Vellykket kamp mot pukkellaksen

Miljødirektoratet har ansvaret for bekjempelsen av den uønska pukkellaksen. Totalt ble det bevilget om lag 35 millioner over statsbudsjettet i 2022 til innkjøp og drift av feller i 2023.  I tillegg ble det overført 13 millioner fra 2022. Miljødirektoratet har etablert en nasjonal kompetansegruppe som har gitt råd om hvordan pukkellaksen best kan bekjempes. Evalueringen av årets innsats er godt i gang, og en oppsummering i rapports form forventes å bli ferdig i februar.

- Vi er imponert og takknemlige over den innsatsen som er lagt ned lokalt, av grunneiere, JFF, bygdelag og idrettslag. Vi mener at vi fikk mange tiltak for de pengene som ble bevilget over statsbudsjettet. Vi vet allerede at fellene fungerte godt mange steder, i den forstand at relativt få pukkellaks kom seg forbi samtidig som den vanlige fisken ble sluppet opp i elva. Men det er også forbedringspotensial i flere elver. Ikke alle fellene fungerte så godt som vi ønsker. Det kan skyldes forsinkelser, tekniske feil, mannskapsmangel, feil plassering etc. Vi skal nå sammen med de lokale finne årsakene og utbedre dette til 2025, forteller hovedansvarlig Eirik Frøiland hos Miljødirektoratet.

I tillegg til de statlig finansierte fellene, ble det satt opp mange hjemmelagde feller, både med og uten tilskudd fra det offentlige.  Spesielt i elver som havnet utenfor Miljødirektoratets satsingsområde. Mange fikk ulike tilskudd over bl.a. fremmedsartsmidlene til Miljødirektoratet, Finnmarkseiendommen, kommuner og private tilskuddsordninger.

Stort innsig

Hvor mange pukkellaks som kom til kysten av Norge i år, er ikke tallfestet, men det ble heldigvis ikke den tidoblingen fra 2021 som man hadde fryktet. Registreringene i 2021 viser at det totale antallet pukkellaks langs norskekysten og i norske elver var åtte ganger høyere enn i 2019, og hele 17 ganger høyere enn i 2017. I 2023 kom det mye mer fisk enn i 2021, men det var ikke en tidobling.

Henrik Berntsen, forsker i NINA, anslår innsiget til et sted rundt 400 000 – 500 000 pukkellaks. Men han understreker at dette er foreløpige tall, og at det nok vil komme justeringer etter hvert som forskerne får en bedre oversikt.

Fellefangst og notkast i regi av de lokale forvaltningslagene ga over 243 000 pukkellaks, som ble fortløpende registrert hos Miljødirektoratet. I tillegg ble 98 770 pukkellaks tatt i nøter i ordinær sjølaksefiskesesong. I tillegg anslås det at det har gått opp ca. 140 000 i Tana (ettersom fella ikke fungerte bra nok) og 20 – 30 tusen i Alta. Sportsfisket i elv bidro med 2-3 000, og i tillegg er det tatt mange tusen i sjøen av fritidsfiskere.

Ifølge Berntsen ble det observert mer pukkellaks i Vest-Finnmark enn tidligere sesonger.

Også Reisa og Målselva har trolig hatt et stor oppgang uten at dette er fullstendig dokumentert. Bare i det lille sidevassdraget til Målselv, Mårelva, ble det tatt ut over tusen pukkellaks i felle.

Klar til innsats: Frivillige som stilte opp i kampen mot pukkellaksen var helt avgjørende for resultatet. Her fra oppsett av fella i Kongsfjord.

Fotograf

Pål Mugaas

Effektive feller

Totalt ble det fjernet over 240 000 pukkellaks fra elver i Troms og Finnmark gjennom organisert fangstarbeid. I mange av elvene er det gjennomført drivtellinger på oversiden av fellene for å undersøke hvor mange pukkellaks som kom seg opp. Resultatet ser lovende ut mange steder. I syv av ti elver i Varanger ble det funnet under 200 pukkellaks på oversiden. I tre av elvene var det under ti pukkellaks.

