Lakefisker i båt
Noen steder er det fint å ro etter laksen. Spesielt når det er høy vannstand og vanskelig å gå og kaste langs bredden. Her fra Bolstadelva.
Sportsfiske/Inspirasjon

Slik blir du en bedre laksefisker

For å bli en god laksefisker gjelder det å skjønne hvordan laksen fungerer i sitt naturlige miljø, vite noe om hva fisken sanser og hva slags faktorer som påvirker fisken og fisket.

Paal

Hva er det så som utløser huggreaksjonen hos laksen? Agnets hastighet, form og størrelse, enten vi fisker med mark, sluk eller flue, har utvilsomt mye å si. Selv om laksen ikke tar til seg føde i elva, er den nysgjerrig og bruker munnen når ting skal undersøkes. Noen ganger, særlig ved repeterende kast mot en standplass der laksen står, kan rein irritasjon i kombinasjon med revirhevding utløse hugget. I disse tilfellene kommer det ofte hardt og kontant.

Laksen hører og ser godt. Det følsomme sidelinjeorganet understøtter hørselen, og registrerer hver minste bevegelse. Av og til kan laksen jage over forbausende lange avstander før de omsider slår kjevene rundt agnet, en adferd som er umulig uten velutviklede sanser. Andre ganger rømmer laksen standplassen selv av den minste flue, mens den i andre situasjoner knapt affiseres av store, fargerike agn, som nærmest glir over ryggen på den. Som en generell regel lønner det seg alltid å opptre som om laksen er meget sky.

Biteperioder

Du har sikkert sett huggtabeller bassert på blant annet tidevann, værtrykk og månefaser, som forteller oss når laksen biter. Tabellene har både sine tilhengere og skeptikere, men hva vi enn måtte mene har laksen utvilsomt perioder der den er på hugget. Står du ved en elv som tilsynelatende virker ”død”, kan laksen plutselig begynne å hoppe på ulike steder. Dette kan ha med ny oppgang av laks fra havet å gjøre. Laks som har stått en stund i elva vil da hevde revir og vise økt aktivitet og markering. Dette kan ofte være gode fiskeperioder.

Mens ørreten gjerne biter på redskap til faste tider på døgnet, kan laksen ta til alle døgnets tider. Noen laksefiskere erfarer at fisket ofte er godt tidlig på morgenen, men forklaringen kan selvsagt være at hølene har fått ligge i fred i mange timer. Morgenfugler har definitivt størst mulighet for å sikre seg drømmefisken. Også formiddagstimene og ikke minst de lyse sommernettene regnes som gode fisketider.

Temperatur i vann og luft

Ulike laksebestander har sine trivselstemperaturer der de er på sitt mest aktive. Dette varierer fra elv til elv og hvor i landet du befinner deg. Det er det viktig å ha med seg en gradestokk for å måle vanntemperaturen i nærheten av fiskeplassen du har valgt. Som en tommelfingerregel er laksens aktivitetsnivå høyt mellom 10 og 15 grader. Stigende temperatur opp til et vist nivå gir normalt godt fiske. Synkende temperatur roer laksen og gjør den mindre bitevillig og aktiv. Fisket er også ofte bedre når lufttemperaturen er høyere enn vanntemperaturen.

Elva stiger og synker

En laks merker raskt en endring i vannstanden, det følsomme sidelinjeorganet sørger for det, og mange laksefiskere erfarer at dette virker inn på laksens bitehumør. Hva som er best er det mange meninger om, men generelt skal du legge ned mye fisketid når elva stiger langsomt. Det er viktig å huske på at endringene i strømhastigheten vil få laksen til å bevege seg og søke nye standplasser. En stigning på 10-15 cm., også kalt ”The golden moment”, er et begrep i elvefisket etter laks. Mange storlakser har blitt fanget nettopp under slike forhold.

Sikten i vannet påvirkes også av at elva stiger, dette gjelder både for breelver og elver som får vann tilført av omkringliggende sideelver og nedslagsfelt. Dårligere sikt gir nesten alltid et dårligere fiske, så når elva stiger raskt vil partikkelinnholdet legge en demper på laksens bitevilje. Etter en vannstandsøkning, når elva stabiliserer seg og klarner opp, vil fisket igjen bli godt.

 

En flott laks fra Vosso. Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen
En flott laks fra Vosso. Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

Standplasser

I en kald elv vil laksen søke standplasser i rolige bakvann og elveloner for å forbruke minimalt med energi. En fisk er en såkalt vekselvarm organisme. I kaldt vann synker kroppstemperaturen og aktivitetsnivået senkes betraktelig.

Ved høye temperaturer skal du lete laksen i mer strømsatte områder, men selv her finner den standplasser bak store steiner og i overganger mellom grunt og dypt vann. I en varm elv er laksen helt avhengig av å finne oksygenrikt vann, gjerne grunne partier med middels rask strøm og riflet overflate for bedre skjul.

I grunne elver er dyprennene eller dyprennenes kanter opplagte plasser å prøve. I dype elver er det vanlig å finne laksen nærmere land, gjerne i nærheten av berg og overheng. Strømkanter, sømmer mellom strømmer, stille bakvann i utkanten av hardere strøm, fossehøler og brekk er generelt gode fiskeplasser. Husk også på at overflatestrømmen alltid er hardere enn strømmen langs bunnen. Laksen kan faktisk innta standplasser i forbausende hard strøm, så lenge den finner tilstrekkelig dyp og lavere hastighet på vannet langs bunnen.