Driftsplan for Skienselva
Innledning
Planområdet er i kartutsnittet og omfatter den lakseførende delen av Skiensvassdraget nedstrøms Norsjø. Falkumelva og Bliva er innenfor planområdet. Lilleelva med sidebekker er foreløpig ikke inkludert i planområdet.
Grense utløp:
Rett linje fra Torsbergodden til utløpet av Gunneklevkanalen.
Grense innløp:
Toppen av laksetrappa i Skotfoss og Løveid sluse regnes som utløpet fra Norsjø.
Grense Bliva:
Utløpet fra Røyevannet.
Den lakseførende strekningen fra Skotfoss til Frierfjorden er ca. 17,2 km. Det er ca. 11,2 km fra Frier til Langbryggene. Det er ca. 6 km fra Hjellevannet til Skotfoss. Falkumelva og Bliva er ca. 13,9 km. Fra Frier til Røyevannet er det ca. 25,6 km. Totalt utgjør den anadrome strekningen 31.1 km.
Den første driftsplanen som ble utarbeidet for driftsplanområdet til Skienselva elveeierlag gjaldt fra 2007 til 2011. Denne ble ferdigstilt etter at jordskifteretten avsluttet sitt arbeid med utarbeidelse av bruksordning av fisket i nedre del av Telemarksvassdragegt i 2006.
Etter dette er planen revidert i 2012. En oppdatert driftsplan er et viktig dokument for styring av aktiviteten i vassdraget. Som grunnlag for revisjonen har styret lagt til grunn Håndbok i driftsplan for forvaltningslag i lakse- og sjøørretvassdrag som er utarbeidet av Norske Lakseelver.
Et viktig moment under revisjonen er å gjøre driftsplanen så kort og konsis som mulig. Planen er i utgangspunktet laget for å presenteres i papirformat/.pdf format, men en av intensjonene med planen er også at den skal overføres til et elektronisk format for enklere presentasjon på lagets hjemmeside.
Styret håper at den reviderte planen blir et nyttig og viktig verktøy for forvaltningen av elva.
Laget har fram til og med 2018 ikke vært registrert i Brønnøysundregisteret. Bakgrunnen for dette er at regelverket tidligere har krevd at alle medlemmene må signere, noe som har vært en praktisk umulighet pga antall medlemmer. Regelverket er imidlertid noe endret og arbeidet med å få registrert laget i registeret ble tatt opp igjen på høsten 2018. I desember 2018 ble ny søknad om registrering sendt, men denne ble ikke godtatt av Brønnøysundregisteret. For å få godkjent registrering ser det ut til at det må foretas en endring av vedtektene. Styret jobber videre med saken i 2019.
Styret i laget har, på vegne av medlemmene, ansvaret for at driftsplanen overholdes. De tillitsvalgte tildeles ansvarsområder der den enkeltes oppgaver er konkretisert med innhold og tidsfrister.
Status og bakgrunn
Kvalitetsnormstatus
Otra
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer gytebestandsmålsoppnåelsen for de norske laksebestandene. Om du lurer på hva gytebestandsmåler er, kan vi anbefale denne korte videoen
2023
| Kvalitetsnormvurdering | God | |
| Delnorm Genetisk integritet | Svært god/god | |
| Delnorm Gytebestandsmål og høstbart overskudd for perioden | God | |
| Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmål: | 93% | siste fire år |
| Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år:: | 100% | siste fire år |
| Høstbart overskudd i prosent av normalt | 85% | siste fem år |
| Totalbeskatning | 41% | siste fem år |
| Overbeskatning 2022 | 0 | Ingen |
| Vurdering av beskatning | Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden. | |
| Mål nådd | ||
Skiensvassdraget er et regulert vassdrag. Innenfor driftsplanområdet er det 3 kraftstasjoner i henholdsvis Klosterfossen (Akershus Energi), Møllefossen (Eidet, Eidet I og II, Skagerak Energi) og Skotfoss (Akershus Energi). Det er etablert fisketrapper i Klosterfossen, Møllefossen og på Skotfoss. Kvaliteten på den gamle trappa i Møllerfossen var imidlertid av en så dårlig forfatning at det ble bygd ny trapp her i 2018.
Klosterfossen fikk ny konsesjon i 2012 og det er utarbeidet en detaljplan som ble godkjent i 2017. NVE har i den sammenhengen stilt krav om nedvandringsløsning for smolt og støing. Både Møllerfossen og Skotfoss har vært konsesjonsfrie, men NVE fattet i 2017 vedtak om innkalling til konsesjon og søknad om konsesjon ble sendt på høring i 2018. Det ventes en avgjørelse på disse søknadene i 2019.