I Vesterelva i Nesseby, hvor det ble tatt ut utrolige 28 901 pukkellaks i fella, ble det dessverre også observert 1 200 på oversiden. Dette er fisk som har presset seg gjennom spilene eller gravd seg gjennom leire i elvebredden. Pukkellaksens vandringsiver er utrolig sterk, så bare små svakheter i fellekonstruksjonene vil kunne medføre at fisk tar seg gjennom. Det er Nesseby Herreds Jeger- og fiskerforening som har hatt ansvaret for fella, og Miljødirektoratet mener de har gjort en fantastisk innsats.

Miljødirektoratet framhever at Grense Jakobselv, hvor det på grunn av manglende samarbeid med russerne, ikke er gjennomført tiltak, kan stå som eksempel på hvordan situasjonen hadde vært om det ikke ble satt opp feller. Her er det observert 12 280 pukkellaks på norsk side i år. Dette er over en dobling av det som ble observert i 2021. Totaltallet i denne elva er antakelig langt høyere, men norske myndigheter får ikke kartlagt russisk side av elva, og heller ikke norsk side skikkelig der grensen er nært norsk bredd.

Totalt har det vært installert feller i om lag 60 elver. Det har i tillegg blitt tatt mye pukkellaks i sportsfiske i sjøen, og med andre uttaksmetoder i elver. Miljødirektoratet anslår at det er tatt ut pukkellaks i et 90-talls elver totalt.

Lav bifangstdødelighet i feller

Felletypene som har blitt brukt, har hatt lav bifangstdødelighet. Totalt er det bare rapportert inn 141 laks, 22 sjørøye og 91 sjøørret som har blitt avlivet i forbindelse med fellefangsten. Den totale bifangsten av fisk i fellene, fordeler seg slik: laks (16 663), sjørøye (13 414) og sjøørret (5667).

Tanavassdragets Fiskeforvaltning og sjølaksefiskerne har helt siden pukkellaksstrategien ble utformet, ønsket at sjølaksefiskerne skulle ha en aktiv rolle i bekjempelsen i Tanafjorden. VRL sin rapport om dødelighet ved laksefiske med tradisjonelle nøter, ble ikke akseptert som kunnskapsgrunnlag.

Konklusjonen i rapporten til VRL var at man kunne forvente stor dødelighet av atlantisk laks, sjøørret og sjørøye som ble tatt i forbindelse med notfiske etter pukkellaks. I rapporten heter det at «et ordinært sjølaksefiske, det vil si med samme redskap, innsats og fiskeperiode som i 2021, ikke vil kunne bli et effektivt bidrag til å bekjempe pukkellaks uansett om innsatsen økes betydelig, fordi mange pukkellaks er så små at de uansett ikke fanges med de maskeviddene som brukes.»

Videre het det at «For å ta hensyn til de sårbare bestandene bør den samlede beskatningen av laks i et sjøfiske etter pukkellaks ikke økes ut over nivåene i 2021 og 2022. Dette gjelder spesielt for laks i Tanavassdraget der det ikke er noe overskudd å høste av og hvor bestandene er under gjenoppbygging, men også andre bestander med svært lavt eller ikke noe høstbart overskudd (som Reisaelva, der fisket var stengt i deler av 2021-sesongen og hele 2022)».

Klima- og miljødepartementet sendte senere ut et forslag om aktiv bekjempelse i sjøen med bruk av nøter med mindre maskevidde. Dette ble heller ikke akseptert av sjølaksefiskerne i høringsrunden. Forslaget kom også forholdsvis sent, så det hadde vært vanskelig å få byttet ut nøtene i tide. Som et resultat, ble det ordinær sjølaksefiskesesong i Finnmark, med de samme begrensningen på redskap og fisketider som ble vedtatt i 2021. Det innebar også at det ikke ble åpnet for sjølaksefiske i Tanafjorden.

Sommerens forsøk fra NINA i Varangerfjorden, viste at bifangstdødeligheten var enda høyere ved bruk av laksenøter enn det VRL hadde lagt til grunn. 

