Stjørdalsvassdraget har hatt stor betydning for dalføret gjennom flere århundrer, ikke minst i form av laksefiske hvor bønder med tilgang til elva drev fangst med faststående innretninger og med nøter og garn. Laks var på mange av gårdene et viktig innslag i kostholdet om somrene, ja langt ut over å være en kulinarisk opplevelse slik vi gjerne klassifiserer et villaks-måltid i dag. Det går mange historier fra gamle dager hvor tjenestefolk reserverte seg mot å få servert laks hver dag, maks 5 dager i uken, takk!
John Fredrik Strøm har vadet mye rundt i kulper og stryk for å ta doktorgrad på den berømte Altalaksen og dens fettere og kusiner i Canada.
Gjenutsetting av laks innebærer nesten alltid en viss dødelighet, og kan medføre endringer i vandringsmønster. Men overlevelsen vil være svært høy dersom fisken håndteres riktig.
I underkant av 100 000 sportsfiskere dro på land 98 421 laks i elvene og rundt 850 sjølaksefiskere tok 73 000 laks i garn og not. Tallene kunne vært høyere dersom ikke lakselusa hadde redusert lakseinnsiget med 50 000 laks.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserer årlig en rapport over statusen for norske laksebestander. Vi presenterer her et redigert sammendrag av siste rapport.
I rapporten er 104 norske laksebestander vurdert etter kvalitetsnormen. Av disse hadde 23 bestander (22 %) god eller svært god kvalitet, 29 bestander (28 %) moderat kvalitet og halvparten dårlig eller svært dårlig kvalitet. Det vil si at 81 bestander (78 %) ikke nådde kvalitetsnormens mål om minst god kvalitet. Laksebestandene i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde best kvalitet, mens de i Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms hadde dårligst kvalitet.
Altaposten filmet den store villakskonferansen. Du som ikke var der, kan benytte sjansen til å se den her.
Trolig ble utvandrende laksesmolt negativt påvirket av lakselus langs store deler av kysten i 2015. Også sjøørretten ble sannsynligvis negativt påvirket mange steder. Det skriver Havforskningsinstituttet i sin årlige rapport.