I forbindelse med konsesjonssøknadene for Skotfoss kraftverk og Eidet kraftverkene (Møllerfossen) foregår det for tiden et prosjekt i regi regulantene som har gitt Multiconsult i oppdrag å kartlegge og dokumentere økologiske sammenhenger i vassdraget, se http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201605139/2369…. Sentralt i dette arbeidet er kartlegging av romlig fordeling av opp- og nedvandring av anadrom fisk, ål og niøye. Dette er et flerårig og omfangsrikt prosjekt som har som mål å finne løsninger som ivaretar vandringsforhold for artene overfor. Når resultatet av disse kartleggingene foreligger vil dette gi verdifull informasjon som kan være av stor betydning for forvaltningen av vassdraget.
Det er etablert fisketellere i Klosterfossen og ved Skotfoss. I Mølletrappa har det vært fisketeller, men denne har ikke vært operativ de to siste sesongene. Det er bevilget midler til ny fisketeller i Mølletrappa, og denne forventes operativ fra sesongen 2019.
Skiensvassdraget er ikke smittet av den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Denne smitten finnes imidlertid i Drammensvassdraget og det er derfor svært viktig at man unngår at smitten overføres til Skiensvassdraget. Å unngå smitte av denne parasitten (og andre sykdommer) anses å være en av de viktigste framtidige utfordringene i vassdraget.
Det er svært viktig at gytefisk kommer opp i vassdraget, men det er minst like viktig at smolt og støing kan vandre ut i havet igjen. Det er også viktig å ivareta naturlige gyte- og oppvekstområder. Her er det viktig å få best mulig kunnskap om disse forholdene slik at eventuelle tiltak kan iverksettes og at man på sikt kan få friske bestander av laks og sjøørret som kan reprodusere seg selv.
Skiensvassdraget har per i dag ingen vernestatus som påvirker fiskeforvaltningen i vassdraget. Bøelva, som er en viktig gyteelv i vassdraget, er registrert som en viktig naturtype m.h.t. fisk og vannlevende organismer. Vassdraget er ikke noe nasjonalt laksevassdrag, men munner ut i Frierfjoden som er en det av den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget.
Planområdet er del av Skien-Grenlandsfjordene vannområde. Fjordområdene er i stor grad preget av forurensning av tidligere industriutslipp og sjøbunnen er sterkt forurenset av dioksiner og tungmetaller. Det er derfor innført kostholdsråd i fjordene. De fleste innsjøene er gamle kraftsverksdammer. Dette medfører at de er definerte som sterkt modifiserte vannforekomster pga påvirkninger som endring av vannføring, vandringshinder for fisk, endring av artssammensetning, utvasking av strandsonene og stor reguleringshøyde i enkelte dammer. Skienselva er den største elven i vannområdet med Falkumelva og Faretelva rett etter. Bekker i nærheten av tettbygde strøk, landbruksarealer og leirområder er stort sett i risiko på grunn av forurensning fra næringsstoffer og/eller partikler.
Visjon og mål
Skiensvassdraget har en selvreproduserende og høstbar bestand av laks og sjøørret uten sykdommer.
Hovedmål
Oppnå gytebestandsmålet og god økologisk status i vassdraget.
Delmål
- Fiskeressursene i vassdraget skal bevares og forbedres.
- Elvas produksjonsgrunnlag skal i størst mulig grad utnyttes ved å minimalisere negative effekter av vandringshindre og inngrep.
- Elva skal ikke smittes av Gyrodactylus salaris, fiskesykdommer eller få tilført fremmede fiskearter.
- Inntil elva er selvreproduserende skal utsettingsstrategien i vassdraget optimaliseres med tanke på best mulig overlevelse og gjenfangst.
- Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget innen rammene for bærekraftig forvaltning.
- Det skal legges til rette for et variert og attraktivt sportsfisketilbud i driftsplanområdet og allmennheten skal ha tilgang til å fiske i elva. Laget skal jobbe for å rekruttere nye fiskere, med spesiell fokus på ungdom.
Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.
Paragraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:
- 1. Regulering av fisket
- 2. Bestandsovervåkning
- 3. Fangststatistikk og rapportering
- 4. Fiskeoppsyn
- 5. Smitteforebyggende tiltak
- 6. Kultiveringstiltak
- 7. Informasjon
I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer
- 8. Forvaltningens årshjul
- 9. Møter og arrangement