Felle i Kongsfjordelva

Dette skjer i Kongsfjordelva og Storelva i sommer

Også denne sesongen vil bli hektisk i våre to lakseelver, Kongsfjordelva og Storelva. Mange prosjekter skal bidra til kartlegging av bestandene av laks og sjørøye, og danne grunnlag for en god og fremtidsrettet forvaltning. Her er en oversikt.

BJFF Info
mandag 24.juni 2024 / 09:39

Laksesesongen er allerede i gang i Kongsfjordelva mens Storelva åpnes for fiske om en god ukes tid.  Selve laksefisket er det som mange ser frem til gjennom vinteren, men for BJFF er det så mye mer som skal gjøres gjennom planlegging og forberedelse i lange vintermåneder, for så å stå fremst i gjennomføring i hektiske sommermåneder. I begge elvene har det de siste årene også vært mye forsknings- og forvaltningsrelatert arbeide. 2024 blir som de foregående begivenhetsrikt med mange hender i sving. Flere av prosjektene er delfinansiert av midler fra det offentlige i tillegg til BJFF egne midler og stor dugnadsinnsats.

Kongsfjordelva

I tillegg til å gjennomføre salg av fiskekort, desinfisering av fiskeutstyr, utleie av hytter, organisere elveoppsyn og alt annet som må til for at laksefiskere fra fjern og nær har BJFF blant annet følgende prosjekter og arbeid i forbindelse med Kongsfjordvassdraget:

Registrering av fisk som vandrer opp i vassdraget. Tellingen starter så snart vannføringen i elva tillater det, ofte like etter st.hans. Denne registreringen har pågått siden den spede starten i 2010. Det er et nyttig og viktig forvaltningsverktøy for å vite hvor stor bestanden av laks er, hvor mye fiskere kan høste, og ikke minst for å registrere eventuelt uønskete fisk som pukkellaks. I år vil tellingen som i fjor gjøres i fella. Der benyttes KI- for å registrere og identifisere både våre stedegne fisk og den uønskede pukkellaksen. I fella skal det også testes ut utbedringer av systemet som skal gjøre de enda mer presist og enklere, samt innhente mer data. Pukkellaks havner i fangstkammeret mens stedegen atlanterhavslaks og sjørøye registreres og vandrer sømløst gjennom systemet. Arbeidet med å registrere fisk utføres på oppdrag for NINA som finansierer arbeidet sammen med BJFF, mens fella og Ki-systemet finansieres av Huawei Norge med prosjektmidler fra staten.

Driv-/Gytefisktellinger: Det blir en rekke drivtellinger gjennom sesongen for å registrere og kartlegge laksens vandring og bruk oppover i vassdraget. Helt fra demningen til utløpet i Austerbotn registreres. Blant annet opptelling av laks som har vandret opp før videotellingen starter. Og ikke minst- gytefisktellingen som er en kontrolltelling på høsten hvor en også får innblikk i gytebestandens størrelse og utbredelse i vassdraget. Ulike drivtellinger har blitt utført av BJFF årlig siden 2007 i Kongsfjordelva. Arbeidet er støttet og finansiert gjennom prosjekter hos Nina og Statsforvalteren i tillegg til BJFF egne midler og dugnad.

Gednjeelva – kartlegging av fisken i Gednjeelva gjennom sommer og høst. Drivtellinger og bruk av drone. Gednjeelva har noen av vassdraget beste gyte- og oppvekstområder for laks men elva har ingen minstevannføring. BJFF har hatt pågående undersøkelser i flere år og innhentet mye kunnskap og dokumentasjon. Det skal gjennomføres revisjon av vannføringen i vassdraget ganske snart. Våre prosjekter her gjennomføres for å stadfeste viktigheten av elva for laksen i Kongsfjordelva. Prosjektet er finansiert gjennom fiskefondet (Miljødirektoratet) og BJFF.

Undersøkelse av smoltoverlevelse i sjø: NINA gjennomfører årlig merking av laksesmolt for å kartlegge overlevelsen i sjø. Dette er et flerårig prosjekt som NINA utfører og finansierer. Det ble nå i juni merket mer enn 1000 smolt i vassdraget. Antennesystemet som er bygd opp i fjordbunnen registrerer all merket fisk både på utgang som smolt – og senere når den kommer tilbake som laks. Den første utgangen av årets smolt ble registrert 20 juni.

Kobben: BJFF fortsetter på eget initiativ registreringsarbeid av steinkobbe og eventuelt andre sjøpattedyr i indre KongsfjordDet er allment kjent at det er godt med kobbe og sel Kongsfjorden. Det inkluderer også i Austerbotn der Kongsfjordelva renner ut.
Hvor mye laks den tar og/eller skader vites ikke. BJFF søker mer kunnskap om kobben, om hvor stort problem den er for laksen.

Storelva

Vår fantastiske og nye lakseelv – Storelva blir stadig mer populær, og mange pusser nok fiskeutstyr for årets fisketur hit. BJFF vil ha flere ansatte her denne sesongen for elveoppsyn, kortsalg, desinfisering og overvåking av oppgangen.

Oppgangsregistrering i forbindelse med KI-fella videreføres. Fella i Storelva ved Jernbanebroa er selve prototypen for Ki- satsingen i våre elver, og den første fella her var i drift allerede i -21. Nå har endel ombygging skjedd for å lette det praktiske arbeidet med utsetting, drift og inntaking på høsten.

De årvisse undersøkelsene i Storelva om oppgang, gytebestand og fordeling av laks og sjørøye vil pågå gjennom hele sesongen og til langt utpå høsten. Det vil også i år bli særlig vektlagt kartlegging rundt bestanden vår av sjørøye, og de undersøkelsene startet i brakkvannsonen allerede i april med videoovervåking av elvedelta i overgangen mellom elv og sjø. Det har gitt veldig spennende og overraskende resultater.

Prioriterte undersøkelser i Storelva denne sesongen er også områdene utenfor anadrom grense og i sidevassdragene. Deriblant de som er direkte berørt av den store vindkraftutbyggingen på Raggovidda.

Undersøkelsene i Storelva er finansiering fra fiskefondet (Miljødirektoratet), Huawei Norge samt egenfinansiering fra BJFF og mye dugnad.

Molvikvassdraget

Nytt i år er planlagte store undersøkelser også i Molvikvassdraget. Det skal videreføres kartlegging av oppgangen, og her skal man også se på hvilke områder av vassdraget som er særdeles viktige for laksen og sjørøya, for oppvandring og gyting. Kartleggingen vil påvise kjerneområder for både laksen og røya, som i ettertid må skjermes bedre. Den store pågangen av pukkellaks man opplevde ifjor i Molvik er også en bekymring som det må gjøres forberedelser å møte for neste sesong. Undersøkelsene i Molvik håper vi skal kaste mer lys over sjørøyebestanden og dens utvikling. Vassdraget har fortsatt en god bestand, så mer kunnskap kan gjøres oss bedre i forvaltning av sjørøya i alle våre elver.

Pukkellaksen

Den forhatte pukkellaksen har de senere år påført oss i BJFF enormt mye merarbeid og kostnader. Forhåpentlig får vi en rolig sesong nå uten for mye av den uønskete arten, men allerede i april var vi i gang med å kartlegge resultater av gytingen fra siste sesong. Innfangning av pukkelsmolt i alle elver i kommunen gir oss en pekepinn på volum og resultat av gytingen. Smolten blir også analysert hos forskerne i Nina og vil igjen øke vår kunnskap om den.