I tillegg til å se på mulighetene for tilbakeføring av laks er det et ønske om å se på andre muligheter knyttet til naturbasert næringsutvikling i området rundt Kragerøvassdraget.
Kongsfjordelva ble valgt for vurdering til et stort og kommende prosjekt om sjøoverlevelse hos laksen.
Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag.
Mange gamle bøker om sportsfiske er scannet og tilgjengeliggjort på internett.
I flere år har det pågått et prosjekt hvor BJFF sammen med Veterinærinstituttet har samlet og lagret genmateriale av laksen fra vassdraget. Artikkel og bilde er fra 2013.
Den viktigste etappen i laksens liv er smoltifiseringen, når lakseyngelen blir klar for utvandring fra Kongsfjordelva og i sjøen.
Det høstes mye laks i Kongsfjordelva. Vi har satt sammen historikken og vitenskapelige data en mannsalder tilbake.
Flere undersøkelser i Kongsfjordelva er gjort på kartlegging av gytebestanden og adferd. Alltid like imponerende er de store hannlaksene som har en travel tid like før gytingen.
Hva er egentlig et gytebestandsmål. Er det rundt, stort, kanskje firkanta…? Her kan du lese mer om det magiske gytebestandsmålet.