Tanavassdraget

I forkant av oppsett av fella ved Seidaholmen i Tana, var Veterinærinstituttet optimistiske, men de var samtidig tydelige på at det var mange usikre faktorer som kunne påvirke utfallet. Fella ble satt opp noe forsinket i henhold til opprinnelig tidsplan, og en god del pukkellaks var allerede passert før fella var på plass. I løpet av sommeren ble det klart at den ikke fungerte optimalt. Pukkellaksen vandret opp i begge elveløpene rundt Seidaholmen, men det viste seg at veldig mange klarte å komme seg gjennom ledegjerdet som var satt opp i det vestre løpet. Tanken var at dette gjerdet, som var konstruert av plastrør som var lenket fast i bunnen, skulle tvinge fisken over i det andre løpet hvor sperregjerde og fangstkammeret var. Mye av pukkellaksen som kom seg opp i Tana, presset seg trolig gjennom ledegjerdet i det vestre løpet ved Seidaholmen.

Både pukkellaks og atlantisk laks slet også med å finne fram til åpningen ved fangstkammeret, og det ble i perioder mindre opphopninger av laks av begge typer nedstrøms fella. På det meste ble det observert om lag 200 atlantiske laks over et større område på nedsiden av fella. Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet åpnet derfor sperregjerdet f i flere omganger for å slippe opp atlantisk laks. Da gikk også noe pukkellaks opp i elva forbi fella. Totalt sett regner man med at rundt 150 000 pukkellaks kom seg oppover i Tanavassdraget i løpet av sommeren. Veterinærinstituttet mener det ikke er grunnlag for å si at fella har vært skadelig for den atlantiske laksen, slik noen kritikere har hevdet, men at erfaringene nå gjør at man har lært mye om utfordringene og står bedre rustet til 2025.

Uttak i sjøen

I midten av juni kom det mange meldinger om fangster i sjølaksefisket i Varangerfjorden, men det har vært stille etter dette. En del pukkellaks ble levert fiskemottak, men mye av dette ble levert fra fellene. 98 770 pukkellaks ble totalresultatet. I 2021 ble det fanget 38 607 pukkellaks i sjøen i Troms og Finnmark.

Heller ikke tallene for finsk og norsk uttaksfiske i Tana på oversiden av fella er publisert. Finnene kunne ta ut pukkellaks med drivgarn i Utsjoka fra midten av juni, mens Tanavassdraget Fiskeforvaltning (TF) fikk tillatelse til målrettet utfisking av pukkellaks mellom 21. juli og 31. august. Dette fisket har foregått med egnede redskaper og i henhold til den utfiskingsplan som norske og finske myndigheter har blir enige om.

Det har i tillegg blitt gjennomført to forskningsforsøk med tilpassede laksenøter, finansiert av FHF. Havforskningsinstituttets nøter ble plassert på et sted hvor det ikke dukket opp pukkellaks. I tillegg søkte Møreforskning om forsøksfiske med snurpenot. Dette ble det gitt tillatelse til fra Miljødirektoratet, men prosjektet ble ikke gjennomført av mangel på fiskere.

Administrasjonen i Norske Lakseelver og forvaltere fra elver lengere sør, var på en vellykket studietur til Finnmark for å lære om pukkellaksbekjempelsen.

Norske Lakseelver på studietur

I uke 27 var Norske Lakseelver på studietur til fem elver i Finnmark. Målet var å vise oppsett og praktisk organisering av fellefangst til forvaltningslag utenfor Finnmark. Det ble samtidig laget en film om bekjempelsesstrategien og innsatsen som ble utført. Filmen er nå tilgjengelig på Naturkanal1. Ettersom det store innsiget av pukkellaks ennå ikke var kommet opp i elvene, ble det fokus på forarbeidet og de mulighetene som lå i å stoppe fisken med feller. NL besøkte Neiden, Tana, Syltefjordelva, Kongsfjordelva og Vestre Jakobselv. Det ble også korte avstikkere til Munkelva og Komagelva.

