Imponerende pukkellaksbekjempelse

Den siste uka i juli var vi på besøk i en rekke elver i Øst-Finnmark, fra enorme Tana til vesle Karpelva. Stort eller lite vassdrag – i alle elvene vi besøkte var fellene svært effektive. Vi lot oss imponere av driften og røktingen av fellene, utført av lokale forvaltere med høy kompetanse, og innleide, engasjert røktere med stort pågangsmot og lærevilje. Vi la også merke til mange forbedringer på felleinstallasjonene, sammenlignet med det vi observerte ved vårt forrige besøk i 2023. Det var spesielt gledelig å se hvor mye fokus det var på fiskevelferd for både pukkellaks som ble håndtert og avlivet, samt laks, sjøørret og sjørøye som ble sluppet forbi fellene og opp i elvene.

Foto: Sondre Breian

Tana er viktig

I Tana fikk vi være med Veterinærinstituttet under røkting av ett av to fangskamre som var montert i det om lag 400 meter lange sperregjerdet. Fisken i fella ble hentet med en spesiallaget flåte som hadde blant annet fiskekummer, sorteringsrister og slaktelinje med bedøvelse av pukkellaks før avliving.

Slaktelinja i fella i Tana: Foto Sondre Breian

Greit med tak over hodet når fisken skal håndteres: Foto: Sondre Breian

Avlivet pukkellaks i Tana. Foto: Sondre Breian

Hele prosessen foregikk rolig og kontrollert, uten nevneverdig stress for fisken. Vårt inntrykk er at Veterinærinstituttet har løst utfordringene i Tana på en glimrende måte, og at pukkellaksen vil bli holdt effektivt unna mange mil med lakseførende strekning i dette viktige laksevassdraget i årene som kommer. 

Trenger mer forskning

Etter besøket i Finnmark sitter vi også igjen med en rekke spørsmål. Hvordan påvirkes pukkellaksbestandene av den effektive utfiskingen? Det vil bli fanget betydelig færre pukkellaks i 2025 enn i 2023, ca. 100 000 færre individer, selv med dobbelt så mange finansierte feller i 2025. Skyldes dette den effektive fjerningen av pukkellaks i 2023, er innsiget redusert av andre årsaker, eller er det en kombinasjon? Hvor stedegen er egentlig pukkellaksen i norske elver? Her hadde det vært verdifullt med mer forskning som kan gi svar på disse spørsmålene. 

Selve sorteringen og oppslippet av laks, sjøørret og sjørøye skjer på en svært skånsom måte ved fellene, men hvor mye påvirkes gytefisken i de naturlige bestandene ved oppvandringen i elver med feller? Og hva med smolt og vinterstøinger som skal ut fra elver med sperregjerder? Noe forskning var i gang på dette området, men her er det uten tvil behov for mer kunnskap. Myndighetene må bevilge betydelige midler i årene som kommer til å dokumentere effektene av den store og gode innsatsen som gjøres med å fange pukkellaks i elvemunningene, samt påvirkningen på våre ville, anadrome laksefisker.

Hva skjer framover?

Det blir svært spennende å følge med på utviklingen, og om nedgangen i pukkellaks som fanges i elvemunningene skyldes den store bekjempelsesinnsatsen, om pukkellaksbestandene er på vei tilbake av andre årsaker, eller om det er som det pleier å være i naturen - en kombinasjon av flere årsaker. 

Konklusjonen fra besøket i Øst-Finnmark er at pukkellaksfellene fungerer svært godt, og at effektene av den gode innsatsen må dokumenteres bedre i årene som kommer.

Store mengder pukkellaks er stoppet i fellene. Foto: Sondre Breian