Forbausende kort avstand
Kostnaden ved å produsere laks i semilukkede anlegg nærmer seg åpne anlegg med stormskritt. Det viser en ny analyse fra Menon Economics.
Ved å se på kostnadsbildet for dagens produksjon og samtidig analysere kostnadene med kjent semi-lukket teknologi, anslår Menon at semi-lukkede anlegg kan driftes med et kostnadspåslag i størrelsesorden 1-12 prosent av snittet for åpne merder, noe som gjør dem konkurransedyktige for mange oppdrettere allerede i dag. Ifølge Menon ligger kostnadene ved semi-lukket teknologi et sted mellom median og 75-persentilen om man sammenligner med kostnaden for åpne anlegg i 2020.
- Når kostnaden av ny teknologi er lavere enn før, er terskelen for endringer senket. Vi kan dermed få stor effekt uten veldig kraftige virkemidler, påpeker Oddbjørn Grønvik fra Menon.
Menon har tatt utgangspunkt i noen markedsnære semi-lukkede løsninger, som AkvaFuture, FiiZK og Seafarming Systems (Aquatraz).
Dagens produksjon i åpne merder er ifølge forskerne hovedårsaken til at store deler av villaksen dør av lakselus, og produksjonsmetoden gjør at oppdretterne i mange av produksjonsområdene ikke får ønsket vekst. Metoden gir også høy dødelighet blant oppdrettslaksen på grunn av lusebehandling.
Lusa driver kostnaden
I dag er det stort sprik i produksjonskostnadene for oppdretterne, og lusa er en viktig driver. Lukket teknologi har noe høyere investerings- og driftskostnader, men det er samtidig rom for store besparelser knyttet til redusert behov for lusebehandling. I dag er gjennomsnittskostnaden ved å produsere åpen 43,42 NOK per kilo, mens Menon beregner kostnaden ved å produsere semi-lukket til 43,60 NOK per kilo. For mer lukkede anlegg, som muliggjør oppsamling av slam, varierer Menons anslag mellom 46,50 og 48,60 NOK per kilo.
På tide å konvertere
Menon har tidligere utredet muligheten for en politisk løsning som gir oppdretterne flere konsesjoner i bytte mot å drive med lavere miljøpåvirkning. Å veksle inn den åpne teknologien i lukket ser nå ut til å være en effektiv måte å tilfredsstille det kravet. Strategien har blitt møtt med stor interesse av politikerne, som ønsker både en vekst i oppdrett og en bedret situasjon for villaks og sjøørret.
-En kombinasjon av gode innvekslingstilbud og økende miljøavgifter for de som fortsetter med gammel teknologi, må være veien videre om vi skal ha en bærekraftig lakseproduksjon i Norge, sier fagansvarlig Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver, som understreker at politikerne nå virkelig har muligheten til å stake ut en ny kurs for akvakultur.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Reddvillaksen.