Det har kommet endel henvendelser fra våre besøkende og lesere både på nettsiden og Facebook- siden. Det spørres om hvordan status er for sjørøya, en bestand i våre vassdrag som dessverre oftes glemmes når sesongen har vært gyllen og god for laksen. Både Kongsfjordelva og Storelva har hatt - og har naturlige bestander av sjørøye i all tid, men de senere år har bestandene krympet betraktelig. Årsaken er noe sammensatt.

For Kongsfjordelva har det i flere tiår vært et faktum at bestanden har hatt en negativ utvikling. Det er også lite som tyder på en lysning eller betydelig vekst i bestanden. Fra tidligere var det kjent at på sensommeren sto endel sjørøye i elvemunningen i brakkvannsonen mellom sjø og ferskvann, og fulgte floa opp i elvemunningen. Størstedelen av denne bestanden gikk aldri videre opp i vassdraget. Dengang var det endel fiske etter sjørøye i elvemunningen (sone III), men det er stoppet for flere år siden. Sjørøya i Kongsfjordelva er fredet. Likevel er det en ørliten bestand som går videre opp i Kongsfjordelva og den man vet veldig lite om. Siste sesong ble kun 8 sjørøyer registrert med videoregistreringen i fjordbunnen, og under gytefisktellingen ble kun 3 sjørøyer sett. Tidligere sesonger er det registrert noen større oppgang av sjørøye her. Det er lite kunnskap om sjørøya i Kongsfjordelva, både vandringsmønster og gyting. Gyteplasser er ikke kjent, men det er ikke påvist direkt gyting i hovedelva, så trolig brukes sideelver og Buetjern. Det er mulig sjørøya har overvintring i Buetjern. Det er gjort få særskilte undersøkelser rettet mot sjørøyebestanden i Kongsfjordelva.

For Storelva er situasjonen noe annerledes. Elva har en egen gytende bestand av sjørøye, og det er delvis kjent både vandringsmønster og gyteplasser. Sist sesong ble det i oppgangsregistreringen med video registrert oppgang på 40 sjørøyer, men trolig klarte ikke videokameraet ved Jernbanebroa å fange opp deler av oppgangen, for videoregistrering og drivtelling lengre opp i elva viste en betydelig større oppgang. Gytebestanden er på et hundretalls sjørøyer i Storelva. Bestandsutviklingen er stabil og i jevn vekst, bestanden er likevel sårbar. Sjørøya er fredet for alt fiske.

I tiårene etter krigen var Storelva et betydelig sjørøyevassdrag, og kollapsen i bestanden kom engang helt på slutten av -70 tallet. Årsaken er trolig sammensatt. Det ble dengang gjort noen uheldige reguleringer for vannledning i elvemunningen som endret elveløpet og fjernet noen dype dammer som trolig var overvintringsplass for sjørøye. I tillegg kom massiv havneutbygging med molo som endret innvandringen for sjørøya mot elvemunninger. Det ble også årlig gjort et uvettig garnfiske på gyteplasser, hvor gytefisken ble tatt før den kunne gyte. Resultatet ble en dramatisk svekket bestand. Senere års undersøkelser viser likevel en svak vekst over en røyebestand som er spredt over hele vassdraget. Det er virkelig håp for sjørøya i Storelva om bestanden får fortsette sin vekst uhindret.

Det er trolig også naturgitte årsaker til endringer i sjørøyebestandene i de to vassdragene her ytterst på nordspissen av Varangerhalvøya.