Fiskeriministeren vedtok 4.februar fargene for trafikklyssystemet for oppdrett. Fargesettingen ga to røde, to gule og ni grønne soner. Ekspertgruppa som ga råd til fiskeriministeren, hadde på sin side konkludert med tre røde, tre gule og syv grønne vurderinger.
Modellene til forskerne viser en entydig rød sone i Hardanger, med unntak av to områder i 2019. Da velger fiskeriministeren å sette hele sone 3 i gult, av hensyn til "andre sammfunnsmessige forhold".
To oppdrettssoner i rødt, men Hardangerfjorden slipper nedtak. Fiskeriministeren lytter ikke til ekspertgruppen.
Den nye fiskeriministeren skal fastsette trafikklyset for oppdrettsindustrien for neste toårsperiode. Normal saksgang om oppdrettsvekst ville involvert Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet, men disse blir ikke spurt om råd før fiskeriministeren avgjør hvor det blir vekst.
Bondelaget, Norsk Friluftsliv, ReddVillaksen, Norges Jeger- og fiskerforbund, Norske Lakseelver og Naturvernforbundet krever strengere laksefiskeregler i sjø i et brev til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
I den lakseførende delen av vassdraget oppstrøms Skotfoss finnes det i dag 12 registrerte fiskearter.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.