vandringshinder under vårflommen. En og annen laks kan muligens lure seg opp laksetrappen før vårflommen begynner, men for alle praktiske formål kommer det ikke laks på oversiden av forsen før vårflommen er på retur. Erfaringen tilsier at det ikke blir fart i vandringen opp laksetrappen før vannføringen i Vefsna er lavere enn 330 kubikkmeter/s og vanntemperaturen er over åtte grader. Ved lite sne i fjellet og tidlig vår kan dette skje så tidlig som rundt åpningen 15. juni, men i 2020 var det først nærmere 15. juli at laksen for alvor begynte å gå forbi Forsjordforsen. Vanligvis er det rundt St.Hans laksen forserer forsen.

Tidlig på sesongen kan det derfor stå mye storlaks på strekning fra Forsjordforsen og nedover. Vannstanden er høy og Vefsna kan være brutal når vårflommen nærmer seg 1000 kubikk i sekundet. Mesteparten av denne storlaksen er hunnfisk. Det er viktig at fiskerne på tidligfisket dimensjonerer redskapen slik at selv en storlaks raskt kan presses inn i bakevjen mot land og opp i håven uten at det går for lang tid. Den nygåtte laksen tåler ikke så godt lang kjøring og mye håndtering. Det hjelper ikke at hunnlaksen gjenutsettes dersom den uansett dør av utmattelse etter en langvarig kamp i flomstor elv. Tidligfisket er ikke tiden da fiskerne skal leke seg med langvarig kjøring av hunnfisk av en rødlistet art i et vassdrag under gjenoppbygging. Kjør fisken hardt og raskt, berg lakseliv!

4.Trappesituasjonen   

Staten har brukt mer enn 150 millioner kr på rotenbehandling og reetablering av laksestammene i Vefsna-regionen. Problemet er imidlertid at mer enn førti år uten laks og vedlikehold av laksetrappene medførte at mange av laksetrappene var så skadet at de ikke fungerte eller bare delvis fungerte da laksen omsider kom tilbake. Å få alle trappene opp på et velfungerende nivå, vil koste nærmere 100 mill. kr. Dette beløpet har ikke blitt bevilget og det har vist seg å være hard kamp om hver krone man kan få til laksetrapper i hard konkurranse med alle de andre elvene i Norge med ødelagte eller feilkonstruerte fisketrapper.

Ved mange av fossene i Vefsna er det nokså bløte bergarter. Trappene er laget i naturlige renner i berget, meislet ut og murt opp med stor grad av håndkraft. Problemet er at denne måten å bygge laksetrapp på er svært utsatt for skader fra flom og frostsprengning. Det er også en del av de gamle trappene som bare fungerer ved visse vannføringer. Det må hverken være for mye eller for lite vann for at laksen skal kunne ta seg opp trappen. For de øverste delene av vassdraget vil det derfor ta tid før laksen har kommet opp. I Unkra og Susna vil det i sene år først være ute i august at det er kommet så pass mye laks at man har noe å fiske på.

Laksetrappen i Laksforsen er helt nybygd og fungerer bra. Man har fisketeller i trappen som filmer og anslår størrelsen på hver fisk som passerer. Dessverre har fisketelleren vist seg å være noe ustabil. Det er mer krevende enn man skulle tro å få dette utstyret til å virke kontinuerlig. Om man ser hvordan det ser ut i Laksforsen når Vefsna går i flom på 1000 kubikkmeter, skjønner man bedre hvilke utfordringer man har. Da ser man ikke mye av laksetrappen når flomvannet med stokker og steiner fosser over hele berget der laksetrappen ligger. Men selv om telleren ikke virker, så går fisken opp trappen. Det er selvfølgelig artig å vite akkurat hvor mange fisker som har gått opp det siste døgnet og se om det har gått opp noen sværinger, men husk at de fisket laks i gamle dager også da man ikke visste når og hvor mange fisker som gikk opp gjennom trappen.

I Fellingforsen hadde man en velfungerende trapp på østsiden av fossen. Her har det dessverre oppstått en konflikt med grunneieren om forvaltningslaget har rett til å ha laksetrappen liggende her og en konflikt om arbeider grunneier har utført i trappen har bidratt til å ødelegge eller forbedre trappen. Situasjonen på østsiden av fossen har medført at man i 2021 utførte utbedringsarbeider i tunneltrappen på vestsiden av fossen. Dette viste seg å bli en suksess. Man hadde ikke telling gjennom hele sesongen på vestsiden, men i de ukene telleapparatet stod der, passerte 1400 fisk gjennom trappen. Men inntaket til trappen ligger så pass høyt at det ikke kommer vann i trappen om vannstanden i elva kommer under ca. 70 kubikk/s. Men når vannstanden blir så pass lav, klarer en god del av fisken å gå selve Fellingforsen for egen maskin. En annen sak er imidlertid at når elva blir liten og varm, er det lite bevegelse i fisken uansett. På ettersommeren går det meste av fisken dersom det kommer regnvær som gjør at vannstanden stiger og temperaturen går litt ned. Da kan det gå store mengder fisk i løpet av kort tid og dette er forhold da fiskerne bør komme seg i elva!

Årets gladnyhet er at man gjennom et spleiselag mellom Statskog, Miljødirektoratet, statsforvalter og kommunene klarte å finansiert reparasjon/gjenoppbygging av laksetrappen i Storforsen i Svenningdalselva. Denne trappen har vært så dårlig at det bare har vært i år der man har hatt en kombinasjon av høy vannføring og høy vanntemperatur at det i det hele tatt har kommet seg noen få lakser forbi fossen. Denne trappen er svært viktig for laksebestanden i vassdraget fordi så mye som 30 % av gyte- og oppvekstarealene befinner seg oppover i den brede og grunne Svenningdalselva. Å få gytelaksen opp Storforsen slik at dette området blir utnyttet til produksjon av lakse- og sjøørretunger, vil bidra til økt fiskemengde både i Svenningdalselva og hele Vefsna etter samløpet med denne elva.

Arbeidet med laksetrappene foretas av Vefsnlaks AS, som ble dannet av fiskerettshaverne, NJFF-foreningene og kommunene i Vefsna-regionen lenge før myndighetene besluttet at det skulle være pliktig organisering rettighetshavernepå mange måter kan ses på som forløperen til forvaltningslaget før myndighetene bestemte at det skulle være pliktig organisering av anadrome vassdrag. VeFi er veldig takknemlige for at Vefsnlaks AS har påtatt seg denne viktige og krevende oppgaven!

- Nicolai Heilemann v/VeFi.