Markfiske i Lygna
Markfiske er effektivt i Lygna når laksen trekker opp på stor og brun elv.
Sportsfiske/Inspirasjon

Renessanse- elvene

Laksefiske er «flakse-fiske» sies det. Det er nok noe i det, men laksefiske på Sørlandet handler også mye om å treffe god vannføring, ha lokalkunnskap og å velge rett fiskeredskap. Vi besøkte Lygna og Audna og fikk oppleve laksefiske på sitt beste.

Paal
onsdag 02.mars 2016 / 14:33

‑ Nok vann er det i hvert fall...

Fiskekompis Tor Arne ser ut bilvinduet i det vi kjører sakte langs de flomstore breddene av Lygna i slutten av august. På vei fra hotellet i Lyngdal og opp til Kvåsfossen ser vi to fiskere. Det er ikke mange til tross for at klokken er syv en torsdag morgen, uværet er i ferd med å klarne opp og erfaring tilsier at det skal være gode muligheter til å få fisk på synkende elv.

På anleggsplassen foran det nye Sørnorske Laksesenteret står morgenens guide og venter på oss.

– Det er nok litt for mye vann for ideelle fiskeforhold, men det er absolutt ikke den verste dagen i sesongen dere har truffet, sier Arnulf Helle.

25 laksebestander var utdødd i Agderfylkene

En røslig sørlending med gliset på lur. Det er en grunn til at akkurat han er tilstede. Vi skal prøve oss på den nye lakseførende strekningen ovenfor Kvåsfossen. Fossen har historisk sett vært siste skanse for laksen i Lygna, både før den originale laksestammen døde ut og etter kalkingen som startet i 1991. Med den nye trappen kan laksen nå vandre videre til innsjøen Lygne. Fisket på strekningen har kun vært åpent noen uker, men det har fortsatt ikke blitt fanget fisk her. Arnulf er grunneier ovenfor Kvåsfossen og skal vise hvor han tror fisken kan bite.       

 

Lygna er blitt en populær elv blant de lokale sportsfiskerne.
Lygna er blitt en populær elv blant de lokale sportsfiskerne.

Nål i høystakken

– Det er jo ikke lett å vite. Det har gått opp cirka 400 fisk så langt i år, og den har 30 kilometer med elv å fordele seg på ovenfor fossen. Men det er en rekke fine høler og strekker rett ovenfor Kvåsfossen her, jeg mistet en der i går og så mange vak, sier han.

Det gir inspirasjon og tro på at vi kan være med på å fange den første historiske laksen på dette strekket, men det blir som å finne nålen i høystakken. Lygna fra Lygnafjorden og opp til Kvåsfossen er derimot godt kjent blant sørlandsfiskere for å være god.

Den var tidligere mest kjent som en bra sjøørretelv, og sammen med Mandalselva den beste på Sørlandet. Siden årtusenskiftet har laksestammen tatt seg opp og sjøørreten gått noe tilbake. Laksefangstene har de siste årene ligget mellom 1 500 til 3 100 kilo, mens fangsten av sjøørret har ligget mellom 200 til 500 kilo årlig. Den største laksen på Sørlandet i nyere tid ble også tatt på flue i Lygna i august 2008. En real kubbe på 17,6 kilo.

– Her prøver vi oss, det var her jeg mistet fisken i går på sluk, sier Arnulf.

Vi har akkurat spasert over et jorde og trampet oss en sti gjennom høyt gress ned mot elvekanten. De bratte fjellhamrene som rammer inn Lyngdalen setter skygger over det vakre landskapet. Morgensolen bader i det duggfriske gresset. Det er et lite eventyr i seg selv å stå her alene og vite at vi kan få den første av forhåpentligvis mange lakser som skal denne veien.

 

Sur fødestue?

– Det er nok ikke så mange som har prøvd seg her oppe siden fisket her åpnet denne sesongen, men det blir spennende å se hvordan laksetrappa i Kvåsfossen fungerer og tidsperspektivet på etablering av laks og sjøørret oppstrøms Kvåsfossen, sier leder i Lygna Elveeierlag II, Rune Eikeland.

Han er primus motor for det nye strekket som er åpnet for laksen. Eikeland er likevel skeptisk i forhold til vannkvaliteten på strekket, som fortsatt er for sur ifølge rapport på effektkontroll ved kalking av Lynga.

– Kalkingsdosereren på Rossevatn, helt øverst i vassdraget, har ikke vært i drift de siste årene. Vannkvaliteten er derfor ikke god nok for gyting ovenfor Kvåsfossen. Det er heller ingen konkrete planer om å starte kalkingen igjen for å forbedre vannkvaliteten i denne delen av elva. Det blir en sak som elveeierlaget må ta opp med kommunen, fylkesmannen og Lygne Grunneigarlag etter hvert, sier Eikeland

Bakgrunnen for kalkstansen i øvre deler av Lygna er ifølge Eikeland store mengder avleiring av kalk i Rossevatn og overbefolkning av ørret i Lygnevannet, hvor det nå drives rusefiske.

– Å sette i gang igjen kalking for laks er et litt ømt tema for innlandsfisket, konstaterer Eikeland.

 

Lynga leverte vareene på slutten av sesongen 2015.
Lynga leverte vareene på slutten av sesongen 2015.

Markføre

Vi har fisket over noen flotte høler og brukt morgentimene ovenfor Kvåsfossen da vi innser at det etter hvert er mer en estetisk fornøyelse enn adrenalin å fiske på de 400 laksene som har gått opp trappen denne sesongen. Både flue, spinner, sluk og mark har vært i vannet, men ingen laksehugg.

