Pukkellaks
Hannfisk av pukkellaks, fanget i Kongsfjordelva i 2021.
Trusler/Pukkellaks

Pukkellaksens påvirkning på villaks

Konkurranse om gyteområder mellom stedegen villaks og pukkellaks gir grunn til bekymring. Spesielt vil horder av pukkellaks i nedre deler av vassdraget virke negativt på oppvandrende villaks.

I forbindelse med en masteroppgave, undersøkte jeg i fjor sommer om det er konkurranse i tid og rom og på gyteplasser, mellom villaks og pukkellaks. Feltarbeidet ble gjort i Kongsfjordelva i Øst-Finnmark. Under feltarbeidet ble det brukt forskjellige metoder for å kartlegge gyteplasser for pukkellaks. Drivtellinger, uttak av pukkellaks, oppgraving av gytegroper og undersøkelser på bekreftede gyteområder.

Foretrekker samme områder

Resultatet viste at pukkellaks foretrekker flere av de samme områdene for gyting som villaks, men pukkellaksen gytte kun i de nederste fire kilometerne av elva. Gyteperioden til pukkellaks startet i månedsskifte juli/august og var i stor grad ferdig i august. Dette indikerte at det ikke var noe direkte konkurranse mellom laks og pukkellaks på gyteområdene, siden laks gyter på et senere tidspunkt. Det utelukkes likevel ikke at tidspunktene kan overlappe i fremtiden, da pukkellaks er under etablering og tilpasning til miljøet i Kongsfjordelva.

Før gyting skifter pukkellaks farge fra blank til en brunlig farge med lilla flekker, hannene utvikler den karakteristiske pukkelen og begge kjønnene får flere tenner og blir mer aggressive. I denne fasen går all energi fra kjøttet til gonadene (kjønnsorganene) og da starter forråtnelsesprosessen, noe som medfører at den ikke lenger er en god matfisk. Begge kjønn får da en gyteatferd der hanlaksen konkurrerer om hunnlaksene, mens hunnene iherdig forbereder seg til gyting ved å grave gytegroper.

Aggressiv adferd

I gytefasen observerte vi at begge kjønn ble svært aggressive mot hverandre, og mot stedegen villaks. Dette førte til at villaksen unngikk områder med høy tetthet av pukkellaks. Den sto derfor ikke lengre på vanlige og naturlige standplasser i elva. I denne fasen observerte vi også flere titalls «hauger» av stein i et gyteområde som ellers har en flat elvebunn. Etter at hunnlaksen hadde forberedt gytegropa, kom hannene og gytte oppå rogna i gytegropa. En hunnlaks kan gyte flere ganger, og vi observerte at rogna kunne ligge lagvis nedover i gytegropene. Men det var usikkert om det var hunnlaksene som gytte «etasjevis», eller om det var ny pukkellaks som gytte over rogna til tidligere pukkellaks. Begge deler er observert i andre elver. Et tredje alternativ kunne være at nye pukkellaks gytte over gytegroper til pukkellaksene som hadde blitt fysisk fjernet fra elva. Etter gyting står hunnlaksen og vokter over gytegropa, mens hanlaksene kan gyte på nytt. Etter hvert vil alle pukkellaksene dø.

Råtten pukkellaks
Pukkellaksen råtner fort når den har gått på elva. All fisken dør etter gyting.

Virker negativt på oppvandring

De viktigste funnene var at villaks og pukkellaks stod sammen i kulpene i oppvandringsfasen uten at de så ut til å ha negativ påvirkning på laks, men at pukkellaksen var svært aggressive under gytefasen, noe som førte til at villaksen ble jaget bort fra sine naturlige oppholdssteder. Dette ble spesielt observert ved høye tettheter av pukkellaks, noe som førte til at villaks på vei opp elva møtte svært høye tettheter av aggressiv pukkellaks i de nederste kilometerne. Det kan derfor konkluderes at det er et samspill mellom villaks og pukkellaks, der pukkellaks sannsynligvis har en negativ påvirkning på villaksen. Høye tettheter av pukkellaks jaget bort villaksen fra dens naturlige standplasser i elva. Vi fikk ikke undersøkt om laks vendte tilbake til gyteområdene pukkellaks benyttet, og dette vil være en viktig undersøkelse i en fremtidig studie.

Fangst av pukkellaks i norske elver

2017: 6390 stk

2019: 20 034 stk

2021: 111 657 stk

Fangst av villlaks i norske elver (avlivet)

2017: 98 990 stk

2019: 83 179 stk

2021: 56 939 stk

Hva bringer framtiden?

