Skjellprøver gir svært mye informasjon med liten arbeidsmengde. Prøvene er også viktige selv om de ikke umiddelbart analyseres. Prøvematerialet danner et arkiv over fiskens historie. Dette kan vise seg å bli viktig opp mot endringer i fremtiden, for eksempel genetisk forurensning av oppdrettslaks eller forandringer i livssyklus.
Beste undersøkelse for beregnet oppnåelse av gytebestandsmål. Egner seg godt i klare små og mellomstore elver. Metodikken er såpass krevende at vi anbefaler at undersøkelsen gjøres av kvalifiserte fagfolk. Likevel presenteres en oppsummering her, slik at det blir lettere å bestille gode undersøkelser, og at det er mer givende å delta som hjelpere i undersøkelsen.
Siden Sjømat Norge lanserte sin nullvisjon for rømming i 2011, har det offisielt rømt over 1,6 millioner laks fra de åpne merdene langs kysten. Mørketallene er store.
Utlegg av gytegrus er et vanlig tiltak i mange elver. Ny forskning viser at egnede gyteområder bør ha ca 20% grus. Over dette flater effekten ut, og blir andelen over 40% synker produksjonverdien av området.
I går ble en syk laks funnet i Sandvikselva utenfor Oslo. Fisken hadde store hudforandringer og sår på hodet og under buken. Den ble avlivet og Brit Tørud ved Veterinærinstituttet ventet tidligere i dag å få fisken inn for undersøkelser og prøvetakinger.
En fin samling videoer om forskjellige tiltak i ørretbekker. Lagd av danskene i DTU Aqua.
Et åpent vassdrag kan igjen bli habitat og vandringsvei for fisk. Dette vil som regel medføre en betydelig bedring av økologisk tilstand og minske flomfare.