I 2020 ble Stjørdalskortet innført. Midlene herfra skal utelukkende gå til kultiveringstiltak i Stjørdalsvassdraget.
Iverbekken er ett av flere gode kultiveringstiltak som dekkes av blant annet Stjørdalskortet, men også med støtte fra Redd Villaksen og Miljødirektoratet.
Her ser du noe av det som Stjørdalskortet har tilført elva i form av kultiveringstiltak og tilrettelegging for at vi også skal ha laks å fiske etter i framtiden.
Du kan også lese mer om Stjørdalskortet og kultiveringskontoen her.
Netelandbrødrene forteller den utrolige historien om Naustagudinne. Bli kjent med Nausta og arbeidet som gjøres i elva.
Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning SA (VeFi) er det nye forvaltningslaget i Vefsna. Elva blir forhåpentlig friskmeldt fra gyro høsten 2017, og oppgavene står i kø.
Stjørdalsvassdragets Elveeierlag (SVEL) er nå organisert etter Miljødirektoratets krav om pliktig organisering og har det formelle ansvaret for lokal forvaltning. Det er 145 fiskerettshavere som har fått beregnet sine andeler i SVEL. Disse andelene beskriver hver enkelt sine rettigheter og forpliktelser i SVEL. Forvaltningsavgiften som blir innkrevd hvert år går til forskjellige tiltak for å bedre situasjonen for laks og sjøørret i vassdraget.
Etter at rotenonbehandlingen av ti elver og to innsjøer i Vefsnaregionen ble ferdigstilt i 2012, ser det ut til at reetableringen av elva gir positive resultater.
Stjørdalsvassdraget består av Stjørdalselva og sideelvene Forra og Sona. Hovedelva er delt inn i 5 soner og i forbindelse med fangstraportering er Forra og Sona registrert som egne soner, så i alt består Stjørdalsvassdraget av 7 ulike soner. I tillegg er det flere mindre elver som ikke er registrert med fangst men som inngår i vassdraget og har stor betydning for reproduksjonen av laks og sjøørret.
Etter vellykket gyrobehandling kan Vefsna- laksen snart få klatre i fisketrapper fra 1800-tallet. Om politikerne svømmer medstrøms.