-Turen må betegnes som en suksess. Det var utrolig inspirerende å se den innsatsen som ble lagt ned av forvaltningslagene, og fint å kunne være med å gjøre en innsats i Kongsfjordelva, forteller prosjektleder Per-Fredrik Rønneberg Nordhov i Norske Lakseelver.

I Kongsfjordelva var deltakerne med på å flytte fangstkammeret lenger opp fra fella, slik at sorteringskammeret kunne settes på plass. Dette sorteringskammeret skulle benytte Kunstig Intelligens (KI) til å skille pukkellaks fra andre arter. Målet var at bare pukkellaks skulle gå videre opp i selve fangstkammeret, mens atlantisk laks og sjørøye skulle gis fritt leide gjennom en automatisk luke. Systemet var en videreutvikling av en pilot fra 2022, som ble testet ut i Storelva i Berlevåg. Begge disse eleven forvaltes av Berlevåg Jeger og fiskerforening. Systemet, som ble levert at Huawei, er siden nominert til en FN-pris for beste bruk av KI i miljøovervåking.

Turen ga også konkrete resultater i Mårelva i Troms. Etter inspirasjon og kunnskapsinnhenting i Finnmark, bygde de to som deltok på studieturen en egen felle som ble satt i elva. Totalt tok denne fella 1048 pukkellaks gjennom sommeren.

-God innsats og et konkret resultat av studieturen. Det viser verdien av å la forvaltere lære av forvaltere, forteller Per-Fredrik Rønneberg Nordhov.

Genetisk endret pukkellaks

Forskerne har funnet at det har vært et genetisk endring hos pukkellaksen som opptrer i oddetallsårene i Finnmark, sammenlignet med den opprinnelige fisken som ble satt ut i Kvitsjøen av russerne (denne fisken stammet fra Magadan-regionen i Russland). Forskerne tilskriver dette en såkalt flaksehalseffekt, hvor populasjoner gjennomgår en kraftig desimering av en eller annen årsak. De fiskene som har overlevd flaskehalsen, har blitt opphav til de nye generasjonen – som dermed får en mindre genetisk bredde. For partallsgenerasjonene er det ikke observert genetiske endringer, så disse er fortsatt like den pukkellaksen som opprinnelig ble satt ut.

Med dette i bakhodet, er det mulig at flaksehalsen for oddetalsgenerasjonene har resultert i en pukkellaks med større forutsetninger for å ha suksess i nordområdene. Ettersom alle individer i en generasjon dør etter gyting, er det heller ikke noen konkurrerende genetiske varianter som kan «forkludre» bildet ved gyting og trekke prosessen i langdrag.

-Hvis dette betyr at vi nå har fått en pukkellaks med smalere genetisk diversitet, men som tydeligvis er bedre tilpasset, er det urovekkende. Da kan vi plutselig få en tilsvarende situasjon i partallsgenerasjonene. Vi får krysse fingrene for at dette ikke skjer, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Har både skottelus og lakselus

Nylig publiserte havforskningsinstituttet tall fra overvåkingen av lakselus på pukkellaks.

Forskerne fant 444 lus fordelt på 95 individer av 216 undersøkte pukkellaks fra tre steder langs kysten i Troms og Finnmark. Det var klart mest skottelus på fisken (74%). I Jarfjord, der lusemengdene var størst, hadde pukkellaksene i gjennomsnitt tre lakselus og ni skottelus hver. Nivået var generelt litt lavere enn på sjøørret i de samme områdene, forteller Havforsker Rosa Maria Serra-Llinares ved HI.

– Selv om det er lite lus på pukkellaksen som kommer tilbake til kysten, så kommer de i veldig store mengder. Hvis de oppholder seg i fjordområdene over lengre perioder, så kan pukkellaksen på sikt bli en årsak til mer lus i området, sier Serra-Llinares til NRK.

Overvåkingen viste også at det var det mer lus på sjøørret i Jarfjord enn de forrige fem årene – særlig skottelus.  Jarfjord er lengst øst i Finnmark, der også pukkellaksinvasjonen er størst.