Skienselva Elveeierlag har hatt med etablering av smoltanlegg i sin driftsplan siden denne ble laget i 2006. Grenland Sportsfiskere søkte fylkesmannen om etablering av et slikt anlegg så langt tilbake som i 1999. Det er derfor en ganske stor milepel som nå har blitt passert. Uten ukentlige møter i smoltgruppen og aktivt samarbeid mellom elveeierlag, fiskeforeninger og kommunene, hadde det kunne gått 20 år til før noe ble gjort. Dette er et meget viktig tiltak for å redde og øke laksestammen i vassdraget, samtidig som det vil være et sterkt og effektivt tiltak for å sikre allmennheten tilgang til fiske og rekreasjon i nærmiljøet.

Høsten 2009 ble det opprettet en ”smoltgruppe” som består av Jan Helge Johansen (Skien kommune), Jan Helge Knutsen (leder for fagnemnd for utmark), Tor Aschjem (Telemark Settefisk AS), Dag Natedal (Nestleder i Grenland Sportsfiskere), Rune Søndegård (Leder for Telemarksvassdraget felles administrasjon) og Oscar Kristiansen (leder Skienselva Elveeierlag). Gruppen sin oppgave var å planlegge, søke og etablere et smoltanlegg i lokalene som Grenland Sportsfiskere leier av Akershus kraft ved Skotfoss.

Arbeidet startet umiddelbart og pågikk ukentlig frem til januar 2010, hvor søknad om konsesjon og midler gikk til Fylkesmannen i Telemark. Etter lang behandlingstid og mye frem og tilbake, er det med glede at vi nå kan si at søknaden er godkjent og det praktiske arbeidet med etableringen av anlegget kan begynne!

Smoltgruppen vil fortsette sine ukentlige møter, men nå mer prosjektrettet mot alt det praktiske. Anlegget skal også godkjennes av Mattilsynet før produksjonen av smolt kan begynne. Det er Tor Aschjem fra Telemark Settefisk AS som er prosjektleder.

Smoltanlegg har de siste 20 årene vært sett på som noe av det viktigste for å ta vare på og hjelpe laksestammen i vassdraget. Det har vært jobbet mot og søkt om et slikt anlegg tidligere fra forskjellige aktører, men aldri har det vært en så bred enighet om at dette må til og dette er antakelig en av grunnene til at det denne gangen lykkes.

Går alt som planlagt videre vil vi kanskje allerede i 2012 se resultater av smoltproduksjon og laksen vil igjen begynne å hoppe rundt i elva slik som før. Samtidig med smoltproduksjon vil partene forsøke å forbedre vilkårene for laksen, slik at den på en naturlig måte kanskje kan greie seg selv i fremtiden. Slike tiltak kan for eksempel være å hindre smolt som skal ut av vassdraget å bli drept i turbinene, bedre laksens muligheter til vandring opp i vassdraget, nye gytegroper osv.

Endelig er Telemark Settefisk sitt splitter nye smoltanlegg på plass (2012).

Anlegget har faktisk vært godkjent og i drift en god stund allerede og om kort tid vil 50 000 smolt være klare for "sjøsetting".  Prosessen med å få til et smoltanlegg har vært veldig lang. Allerede på slutten av 90-tallet forsøkte flere å få godkjent en søknad om å etablere et slikt anlegg. Svaret den gangen var at så lenge ikke det fantes en helhetlig forvaltning av elva, så kunne ikke søknaden(e) innvilges.

Helhetlig forvaltning av elva fikk vi i 2006, da alle de 450 grunneierne fra Skotfoss til Torsbergodden, ved dom, ble medlem av Skienselva Elveeierlag. Sammen med Grenland Sportsfiskere og Skien kommune jobbet laget iherdig i 2010 med å få de nødvendige godkjenninger på plass, noe som til slutt lyktes.

For å bygge det fysiske anlegget har medlemmer av Grenland Sportsfiskere sammen med Tor Aschjem fra Telemark Settefisk AS jobbet hundrevis av dugnadstimer. Videre har Akershus Kraft bidratt på en meget positiv måte. Anlegget fremstår i dag som et nytt og moderne smoltanlegg..

