I dag kom 2023-tallene for sportsfiske etter laks i elv. Dermed er det offisielt den dårligste sesongen noensinne.
Er ditt forvaltningslag i ferd med å opprette en driftsplan, eller oppdatere den eksisterende? Da kan dette være nyttig lesestoff. En god handlingsplan legger grunnlaget for vellykket lokal forvaltning. Med dette i tankene har vi i samråd med forskere, feltbiologer og lokale elveforvaltere utarbeidet en anbefaling til innhold i driftsplanens handlingsplan. Forslagene som presenteres oppfyller samlet sett lovkravene, gir godt kunnskapsgrunnlag for viktige beslutninger i den daglige driften av vassdraget.
Utlegg av gytegrus er et vanlig tiltak i mange elver. Ny forskning viser at egnede gyteområder bør ha ca 20% grus. Over dette flater effekten ut, og blir andelen over 40% synker produksjonverdien av området.
I underkant av 100 000 sportsfiskere dro på land 98 421 laks i elvene og rundt 850 sjølaksefiskere tok 73 000 laks i garn og not. Tallene kunne vært høyere dersom ikke lakselusa hadde redusert lakseinnsiget med 50 000 laks.
Bjerkreimselva har vært kalket siden 1996. Fra 1998 kom det en eksplosjonsartet utvikling som brakte elva opp til nivået fra gamle dager. Vi har tatt en prat med Torill D. Gjedrem, daglig leder i Bjerkreim elveeigarlag SA.
Laksefiske er «flakse-fiske» sies det. Det er nok noe i det, men laksefiske på Sørlandet handler også mye om å treffe god vannføring, ha lokalkunnskap og å velge rett fiskeredskap. Vi besøkte Lygna og Audna og fikk oppleve laksefiske på sitt beste.
På 80-tallet var flere av laksestammene utryddet på Sørlandet, men kalking og utslippsreduksjoner har snudd den sure trenden. Nå er «den blide laksefisker» igjen å finne langs sørlandselvene.
Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag.