Når galt blir verre
Stortingets håndtering av sjølaksefiskereguleringene viser med tydelighet hva som kan gå galt når politikerne overstyrer en faglig begrunnet villaksforvaltning.
I 2007 vedtok Stortinget at krokgarn skulle utfases i Finnmark innen rimelig tid. I forbindelse med fisketidsreguleringen for 2021-26 hadde derfor Miljødirektoratet innstilt på å ikke åpne for bruk av krokgarn. Det tok 14 år, noe som må sies å være godt innenfor begrepet "rimelig med tid". I denne perioden har villaksbestanden i verdens viktigste vassdrag for atlantisk laks – Tanavassdraget – kollapset fullstendig på grunn av overfiske i både sjø og elv. Også i andre deler av Finnmark står det dårlig til.
Krokgarnforbudet var langt på overtid. Men, siden det er valgår, er det viktig å vise motstand mot regjeringen og opposisjonen kappes om å være "distriktsvennlige". FrP fremmet et representantforslag som mente at man bare skulle fortsette med samme sjøregulering som tidligere. Begrunnelsene bygget på en rekke biologiske misforståelser om laks og lakseforvaltning.
Etter mye fram og tilbake, endte Stortinget i går opp med å vedta at krokgarnfisket fortsetter ut 2021. Ap, FrP og Sp sikret flertall for saken. I tillegg ble det vedtatt at sjølaksefiskere på Sørlandet som «mister en stor del av sin inntekt uten andre muligheter» skal få lempelig behandling av dispensasjonssøknader. Hvordan Stortinget tenker at dette skal fungere, er heller uklart. Fangstdagbøkene til enkeltfiskere håndteres av SSB og utleveres ikke av personvernhensyn. Da er det ligningsoppgavene til den enkelte som må legges til grunn. Ettersom det kun er et titalls sjølaksefisker på Sørlandet som tar mer enn 600 kilo laks, med en førstehåndsverdi på ca. 100 kr kiloen, er det vanskelig å se at dette utgjør noen «stor del av inntekt uten andre muligheter» for veldig mange. Dokumentasjonsbyrden pålegges i alle fall fiskerne. Men det betyr mer jobb for en presset og underfinansiert miljøforvaltning. Og hvilket lovverk skal benyttes?
Stortinget blandet seg altså i en normal forvaltningssak og fikk utsatt sårt tiltrengte og faglig baserte reguleringer som en framsynt Klima- og miljøminister hadde bedt Miljødirektoratet innføre.
I festtalene er alle enige om at villaksen er viktig. Likevel skorter det på tiltak som monner når det kommer til praktisk politikk. Det biologiske grunnlaget må vike for alle mulige andre interesser.
- I sjøen får oppdrettsindustrien fullmakt til å drepe over 30% av utvandrende villakssmolt før trafikklysbremsen settes på. Flere og flere oppdrettssoner blir stengt for vekst, samtidig som villaks og sjøørret taper. Presset på nasjonale laksefjorder fra oppdrettsindustrien øker også, ettersom de har ødelagt for seg selv andre steder. I tillegg vil de ut på havet. Et havari i en gigantmerd a la SalMars, vil i verste fall sende en million laks på rømmen. Tre fjerdedeler av villaksstammene er allerede genetisk endret av rømt oppdrettslaks.
- I de regulerte elvene nøles det med å innføre miljøkrav som kommer fisken til gode. Revisjonsforslaget av Aura/Eira ligger hos Tina Bru, men er langt fra godt nok. Det er nå 51 år siden Mardøla – Norges første store miljøkamp rundt en vassdragsutbygging - men feila fra i går skal tydelig vis videreføres.
- I sjøen i Finnmark skal det i 2021 fortsatt fiskes i blinde på blanda bestander med krokgarn. 14 år etter at Stortinget sa at fangstmetoden måtte avskaffes.
- I Tana, som nå er så nedfisket av sjø- og elvefiskere at den er stengt, skal forvaltningslaget få midler for bortfall av fiskekortinntekter. De pengene må tas fra andre miljøposter. Ingen andre forvaltningslag har fått erstatning for bortfall av inntekter når elvene har blitt stengt av Gyrodactylus salaris eller fordi for mye av smolten dør av lakselus i havet.
- I Driva mangler det midler til fullskala testing av klormetoden mot Gyrodactylus salaris. Det var planlagt i år, men svever i det blå.
- Pukkellaksen, som man vet er en trussel og som kommer i store mengder i år, må bekjempes. Planen er klar, men det er ikke penger i år, og planen kom i alle fall litt for seint.
- På Sørlandet har samfunnet brukt – og bruker fortsatt – hundretalls av millioner på å kalke elvene for at laksen skal kunne være tilgjengelig som et gode for allmenheten. 80 sjølaksefisker tar halvparten av denne fisken, i tillegg til at de beskatter laks som skal til elver andre steder på Østlandet. Var det det Stortinget mente med allmenhetens tilgang?
Det er lett å bli oppgitt når man ser det kronglete farvannet villaksen må manøvrere i. I elvene får vi bare gjøre det beste ut av det. Trass i en skrantende ressurs, oppnås gytebestandsmålet i over 90% av elvene det fiskes i. Det er fordi lokal forvaltning er sitt ansvar bevist og regulerer høstingen etter gytebestandsmålet. De 80 000 sportsfiskerne som legger igjen 1,3 milliarder i omsetning må klare seg med omtrent like mange laks som de 900 sjølaksefiskerne. Hadde sportsfiskerne og elveforvaltningen også oppført seg som om vi hadde en utømmelig ressurs, hadde det ikke vært en eneste villaks igjen.
Til høsten er det valg. Da bør alle hjelpe til med å løfte villaksen opp på den politiske agendaen.
I mellomtiden ønsker vi alle skitt fiske!
Høst med måte og vis hvem som tar ansvar.
Fakta
- Det er åpnet for laksefiske med krokgarn i deler av Finnmark
- Områder det er forbudt å fiske etter laks i sjø i Finnmark er Tanafjorden og kommunene Berlevåg, Gamvik, Lebesby (nord for en linje fra Veidgamneset til Vardnesodden) og Nordkapp (nord for en linje fra Hjellneset til Flatvika)