Laksefiske i Audna
Laksen i Audna er avhengig av fortsatt kalking.
Elveside/Kalking

Nytt anlegg gir bedre vannkvalitet i hele elva

I fjor høst sto et nytt kalkingsanlegg i Audna klart, og så langt ser det ut til å fungere bra. Dette anlegget vil sørge for god vannkvalitet på hele den øverste delen av lakseførende strekning.

Paal

Av Birgit Solberg, kalkingsansvarlig, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Audna var den første elva i Norge som ble fullkalket, og kalkingsstrategien i vassdraget har vært mer eller mindre uforandret siden oppstarten i 1985. Kalkingen har helt klart hatt en positiv effekt på livet i elva, og både laks og bunndyr ser ut til å trives. I høst ble det også for første gang påvist reproduksjon hos elvemuslingen som ble satt ut i 1991, i et forsøk på å reetablere en bestand i vassdraget. Likevel har ikke den opprinnelige kalkingsstrategien vært i stand til å sikre god vannkvalitet på hele elvestrekningen.

Hvordan kalker man en flomelv som Audna?

Da kalkingen kom i gang var det et mål å få plassert kalkingsanleggene høyt i vassdraget, slik at mest mulig av elvestrekningen ble kalket. I Audna ble det øverste anlegget plassert mellom de to Øydnavatnene. Dette anlegget kunne ikke håndtere alt vannet som tilføres nedover i elva, så det ble også plassert et anlegg ved Tryland, omtrent halvveis til utløpet. Tanken var at det øverste anlegget skulle kalke opp Øydnavatnet, som så skulle tilføre vann med jevnt høy pH til elva nedenfor. Anlegget ved Tryland skulle justere for tilførselen fra sidefeltene nedover i vassdraget. Strategien har fungert bra fra Tryland og ned, men de øverste 11 kilometerne har ikke vært like enkle å håndtere.

Ved normale vannføringsforhold har kalkingen fungert bra. Problemet oppstår når det kommer store nedbørsmengder. Innsjøer har en dempende effekt på vannføringen i elver. Når man øker kalkdosen ved det øverste anlegget vil det ta tid før dette vannet renner ut i elva. Det betyr at ved store nedbørsmengder vil vannføringen i de små sidebekkene øke raskt og bidra med surt vann i hovedelva, mens kalket vann fra Øydnavatnet bruker lenger tid på å komme ut i elva. Da blir det en periode på starten av hver flom der det sure vannet fra sidebekkene dominerer, og man får dårlig vannkvalitet. I 2014 ble det plassert ut en pH-logger på den øvre strekningen i Audna. Loggeren viste tydelig det man hadde mistenkt: at vannkvaliteten ikke var god nok med daværende kalkingsstrategi. Det ble da vedtatt å bygge et anlegg ved utløpet av Ytre Øydnavatnet.

 

Audna. De røde ringene viser plassering av de gamle anleggene, mens den blå ringen viser hvor det nye anlegget står.
Audna. De røde ringene viser plassering av de gamle anleggene, mens den blå ringen viser hvor det nye anlegget står.

Nytt anlegg står nå klart

Det nye anlegget sto ferdig høsten 2016, og er i full sving. Det meste på anlegget er splitter nytt, men selve siloen er gjenbruk fra en gammel nedlagt doserer i Mandalsvassdraget. Anlegget er styrt av vannføring og oppstrøms pH. En pH-måler lengre ned i elva gir fasit på om det er dosert riktig kalkmengde. For å ta høyde for at sidebekkene responderer raskere på flom enn innsjøen, brukes et vannføringssignal fra en av sidebekkene som renner ut rett nedenfor anlegget.

Når vannføringen øker i bekken blir kalkdosen økt på anlegget, og dermed får man tatt høyde for det sure vannet som blir tilført i starten av flommen. Hvor godt anlegget fungerer får vi ikke endelig svar på før vi har hatt noen skikkelige flommer, men til nå ser det ut til at vannkvaliteten holder mål nedenfor det nye anlegget. Dermed er de øverste 11 kilometerne ivaretatt, og vil gi bedre overlevelse for laks, sjøørret, elvemusling og andre arter.

Flere gode ting er på gang i Audna

Det nye anlegget vil gi et viktig løft for elva, men det er også flere temaer å ta tak i i dette vassdraget. Det er blant annet bevilget penger til å kalke Erseidbekken, et av de største sidevassdragene i elva. Dette vil sikre ekstra gyte- og oppvekstområder for laksen, men vil også minske problemer med giftige blandsoner som oppstår når kalket vann møter surt vann fra sidebekker. Planlegging av kalkingen vil gå i gang i 2017. I tillegg er det også planer om å forbedre de fysiske forholdene på den kanaliserte strekningen i elva. Det er omtrent 3 km med elvestrekning som ble rettet ut på 80-tallet. Denne strekningen er i dag homogen, steril, og generelt lite interessant for fisk. Kanaliseringen øker sannsynligvis også massetransporten nedover i elva. Ved å legge ut store steinblokker på denne strekningen er håpet at det vil bli mer variert vannstrøm og bunnsubstrat, og dermed mer verdifulle leveområder for fisk.