Forbausende kort avstand

Ved å se på kostnadsbildet for dagens produksjon og samtidig analysere kostnadene med kjent semi-lukket teknologi, anslår Menon at semi-lukkede anlegg kan driftes med et kostnadspåslag i størrelsesorden 1-12 prosent av snittet for åpne merder​, noe som gjør dem konkurransedyktige for mange oppdrettere allerede i dag. Ifølge Menon ligger kostnadene ved semi-lukket teknologi et sted mellom median og 75-persentilen om man sammenligner med kostnaden for åpne anlegg i 2020.

-  Når kostnaden av ny teknologi er lavere enn før, er terskelen for endringer senket​. Vi kan dermed få stor effekt uten veldig kraftige virkemidler, påpeker Oddbjørn Grønvik fra Menon.

Menon har tatt utgangspunkt i noen markedsnære semi-lukkede løsninger, som AkvaFuture, FiiZK og Seafarming Systems (Aquatraz)​.

Dagens produksjon i åpne merder er ifølge forskerne hovedårsaken til at store deler av villaksen dør av lakselus, og produksjonsmetoden gjør at oppdretterne i mange av produksjonsområdene ikke får ønsket vekst. Metoden gir også høy dødelighet blant oppdrettslaksen på grunn av lusebehandling.

Lusa driver kostnaden
I dag er det stort sprik i produksjonskostnadene for oppdretterne, og lusa er en viktig driver. Lukket teknologi har noe høyere investerings- og driftskostnader, men det er samtidig rom for store besparelser knyttet til redusert behov for lusebehandling. I dag er gjennomsnittskostnaden ved å produsere åpen 43,42 NOK per kilo, mens Menon beregner kostnaden ved å produsere semi-lukket til 43,60 NOK per kilo. For mer lukkede anlegg, som muliggjør oppsamling av slam, varierer Menons anslag mellom 46,50 og 48,60 NOK per kilo.

På tide å konvertere
Menon har tidligere utredet muligheten for en politisk løsning som gir oppdretterne flere konsesjoner i bytte mot å drive med lavere miljøpåvirkning. Å veksle inn den åpne teknologien i lukket ser nå ut til å være en effektiv måte å tilfredsstille det kravet. Strategien har blitt møtt med stor interesse av politikerne, som ønsker både en vekst i oppdrett og en bedret situasjon for villaks og sjøørret.

-En kombinasjon av gode innvekslingstilbud og økende miljøavgifter for de som fortsetter med gammel teknologi, må være veien videre om vi skal ha en bærekraftig lakseproduksjon i Norge, sier fagansvarlig Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver, som understreker at politikerne nå virkelig har muligheten til å stake ut en ny kurs for akvakultur.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Reddvillaksen.

Last ned rapporten