Kunnskapsbasert lokal forvaltning KLAFF 2017-2023
Auka kunnskap omkring utfordringar for laks og sjøaure frå Strynevassdraget slik at ein kan gjennomføre meir retta tiltak med høgare presisjon, og med fokus på oppvekst- og gyteforhold, beskatning og samhandling med oppdrettaktivitetar"
Kunnskapsløft for sjøaure og laks i Strynsvassdraget-kunnskapsbasert lokal forvaltning 2017-2022
Samarbeidsprosjekt mellom Stryn Elveeigarlag, K. Strømmen Lakseoppdrett AS, Nordfjord Laks AS, Marien Harvest Norway AS, Nordfjord Forsøksstasjon AS, Selstad AS, Coast Seafood AS,NTNU, NINA, UNIMiljø, INAQ AS og NMBU.Hovedmål
Delmål
Fastslå yngel- og ungfiskproduksjon gjennom etablering av fast stasjonsnett for
tetthetsestimat i hovedvassdrag og sidebekkar.
Kartlegge vandringsmønsteret til laksesmolt frå Strynsvassdraget ut til kysten over tre
sesongar; når er den ute med lusa og når bør oppdrettarane ha lågast mogleg lusenivå?
Kartlegge vandringsmønster til sjøaure av ulik storleik frå Strynsvassdraget, i vassdraget, mellom vassdrag og i marint miljø
o Etablere kunnskap om korleis auresmolten oppfører seg rett etter utvandring
og dei neste 9 månader og korleis vaksen sjøaure opptrer i rom og tid over ein,periode på >24 måneder
Modellere smittepress av lakselus i forhold til laks og sjøaure opp mot oppholdsdyp,
salinitet, temperatur og arealbruk.
Etablere kunnskap om når det bør vere minimalt med infektive lakseluslarver i
Nordfjord med tanke på å redusere negative effekter på laks og sjøaure frå
Strynsvassdraget.
Genetiske analyser av sjøaure; bestandsstorleik og slektskap med sjøaure frå andre
vassdrag i fjordsystemet.
Kartlegge vandringsmønster til nygått laks og korleis den nytter elv og innsjø i vassdraget
fram til gyting.
Dokumentere atferd og overleving hos vinterstøingar av laks fra Strynsvassdraget og
tallfeste betydninga denne livshistoriestrategien har for auka snittvekt,
gytemålsoppnåing og robustheit mot luseinfeksjon
Styrke samarbeidet mellom villfiskinteresser, forskningsmiljø og oppdrettsnæringa ved
å etablere en kunnskapsbasert dialog mellom aktørane.
Prosjektet søker økonomisk støtte frå stjatsforvaltar og oppdrettsnæringa kvart år. Avhengig av storleiken på støtta vil styret for prosjektet prioritere dei ulike delprosjekta