Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Fantastisk sesong 2016

Fiskesesongen 2016 ble fantastisk og minneverdig. En spesiell sesong, med antakelig den største bestanden i Kongsfjordelva noensinne. 

Kongsfjordelva, laks, 1080.jpg

Laks Kongsfjordelva
Ssongen 2016 har gått over i historien som en av de beste noensinne i Kongsfjordelva. - Foto: BJFF Info

Mange av fiskerne i Kongsfjordelva har fagre minner fra sesongen 2016. Her skal vi presentere noen av de krystallklare fakta fra denne sesongen, med oppgang, fangst og gytebestand.

LAKSEOPPGANG 

Som tidligere sesonger ble laksen som vandret opp i elva nøye overvåket og registrert på kamerasystemet i Fjordbunnen.  Det var lav vannføring allerede fra sesongstart, og gode forhold for videoovervåking gjennom hele sesongen. Laksen kom også tidlig med mye fin laks i juni, den gode oppgangen fortsatte utover juli måned – mens det dabbet noe av mot slutten av måneden og utover august. Mellom- og storlaks kom først mens smålaksen kom litt senere i sesongen.

Hele 3290 laks vandret opp i elva, hvorav 1372 mellomlaks og 205 storlaks. Dette var en økning fra toppsesongen 2015 for mellomlaks på 72% og 59% for storlaks. Smålaks hadde derimot en nedgang på 24%. På tross av nedgang i smålaks fra i fjor, var det historisk sett også et bra smålakseår.

GYTEBESTAND

Gytefisktellingen om høsten ble også i år utført grundig og under gode forhold. Denne tellingen gjøres for å registrere bestandens størrelse og fordeling i vassdraget. Ved gytefisktellingen ble det observert 2207 laks - hvorav hele 1063 mellomlaks. For smålaks og storlaks var det overtall i hanner, mens hunnene dominerer for mellomlaksene.  Blant de store var det enkelte individer mellom 10 og opptil ca. 18 kilo, hvorav dette nesten utelukkende var hannlaks. De fleste store hunnlaksene var mellom 7 og 9 kilo. 

Gytebestanden av laks i Kongsfjordelva 2016 var dermed trolig den største gjennom tidene, og der gytebestandsmålet (GBM) for hunnlaks på 1102 kilo ble nådd med solid margin.

Om en deler vassdraget i to, ovenfor og nedenfor øverste foss, viste gytefisktellingen at for smålaks var det veldig jevnt fordelt med 49% nedenfor fossen  52% overfor. For mellom- og storlaks var det større andel nedenfor fossen med 57% mellomlaks og 66% storlaks. Andelen laks i Geatnja utgjorde 15 % for smålaks, 17 % for mellomlaks og 8% av den totale bestanden der var storlaks. Geatnja ble tydelig skadelidende ved den lave vannføringen, der ble elva tidlig tilnærmet tørrlagt og gjorde den tradisjonelle oppvandringen vanskelig. 

Fiske Kongsfjordelva flom

Fisket og fangst

Lakseoppgangen var altså formidabel – men hvor mange av de som kom opp ble fanget? Dette er data om avlivet og gjenutsatt laks, kjønnsfordelingen og andelen sportsfisket beskattet fra den totale bestanden. Enda engang må vi berømme fiskerne som har levert inn fangstoppgavene. Gode oppgaver med grunnleggende informasjon om fiskens lengde, vekt, kjønn, redskap, fiskeplass og om den er gjenutsatt. Dette er avgjørende for å gjøre beregningene om fiske og fangst. Fiskerne i Kongsfjordelva er dyktige og pliktoppfyllende, de rapporterer, det er bare et par prosent som mangler. og de aller fleste har på eksemplarisk vis fylt ut både de viktigste data er fiskens størrelse (vekt) og om den er sluppet fri eller havnet på middagsbordet.

Som vi viste sist så har det aldri før blitt registrert så mange laks vandret opp i Kongsfjordelva. Det var altså mye laks å fiske på – og da særlig mye fin mellomlaks på 4 til 6 kilo. Fangstene sier det samme - en formidabel sesong for mellomlaks, og også godt med både små- og storlaks.

Fiskere fra både fjern og nær opplevde fine dager ved elva og fangsten ble rekordhøy med 1539 laks og totalvekt på over 5,2 tonn for hele sesongen. Av dette ble det gjenutsatt 290 smålaks (36%), 319 mellomlaks (50%) og 71 storlaks (65%). Fisket var godt stort sett gjennom hele sesongen. 

Økningen er på over 1,2 tonn (31 %) sammenlignet med tidligere rekord fra 2015-sesongen. I antall var derimot økningen på kun 18 fisk (1%). Dette henger sammen med at det var en nedgang i fangstene av smålaks på 312 fisk (28 %), mens en økning av mellomlaks på 281 laks (80%) og 49 storlaks (80%) – og gjorde dermed solid økning på fangsten basert på vekt. 

Smålaks hadde en snittvekt på drøye 1,7 kilo, mellomlaks 4,6 mens storlaks 8,6 og 8,2 for henholdsvis hunn- og hannlaks.

Beskatning

Bruker vi tallene (antall) fra registrert oppgang, altså total bestand, og avlivet fangst kan man regne ut beskatningen fra sportsfisket. Selv om fangsten i år var rekordhøy, ser en at uttaket er betydelig lavere enn fra toppsesonger for 8-10 år siden. Det ser ut til at kvoter og at fiskere skjermer stor fisk ved praktisering av gjenutsetting og det har effekt. 

Om en summerer opp, lakseoppgang og avlivet fangst ser en at beskatningen fra sportsfisket var 26% for all fisk, og var høyest for smålaks med 30% og lavest for storlaks med 19%. Uten at fisk hadde blitt gjenutsatt kunne beskatningen vært 47%, der storlaksen hadde blitt beskattet med 54%. 

Alt tyder på at det er svært få laks som tar store skader, eller dør som følge av gjenutsetting i Kongsfjordelva, og F&S er utvilsomt en stor og viktig bidragsyter til å få volum på gytebestanden, særlig av mellom- og storlaks. Det er bare å rose ansvarsbevisste fiskere som erkjenner at bestanden er sårbar for overbeskatning.

Etterord for sesongen 2016

De fleste som slengte snøre over Kongsfjordelva denne sesongen er nok enig om at sesongen ble spesiell. Alle fikk laks (nesten alle ihvertfall) og det var laks overalt. Fangsten stor, oppgangen stor - helt klart en rekordsessong. Likevel så i antall ble kun forskjellen mellom denne og 2015- sesongen kun 18 flere laks...!