I 2020 ble Stjørdalskortet innført. Midlene herfra skal utelukkende gå til kultiveringstiltak i Stjørdalsvassdraget.
Iverbekken er ett av flere gode kultiveringstiltak som dekkes av blant annet Stjørdalskortet, men også med støtte fra Redd Villaksen og Miljødirektoratet.
Her ser du noe av det som Stjørdalskortet har tilført elva i form av kultiveringstiltak og tilrettelegging for at vi også skal ha laks å fiske etter i framtiden.
Du kan også lese mer om Stjørdalskortet og kultiveringskontoen her.
Orientering om aktivitetar våren 2018 til Etne elveeigarlag, 3. juli 2018.
Stjørdalsvassdragets Elveeierlag (SVEL) er nå organisert etter Miljødirektoratets krav om pliktig organisering og har det formelle ansvaret for lokal forvaltning. Det er 145 fiskerettshavere som har fått beregnet sine andeler i SVEL. Disse andelene beskriver hver enkelt sine rettigheter og forpliktelser i SVEL. Forvaltningsavgiften som blir innkrevd hvert år går til forskjellige tiltak for å bedre situasjonen for laks og sjøørret i vassdraget.
Stjørdalsvassdraget består av Stjørdalselva og sideelvene Forra og Sona. Hovedelva er delt inn i 5 soner og i forbindelse med fangstraportering er Forra og Sona registrert som egne soner, så i alt består Stjørdalsvassdraget av 7 ulike soner. I tillegg er det flere mindre elver som ikke er registrert med fangst men som inngår i vassdraget og har stor betydning for reproduksjonen av laks og sjøørret.
Under utfiske av rømt regnbueørret ble det observert gledelig mange vinterstøinger på vei ut av Etneelva.
Etter at den treårige pilotperioden i regi av Fiskeridirektoratet no er over , er det no avklart at felleprosjektet vert vidareført i regi av Havforskningsinstituttet.
Etneelva blir regnet som en av de beste lakseelvene på Vestlandet. På grunn av svært negativ bestandsutvikling, har elveeierlagt valgt å stenge elva i fire av de siste seks årene. For 2016 åpnes det nå for forsiktig fiske med klare fangstbegrensninger.