Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Surna Elveeierlag og Norske Lakseelver skal de neste tre årene sørge for et kunnskapsløft om rømt oppdrettslaks i Surna og andre elver i Møre og Romsdal.
Innføring av den foreslåtte miljøfleksibilitetsordningen som en integrert del av tillatelsessystemet for akvakultur, er avgjørende for å løse lakselusproblemet.
Rødlistenotering, svake fangster og en oppdrettsindustri som gjør brutale innhogg i utvandrende laksesmolt. Løsningene finnes – politikerne må bare tørre å ta dem i bruk.
Tålmodigheten til elveeierlaget i Kvina og organisasjonen Norske Lakseelver er slutt. Mandag anmeldte de Mowi for brudd på naturmangfoldloven og akvakulturloven.
Genetisk påvirkning på villaks har bare én kilde. Rømt oppdrettslaks. Derfor er det skremmende at Fiskeridirektoratets rømningsstatistikk for 2020 viser store unøyaktigheter og kraftig underrapportering.
Når det fanges nesten like mange laks i Vestre Jakobselv som i Tana, er det grunn til å rope et kraftig varsko.
Tilstanden til den ettertraktede sportsfisken sjøørret, viser at Norge etter drøye ti års arbeid er langt fra målene i vannforskriften om «god økologisk tilstand» i alle vannforekomster. Oppsatte vegsperringer for sjøørretens frie vandring er en av hovedårsakene.
Siden Sjømat Norge lanserte sin nullvisjon for rømming i 2011, har det offisielt rømt over 1,6 millioner laks fra de åpne merdene langs kysten. Mørketallene er store.