For en gangs skyld kan «andre samfunnsmessige interesser» komme villaksen til gode.
OBS ny adr til veterinærinstituttet for dere som sender inn konvoluttene selv:
Veterinærinstituttet
POSTBOKS 4024 ANGELLTRØA
7457 TRONDHEIM
Siden Sjømat Norge lanserte sin nullvisjon for rømming i 2011, har det offisielt rømt over 1,6 millioner laks fra de åpne merdene langs kysten. Mørketallene er store.
Kongsfjordelva har de siste årene blitt en populær lakseelv langt utenfor kommunegrensene. Sold innsats av eleveforvalterne i Berlevåg JFF har sikret laksen og sportsfisket i elva, men økt sjølaksefiske og problemer med regulant bekymrer. Vi har tatt en prat med daglig leder i Berlevåg JFF, Sigve Franzen.
Krypsiv (Juncus bulbosus) er en plante i sivfamilien (Juncaceae) som lever i ferskvann og på land. Den kan redusere kvaliteten på og kvantiteten av gytesubstrat for fisk, men kan samtidig fungere som godt habitat for ungfisk. Tiltak utføres ved hjelp av gravemaskin, styrt innfrysing, endring i vannstand eller amfibiefartøy.
Substrat som ikke er naturtypisk for en elvestrekning kan føre til vesentlige endringer i biologisk mangfold og produksjon. Skyldes ofte utslipp av finsediment, f.eks. fra sandtak og anleggsvirksomhet m.m.
Utlegg av døde trær gir økt skjul for fisk og øker strøm-, substrat- og habitatdiversiteten ved å påvirke strømforhold og lokal sedimentdynamikk. Samtidig kan trærne, greiner og løv benyttes som habitat, skjul eller føde for bunndyr og slik også øke næringstilgangen for fisk.
All laks som tas i Stjørdalsvassdraget skal det tas skjellprøver av. Veterinærinstituttet bruker disse for å se om det er vill- eller oppdrettslaks. Fra skjellene kan man også bruke for å finne alder på laksen, om laksen har gytet før og hvor fort laksen har vokst.