Et mulig fremtidsscenario i Kongsfjordelva kan være at pukkellaks dominerer de nedre delene av Kongsfjordelva, opp til to laksetrapper ca. 8km fra utløpet. Det er foreløpig ikke observert pukkellaks ovenfor trappene, og det er sannsynlig at pukkellaks ikke klarer å gå gjennom fossen og opp laksetrappene. Da vil gyteområdene i de øvre delene være svært viktige for villaks. Bestanden av villaks nådde så vidt gytebestandsmålet i 2021, og har dessverre vis en nedadgående trend. Store deler av gyteområdene i de øvre delene er sterkt påvirket av vannkraft, da et stort restfelt er fraført vannføring og har ingen minstevannføring. Det vil derfor være viktig at det blir tilrettelagt og utbedret gyteområder for laks i disse øvre delene av elva.

Undersøkelser våren 2022

En metode som ble brukt i denne undersøkelsen var å grave opp gytegroper (med tillatelse fra Statsforvalteren). Dette ble gjort for å hindre at eggene klekket og utviklet seg til pukkellaks. Denne pukkellaksen ville eventuelt komme tilbake som voksen fisk i 2023. Det ble gravd opp flere tusen egg og lagt ned mange arbeidstimer. I mai 2022 lette Berlevåg Jeger og Fiskerforening (BJFF) etter smolt av pukkellaksen som gytte i august 2021. Det ble undersøkt om de overlevde og hvor langt de var kommet i prosessen. Yngelen lå i grusen, noen øverst og noen lengre ned. På de gytegropene det ble gravd opp egg ble det funnet svært få individer av pukkellaks-yngel. I en grop som ikke ble ødelagt i 2021 ble det i 2022 funnet hundrevis av små blanke yngel som bar preg av å være smoltifisert (25-35 mm lange). Noen hadde bare litt igjen av plommesekken og buken var i ferd med å lukke seg, men de var ikke svømmedyktige ennå. Pukkellaksyngelen gjennomgår en utrolig hurtig smoltifisering for å tilpasse seg livet i saltvann.

Pilotprosjekt i Storelva

Hva som har forårsaket den plutselige økningen av pukkellaks i Norge er usikkert, men noen forskere peker på at foretrukne forhold for pukkellaks i havet kan være grunnen. Det er sannsynlig at det er kompliserte og sammensatte årsaker til hvorfor pukkellaks akkurat nå har økt i antall og ekspandert sin utbredelse. Alt peker på at pukkellaksen vil fortsette økningen og ekspansjonen til norske elver. Det er derfor svært viktig at vi bekjemper og reduserer omfanget, frem til vi har nok kunnskap om konsekvensen pukkellaks har på stedegne laksefisk og økosystemet.

I handlingsplanen for bekjempelse av pukkellaks, foreslås det at flyteristfelle skal etableres i 15 elver i Finnmark.  BJFF har også satt i gang et eget prosjekt, som kan være løsningen på pukkellaksproblemet. Målet er å bruke ny AI-teknologi til å stanse pukkellaksinvasjonen, og utvikle verktøy for bestandsovervåkning i lakseelvene. Sommeren 2022 skal systemet testes i fullskala, inkludert en åpne-lukke mekanisme i fella, som skal sortere ut pukkellaks og oppdrettslaks til en egen avsperring. I tillegg til å sortere ut uønskede arter, vil systemet være en svært effektiv metode for overvåkning av vassdraget da man har en egen AI-algoritme som registrerer og teller laks (se Facebookvideo)

Det er mye spennende som skjer rundt pukkellaks i sommer, og håpet er at vi kan klare å holde pukkellaksen ute av elvene våre. Pukkellaks er en fremmed art som ikke hører hjemme i norske elver. Frem til vi vet mer om påvirkningen den har på stedegen laksefisk, må vi fortsette å se på den som en art som ikke hører til vårt økosystem naturlig, og den må derfor bekjempes.

Pukkellaksen i Norge

Invasjoner av fremmede arter er en av verdens største trusler mot naturmangfoldet. I flere innsjøer og elver i verden er det satt ut fiskearter fordi de har sportsfiskeverdi, eller er viktig som matkilde. Med matkilde som mål, ble det satt ut pukkellaks i den russiske delen av Barentshavet (fra 1957 til 2001). Målet var at pukkellaksen skulle gyte i russiske elver. Disse utsettingene har ført til varierende fangster av pukkellaks i norske elver helt tilbake til 1960. De større invasjonene av pukkellaks i Norge kom likevel ikke før i 2017, 2019 og 2021. De største fangstene i alle tre årene var konsentrert til Troms og Finnmark, spesielt Øst-Finnmark.

Selv om det har vært innslag av pukkellaks i norske elver helt tilbake til 1960, er det først etter den store invasjonen i 2017 at arten ble vurdert av Artsdatabanken og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Artsdatabanken vurderer pukkellaks til å ha høyt invasjonspotensial og stor økologisk effekt. VKM har også vurdert effektene av pukkellaks på stedegne laksefisk, og vurderer at det kan oppstå samspill mellom pukkellaks og stedegne laksefisk. Dessverre finnes det svært lite forskning på de mulige effektene av pukkellaks i norske vassdrag.