Det største prosjekt som noensinne er startet i Kongsfjordelva ruller nå inn i sitt andre år og allerede til kommende sesong vil resultatene komme fra utvandret smolt i fjor og ikke minst tilbakevendende merket laks. Derfor ble det nå i januar holdt et planleggingsmøte mellom styret i BJFF og NINA med seniorforsker og leder av det omfattende prosjektet - Bengt Finstad. Under møtet ble det drøftet planlagt fremdrift i kommende sesong, nye undersøkelser og etableringer og ikke minst bruk av de store ressurser som nå settes inn for å kartlegge Kongsfjordlaksens ve og vel og liv fra yngel til smolt og utvandring - og tilbakevandring som flott Kongsfjordlaks. Data som vil være overmåte viktig og styrende for en rett og smidig forvaltning av vassdraget.

Ifjor ble det allerede merket omkring 1000 smolt i Kongsfjordelva, hvor man regner med at i underkant av halvparten allerede utvandret på forsommeren. Endel av dem kan ventes tilbake til elva i sommer som ensjøvinters laks, altså smålaks. Videre ble det store antennesystemet montert i høst som skal fange opp både utvandrende smolt og oppvandrende laks. Dette arbeidet skal videreføres iår, og den videre prosjekthorisonten er flere tiår fremover. Her på kongsfjordelva.no har vi skrevet tidligere både om smoltmerking og oppbyggingen av antennesystemet.

Det er NINA (Norsk institutt for naturforskning) som leder prosjektet med omfattende offentlig støtte støtte og finansiering fra Miljødirektoratet. Prosjektet er landsdekkene og gjør undersøkelser i en rekke lakseelver over hele landet. Kongsfjordelva er det eneste vassdrag som er med i Finnmark, og er også det nordligste i undersøkelsene som er planlagt mange, mange år fremover. Det er et nasjonalt overvåkingsprogram for lakseelver som skal pågå i lang tid fremover.

- Kongsfjordelva er den nordligste elven i prosjektet, og vi er overmåte spent på hvordan produksjon og overlevelse er her. Fra alle de andre vassdragene rundt omkring i landet er det gjennom de siste år sett en stadig fallende andel overlevelse av laksesmolten ute i sjøen. Noe skjer der ute i havet når smolten vandrer ut. Hva det er vet vi ikke sikkert, men det håper vi prosjektelvene etterhvert vil gi svar på. Vi satser derfor tungt også i Kongsfjordelva for å få kunnskap som igjen kan gi bedre forvaltning av elvene og villaksen, forteller Bengt Finstad fra NINA, som tror at de kommende data fra laksen i Kongsfjordelva vil være medvirkende til å øke kunnskapen om villaksens vekst og sjøvandring. For det er et faktum av smoltoverlevelsen har falt kraftig i de aller fleste lakseelver i Norge, og tilsvarende prosjekter for lakseelvene i Europa viser samme tendens. Dermed er Kongsfjordelva nå med både i det nasjonale overvåkingsprosjektet for lakseelver, og vil også gi et viktig bidrag fremover i europeisk og internasjonal lakseforskning.

- Vi er glad at Kongsfjordelva er blitt med i et så viktig og spennende prosjekt. Det vil gi oss ny kunnskap og viten om laksen og elva vår. Gi oss større mulighet til rett forvaltning, og samarbeidet med en så stor og kjent forskningsinstitusjon som NINA er viktig for oss. BJFF har gjennom mange år vært opptatt av å samle kunnskap og viten om Kongsfjordlaksen, og vi har selv brukt store midler og dugnad på kartlegging av oppgang og gytebestand. Nå skal vi samarbeide tett og godt med NINA for å kartlegge en annen av elvas viktigste ressurs, nemlig overlevelsen av produksjonen - smolten, forteller Sigve Frantzen, leder i BJFF.