Anlegget har konsesjon til å produsere 50 000 smolt årlig, og det er Skienselva Elveeierlag og/eller Telemarksvassdraget Fiske Administrasjon (TFA) som er "kundene". Smolt produsert på dette anlegget kan nemlig kun settes ut i vassdraget vårt. Smolten kommer fra stamfisk som fiskes på høsten av Grenland Sportsfiskere. Deretter klekkes rognen og yngelen går på anlegget til den smoltifiseres, dvs, fisken blir blank og klar for å svømme til saltvann. Det er nettopp her den store forskjellen fra tidligere ligger. Siden smolten kan settes direkte ut i saltvann/brakkvann, vil den naturlig nok unngå de menneskeskapte hindringene i vassdraget som normalt dreper mye av den naturlige smolten (turbinene ved kraftverkene på Skotfoss, Klosterfoss og i Skien Sentrum).

En smolt svømmer ut Skienselva og blir i havet fra 2-3 år. Noen lengre enn andre. De som returnerer etter 2 år vil være gyteklar laks på mellom 2-4 kg. Blir smolten lengre i havet og returnerer etter 3 år, vil den kunne være en laks på rundt 5 kg og oppover. Det er eksempler på laks som har veid 10 kg og som har vist seg å være førstegangsgyter (bevist med skjellprøver). Derimot er nok dette mer unntak en regel og disse individene har dessuten vært mange år i havet.

I høst fikk styret i Skienselva Elveeierlag lov til å komme på omvisning på anlegget. Leder i lakseutvalget til Grenland Sportsfiskere, Morten Stensrud viste oss rundt og forklarte hvordan produksjonen foregår.

Det som nå gjenstår, er å frakte smolten fra anlegget og sette den ut i elva nedenfor siste turbinhindring. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av Mai måned. 

Spørsmål og svar.

Hvorfor greier ikke laksestammen seg selv?

Laksen har vært i vassdraget antakelig lenge før byene ble anlagt. Laksestammen har greid seg selv i alle år helt til vi mennesker begynte å demme opp vassdraget og ikke minst har de siste 100 årene med kraftverk gjort laksens vandring vanskeligere. Turbinene som i dag brukes på kraftverkene på Skotfoss og i Skien har en dødelighet på 60-70%. Videre tar både gjedda og skarven sin andel av smålaks. En voksen skarv spiser mellom 2-5 småfisk per dag og det er klart at når det er observert flokker på 10-20 skarv ved èn laksetrapp, gjør dette også et stort innhugg i bestanden. 

Hva er smolt?

Smolt er laks på 12-15 cm som er klar for utvandring i sjøen. Smolt har mye større overlevelsesevne og gjenfangst enn mindre settefisk, ikke minst fordi den settes ut direkte i sjøen og slipper dermed unna turbiner og kraftverk.

Hvorfor er det viktig med smoltanlegg?

Et smoltanlegg vil gjøre laksestammen større meget raskt. Smolt som settes ut i saltvann det ene året for så å returnere som 1-3 kilos laks etter et år , 3-7 kilos laks på to år, og 7+ kilos laks etter 3 år og lengre. Utsetting av smolt har også et økologisk perspektiv. 
Lakselusa rundt oppdrettsnæringa er ute av kontroll. Lusa har blitt resistent mot behandlingsmidler. I tillegg har trolig mattilgangen i Norskehavet svekket seg. Overfiske i sjøen er et annet problem. Dersom vi kan doble eller 3-doble laksestammen i Skienselva, er bestanden mer robust mot lus og andre trusler. Vi bruker jo tross alt stedegen fisk i produksjon av smolt. Det er ikke snakk om fremmede gener fra andre vassdrag.

Hva er negativt med et smoltanlegg?

Noen hevder at det er en økt sjanse for at smolten som blir satt ut ikke finner veien tilbake til vassdraget (feilvandring). Laksen som vokser naturlig opp i vassdraget bruker både lyd og lukt for å finne tilbake når den har blitt voksen i sjøen. Dette får ikke en smolt fra et anlegg i like stor grad. Det er derimot ved andre vassdrag som har satt ut smolt foretatt undersøkelser som viser at hele 80-90% av smolten finner veien tilbake.

