Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Havoverlevelse som koster

Hvor ville laksestammen i Sogn og Fjordane vært uten oppkjøpet av de kommersielle fiskekvotene på Færøyene?

adobestock_209847691.jpg

Foto: Adobe Stock
Færøyene hadde på 80-tallet et enormt linefiske etter laks i havet. Nå er det lakseoppdrett som har tatt over. Foto: Adobe Stock

Islandske Orri Vigfusson var en mann som elsket å fiske laks. Fram til sin død i 2017, kjempet han utrettelig for å redde den atlantiske laksen fra utryddelse. Som sportsfisker opplevde han på slutten av 70-tallet at det begynte å bli færre og færre laks i elvene. Orri kom fra en familie som levde av kommersielt fiske, og han hadde selv vært førstehånds vitne til kollapsen i det islandske sildefisket på 60-tallet. Kollapsen skyldtes overfiske. Konklusjonen hans var at det samme måtte være tilfelle for laksen. Ideen om å kjøpe ut de kommersielle fiskerne på Færøyene og Grønland, slik at laksen kunne vende tilbake til elvene, var født.

Fanget Norsk Laks

På 80-tallet hadde det kommersielle linefisket etter laks nord for Færøyene utviklet seg til å bli et stort og viktig fiskeri. Mens det fram til 1977 ble fisket under 40 tonn, var det på begynnelsen av 80-tallet en gullalder for laksefisket på Færøyene. Over 1000 tonn laks ble tatt i havet i sesongen 80/81, og fisket holdt seg på 7-800 tonn de påfølgende sesongene. I 1984 innførte NASCO (North Atlantic Salmon Foundation) kvoter for fisket, men de ble satt så høyt (fra 620 tonn i 84/85, synkende til 600 tonn i 1991/92) at færøyingene ikke klarte å fylle dem i perioden fram mot 1991, da alle kvotene ble kjøpt opp av Orris organisasjon NASF. Den siste sesongen før oppkjøpet startet, var fangsten nede i om lag 220 tonn.

Fordeling mellom sjølaksefiske, elvefiske og gytebestand i perioden 1983-2016. Svart linje (beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Vest-Landet (Hordaland til Stadt i Sogn og Fjordane), Rød linje (antall laks som har kommet til elvene, dvs. antallet etter beskatning i sjøen), grønn linje (antall gytelaks etter beskatning). Kilde VRL

Og fisket på Færøyene hadde store konsekvenser for norsk laksefiske. I perioden fra 1983 til 1991, sank samlet fangst i Sogn og Fjordane fra 135 til 37 tonn (sjø og elv). En utvikling som viser akkurat samme trenden som linefisket på Færøyene. Forskningsfiske og merkeforsøk, viste at om lag 40% av laksen som ble fanget av færøyske fiskere kom fra Norge. Undersøkelsene viste også at det var hovedsakelig stammene fra Vestlandet og nord mot Trøndelag som brukte områdene til beite. Forskerne fant også at skotsk (20 %) og russisk laks (19 %) var tilstede i betydelig omfang.

Mye rømt oppdrett

For å virkelig skjønne omfanget av fangstnedgangen, må også rømt oppdrettslaks tas med i bildet. I gullårene og fram til 1989, var andelen rømlinger lavere enn 5 %, mens den i 1990 var på hele 40 %. I årene fram mot 1998 falt andelen til ca. 25%. Resultater av merkeforsøkene viste at mesteparten av oppdrettslaksen ved Færøyene var rømt fra norske oppdrettsanlegg. Denne innblandingen av oppdrettslaks ser vi resultatet av på genetikken i Sogn og Fjordane, hvor bare 9 av 27 undersøkte laksestammer oppnår kvalitetsnormens minstekrav om god genetisk tilstand.

Fisket på Færøyene var i klar nedadgående trend fra starten av 80-tallet og fram til 1991. Med den gigantiske økningen av oppdrettsindustrien i samme periode, var også markedsverdien av laksen synkende. Forholdene lå derfor til rette for at færøyske fiskere skulle være positive til Orris oppkjøp av kvoter.

Samlet uttak av laks i Sogn og Fjordane 1983-2017. Gjenutsatt fisk i elvene er ikke medregnet.

Samlet uttak av laks i Sogn og Fjordane og på Færøyene. Gjenutsatt laks er ikke medregnet.

90 tonn norsk villaks berget

For å prøve å skjønne hva Orris innsats betyr, kan vi gjøre et talleksperiment. Om vi tenker oss at færøyfiskerne hadde fortsatt på snittnivået fra de siste fire årene før oppkjøpet, ville de tatt om lag 300 tonn årlig fra 1991. Sier vi at 40 % av disse var norske, og korrigerer for 25 % rømt oppdrett, ender vi opp med om lag 90 tonn norsk villaks som ikke lenger fanges på Færøyene. Dette vil utgjøre rundt 20 000 individer - en ikke ubetydelig andel av det totale innsiget til Vestlandet etter 1991*.

VRL sine estimater av innsiget til Vestlandet (se fig.) viser også at den brutale nedgangen stoppet i 1991 og deretter har stabilisert seg på et betraktelig lavere nivå - men med en positiv tendens de siste årene.

* Nå skal det sies at ikke all laksen fra Færøyene skulle inn til Vestlandet, men merkeforsøkene viste at hovedbolken kom derfra.

Det kan derfor trygt konkluderes med at oppkjøpene av fiskerettene på Færøyene har bidratt positivt til overlevelsen for de vestlandske laksestammene våre. Oppkjøpene har i sin helhet vært privat finansiert, noe som er helt unikt i fiskeforvaltningens historie.

Spørsmålene som gjenstår er likevel mange. Ikke minst hvorfor innsiget ikke har tatt seg opp igjen etter oppkjøpet. Ser vi på hva forskerne konkluderer med som de store trusselfaktorene, samt Havforskningsinstituttets lusedata og estimater for hva dette har betydd for dødelighet på utvandrende laksesmolt, er det kanskje ikke så rart at det tar tid å bygge opp igjen bestanden - og at det trolig ikke er mulig før også luseproblematikken er løst. Forhåpentlig gir det nye havforskningsprogrammet, som akkurat er startet, mer presis kunnskap om hvilke andre faktorer som spiller inn her og hva som evt. kan gjøres.

I mellomtiden bør alle som svinger stanga i en elv på Vestlandet være takknemlige for Orris innsats for å stoppe det kommersielle linefisket på Færøyene. Det er godt mulig dette fisket hadde kollapset av seg selv noen år seinere på grunn av manglende lønnsomhet, men da hadde det kanskje vært for seint for laksen på Vestlandet.

 

Kilder: (Anon. 2018. Klassifisering av tilstand i norske laksebestander 2010-2014). (Laksen i havet: Resultater fra et forskningsprosjekt ved Færøyene TemaNord 1998: 520)