Vi bestemmer oss for å prøve nedstrøms Kvåsfoss. Noen kast senere sitter en 6,5 kilos flott og nygått lygnalaks på kroken. Med fantastisk kondisjon og form, er det liten tvil om fisken er på plass. Siste høl før Kvåsfossen er likevel ikke noen lett fiskeplass, med rufsete bunnforhold og vanskelig strøm, så Arnulf guider oss ned til Node-hølen og peker på strømkanter og vakende fisk. Forbi oss sykler en 90 år gammel laksefisker med stanga på bagasjebrettet.

20 bestander var påvirket i Agderfylkene

– Han fisker her fast hver morgen, ved den steinen der nede, smiler Arnulf som må legge veien videre med dagens gjøremål. Fra nå må vi knekke koden på egen hånd. Det skal ikke bli alt for vanskelig.  

Nodehølen dannes av en markant knekk i elva like ved Øyna Camping ved Kvås. En karakteristisk laksehøl med en brekkant som første stoppested for laksen. Vi fisker over, men det er lite reaksjon på flue og sluk. Det humus-fargede flomvannet tilsier bytte av utstyr. Ingenting slår en nedblyet rigg med meitemark på slikt føre. Det tar 40 gram bly, en duggmark og fem minutter før første smålaks er fanget og sluppet ut. To kast til og det hugger på en 2,5 kilos.

 

Lygna renner gjennom kulturlandskap som byr på flotte naturopplevelser.
Lygna renner gjennom kulturlandskap som byr på flotte naturopplevelser.

– Det er jo vanvittig hvordan det biter, og om du slår til raskt, så rekker ikke fisken å svelge på mark. De sitter alle ytterst i munnviken, sier fiskekompis Tor Arne.

Dagskvoten på to fisk per mann er ikke ønskelig å fylle med et slikt fiske, og når andre fiskere kommer til, flytter vi oss nedover elven til Vegge. Noen frustrerte fluefiskere sitter i en fiskebu og sutrer litt over for mye vann. Vi tusler opp til Mehølen. I løpet av de neste timene sitter fem lakser til på kroken. Smålaks og mellomlaks.

– Dette er nesten det råeste jeg har opplevd av laksefiske i Norge, det er litt virkelighetsfjernt, sier kompanjongen min.

Vi pendler litt opp og ned elva de siste timene før mørket faller på, og får to fisk til på mark. 10 på en dag. De fleste blanke og fine, en farget hake. Vi konkluderer med at Lygna er en lettlest, tilgjengelig og utrolig morsom elv – og at vi kanskje har hatt en god porsjon flaks.

 

Flueelva

Men det er ikke med rent lite selvtillit vi kaster ut i Gaupe-hølen i Audna morgenen etter. Vi har kun flyttet oss noe skarve kilometer i luftlinje, og vannforholdene er de samme. Audna er likevel en elv med litt annerledes karakteristikk enn Lygna.

Der Lygna er preget av mange stopphøler og små fosser og stryk, er Audna rolig fra munningen og opp til Melhusfossen. Her er det privat grunneierfiske fra den ene siden og mulighet for å kjøpe kort på andre siden. Dette er betraktet som den beste fiskeplassen i Audna av mange, men ovenfor finner du flere lange og rolige strekker brutt av enkelte fosser. Med andre ord en godt egnet flueelv.

Audna var i 1985 den første av Sørlandselvene som ble fullkalket og fikk reetablert en laksebestand. Laksen går fra sjøen og 35 kilometer opp til Ytre Øydnevann. Det er mye smålaks her, men det hender noen lurer lurer en rugg. Vi står og diskuterer egnet fiskeutstyr, da dansken som har klamret seg til en stein nedenfor oss, spretter til.  

– Audna er ikke så godt kjent blant dansker, men den er ideell for oss. Vi bruker bare to timer opp på båt og det er enkel tilgjengelighet på fisket. De fleste danskene reiser til Mandalselva, den er godt kjent i Danmark, sier Emil Nøhr fra Selgebo og putter en kilosfisk i veska.   

 

Det var litt høy vannstand for fluefiske i Audna i september 2015.
Det var litt høy vannstand for fluefiske i Audna i september 2015.

Centimetermål

Vi har bare en formiddag i Audna og kan ikke klage på ikke at fisken ikke biter når alle rundt oss får fisk. Slanke og lange fisker. Den spesielle genetikken og tilpasningsformen har gjort sitt til at laks ble målt i centimeter og ikke kilo før i tiden.

Man kan likevel ikke måle fisk i vannet, så siste stopp blir hølen ovenfor Melhusfossen. Det grunne og rolige elvestrekke foran oss koker bokstavelig av fisk. På et tidspunkt ser vi tre smålaks i været samtidig. Det må være oppgang, men våre kroker virker den allergisk mot. En skjeggete fluefisker klør seg litt i hodet og ser på.

– Kanskje det er bedre å gå litt lengre opp for å få langsommere drag på snøret?

Selv har Vegard Øksendal fylt dagskvoten på to fisk i løpet av noen få timer på samme sted. Vi prøver tipset hans, men det må være karma som slår tilbake. Eller oppbrukt lakseflaks.

– Jeg har ikke fisket i Audna så mye, men det er utrolig at jeg ikke tar turen oftere. Det er vakkert her og resultatet av kalkingen er stort. Jeg har fisket i sørlandselvene siden 95´, mest i Mandalselva, og det som skjer nå er en fornøyelse, sier han før vi får fluen som fanget dagens fisk som plaster på såret.

Den blir det eneste vi tar med hjem fra Audna, men den skal også tilbake en dag.

 

Melhusfossen er en av de mest populære fiskeplassene i Audna.
Melhusfossen er en av de mest populære fiskeplassene i Audna.