Driftsplan for Stryneelva
Innledning
Kartet nedanfor er henta frå lakseregisteret til Miljødirektoratet. Det markerte området viser driftsplanområdet.
Ja. Renn ut i den nasjonale laksefjorden Nordfjord.
I Stryneelva er det satt ned ei driftsplangruppe beståande av soneansvarlege. Gruppa rapporterer til styret i elveeigarlaget. I dei seinare åra har styret tatt over arbeidet med driftsplanen.
Stryn elveeigarlag representerer alle fiskerettshavarar og har det lokale forvaltningsansvaret for Stryneelva og har avtale med grunneigarlaga for Nedrefloen og Strynevatnet om overordna forvaltningsansvar for heile vassdraget.
Status og bakgrunn
Kvalitetsnormstatus
Strynselva
- Nasjonalt laksevassdrag
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen
2023
| Kvalitetsnormvurdering | Svært dårlig | |
| Delnorm Genetisk integritet | Svært dårlig | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | Moderat | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 96% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 69% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 24% | siste fem år |
| Overbeskatning 2022 | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. | |
| Mål nådd | ||
Stryneelva er freda i verneplan IV. Bildet under er hentet fra NVE atlas og gir ein oversikt over reguleringar (overføringer). For en mer detaljert oversikt, kan NVE-Atlas åpnes.
Ei prosjektgruppe under Nordisk Ministerråd konkluderte i 1991 med at Strynevassdraget var eit av dei mest verneverdige i Norden. Elva blei varig verna som del av Breheimen/Stryn, gjennom Verneplan IV for vassdrag, ved stortingsbehandlinga i 1993 etter lang strid mellom ulike interessegrupper.
Visjon og mål
Stryneelva skal utviklast slik at det er sjølvproduserande bestandar av laks og sjøaure som sikrar haustbart overskot. Næringa og sportsfisket skal utviklast slik at elva på nytt blir kjent som storlakselv med ein solid sjøaurestamme, og som gir økonomisk vekst for grunneigarane.
Fisketilbod og fiskereglar
Fritidsfiske
Tilby eit variert fiske til sportsfiskarar gjennom ulike utleigeformer, frå fiskekort på ½ døgn basis til vekesleige.
Opplysningar om fiskemoglegheiter og fiskereglar skal gis slik at elva blir lett tilgjengeleg, både for lokale og tilreisande fiskarar.
Det skal gis god informasjon om elva si særskilde ufordringar og bakgrunnen for strenge fiskereglar.
Elva skal vere ryddig og tilgjengelig. Dette gjerast gjennom reinhald og godt vedlikehald av plattingar, bruer og fiskebuer langs elv.
Biologi
Berekraftige fiskereglar for Stryneelva utarbeidast årleg, slik at primærmålet for nok gytefisk (GBM), og dermed nok yngelproduksjon blir tatt vare på. Dette evaluerast gjennom årleg gytefisktelling og ungfiskundersøkingar.
Fisket skal vere skånsamt og skada fisk skal ikkje gjenutsettast. Dette regulerast gjennom fiskereglar.
Genetisk integritet til laksen i elva skal tas vare på. All oppdrettslaks skal difor avlivast.
Næringsutvikling
Aktiv og diversifisert organisering av fiskeutleige som inkluderer verdiskaping innan guiding/instruksjon og opphald, vil auke elva sin næringsverdi.
Inntekter frå fisket skal sikre forsvarleg drift av elveeigarlaget
Rekrutteringstiltak skal gjennomførast. Det er viktig at ungdom får fiske i elva for ein rimeleg kostnad.
Kontroll og overvåking
Fritidsfiske
Fiskeoppsynet for elva skal rettleie og informere fiskarar om fiskereglar, oppdrettslaksidentifisering og informere om korrekt framferd ved gjenutsetting av laks og sjøaure.
Oppsynet skal overvåke at fiskeavgift og fiskekort er i orden og at fiskereglane er kjende og vert følgd.
Alle tilreisande fiskarar skal vere pålagde å desinfisere vadarar og fiskeutstyr.
All fisk skal rapporterast fortløpande.
Reaksjonar på brot på fiskereglar skal vere effektive og kunngjort før sesongstart.
Biologi
Fangstrapport skal vere tilgjengeleg både for fiskarar, rettshavarar og offentleg myndigheit.
Forbetre organiseringa av skjellprøver frå laks og søaurefiske.
Utarbeide reglar for masseuttak og andre inngrep i og rundt elva som kan føre til forverra kår for gyting og yngeloppvekst.
Føremålstenelege tal på desinfiseringsstasjonar (2-5) for fiskeutstyr etablerast mot Gyrodactylus salaris.
Næringsutvikling
Oppsynet skal ha myndigheit over heile vassdraget (Stryneelva, Nedrefloen og Strynevatnet).
Kultivering
Biologi
Elveeigarlaget vil nytte etablert måltal for gytebestand (GBM) av laks som grunnlag for fiskereglar, hausting og kvotar. Den låge måloppnåinga for GBM dei siste åra gjer at elveeigarlaget vil legge "føre var" prinsippet til grunn for desse.
Ein vil fortsette arbeidet med tiltak som forbetrar yngeloppvekst i sidebekkar og løker langs Stryneelva.
Nødvendige habitattiltak skal utførast etter kartlegging av både sidebekkar og hovedelv.
Kantvegetasjonen skal takast vare på og eventuelt reetablerast både i sidebekkar og hovedelv.
Etablere eit samarbeid med grunneigarlaga for Nerfloen og Strynsvatnet (Nedrefloen grunneigarlag, Strynsvatn grunneigarlag og Oppstryn grunneigarlag) for å redusere røyebetstanden i desse områda.
Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.
Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:
- 1. Regulering av fisket
- 2. Bestandsovervåkning
- 3. Fangststatistikk og rapportering
- 4. Fiskeoppsyn
- 5. Smitteforebyggende tiltak
- 6. Kultiveringstiltak
- 7. Informasjon
I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer
- 8. Forvaltningens årshjul
- 9. Møter og arrangement