Noen mener at smolt som settes ut i saltvann ikke vil gå videre opp laksetrappene til ferskvann når den returnerer til vassdraget.

Nei! Det er tvert imot bevist i praksis i vårt vassdrag at smolt som settes ut i saltvannet i Skienselva, registreres året etter i laksetrappen på vei opp til ferskvannsdelen av vassdraget.

Hvor mye laks skal det være i vassdraget vårt?

Fra gammelt av har det vært veldig mye laks i Skiensvassdraget. Så mye at arbeidere tidligere i Skien hadde kontraktfestet at de kun skulle få laks 3-4 ganger i uken! Målet vårt er å få cirka 1000 laks på laksetrappen ved Skotfoss. Til sammenligning ble det registrert cirka 200 laks på Skotfoss i 2009. Skienselva Elveeierlag har også som mål om å komme opp i mot 5-10 tonn laks årlig mot dagens 2 tonn.

Forsvinner laksen dersom smolt produksjon opphører?

Både ja og nei. Hvis vi kun etablerer et smoltanlegg og ikke gjør andre tiltak, vil laksebestanden gå tilbake igjen hvis smoltproduksjon stopper. Skienselva Elveeierlag og Grenland Sportsfiskere vil derimot bruke tiden til å sette i gang med andre tiltak for at laksen skal kunne greie seg selv på sikt. Eksempel på slike tiltak kan være: Lys/lyd slik at smolten som er på vei ut ikke går i turbinene, forbedring av laksetrapper, tynningsfiske etter gjedde, jakt på skarv, forbedre gyteforholdene for laksen på kjente gytesteder (gytegrus, rydding osv).

Er smoltanlegg kostbart?

Det spørs hva man sammenligner med. Det koster mer å produsere laks til smoltstørrelse enn for eksempel det som kalles 1-somring og 2-somring (mindre laks). Dette er på grunnlag av at Mattilsynet setter meget strenge krav til rensing av vann som renner inn i et smoltanlegget og vannet som slippes ut igjen. Renseanleggene som påkreves er derimot en engangsinvestering og kan flyttes dersom smoltanlegget skal flyttes. I enkelte vassdrag koster en smolt ferdig produsert mellom 10-20 kroner, mens vår stipulering foreløpig sier at vi kan greie dette for cirka 5 kr per stk. Årsaken til at vi antakelig kan gjøre dette rimeligere er: gratis lokale, stor lokal erfaring og ekspertise fra Grenland Sportsfiskere, frivillig innsats osv. De årlige utgiftene som vi ikke kommer utenom kan derimot være ting som: Veterinær, vedlikehold av renseanlegg, økende strømutgifter, lønn til en person som driver anlegget daglig osv.

Hva kan et smoltanlegg bidra til utover å øke laksebestanden?

Rent økonomisk er det ikke tvil om at fiskekortsalget kommer til å mangedobles når mengde laks øker. Dette vil både Næringslivet i Grenland, Skienselva Elveeierlag, Grenland Sportsfiskere, om vassdragskommunene nyte godt av. Undersøkelser viser at andre verdier i tillegg til fiskekort utgjør cirka 10 ganger så mye som inntekter fra kortsalget. Dette er inntekter fra transport, mat, utstyr og overnatting. Bygging av smoltanlegg og utsetting av smolt vil sannsynligvis derfor bli en lønnsom investering på sikt!

Hvem skal betale for smoltanlegget?

I utgangspunktet er det kraftverkseierne som har ansvaret for å bevare laksebestanden i vassdraget de har kraftverkene sine i. I vårt vassdrag sier derimot de gamle kontraktene (konsesjonsvilkårene) ikke noe om dette. Men Akershus Kraft har tidligere overført en pott med penger fordelt til statsforvalteren og Skien Kommune som skal benyttes til biotopforbedrende tiltak. Videre overfører Akershus Kraft et fast årlig beløp til de samme partene. Vi i Skienselva Elveeierlag mener at deler av disse pengen kan brukes til å finansiere et smoltanlegg. I tillegg til dette vil vi være avhengig av tilskudd fra andre lokale samarbeidspartnere som ser verdien av dette og som vil være med å "dra lasset".