Storelva og Kongsfjordelva

Hvordan vi forvalter elvene

Den atlantiske laksen i Norge er blitt rødlistet. Truslene mot våre laksebestander er mange. Det er ofte svikt i gytebestand, innblanding av oppdrettslaks, store kunnskapshull om sjøoverlevelse og ikke minst en økende trussel fra pukkellaksen. Viktigere enn noen gang før er forvaltningsarbeid og bestandsovervåking i elvene. Her er litt om det BJFF årlig utfører i våre vassdrag.

BJFF Info
søndag 17.mars 2024 / 19:28

For knapt en mannsalder siden visste man egentlig lite om laksebestanden i elvene. Den offisielle statistikken baserte seg på årlige fangstrapporter fra foreningene etter sesongen der stor og god rapportert fangst ble tolket som en bra sesong. Det var dengang, i dag er bestandsregistreringen mer omfattende og kunnskapen større. Både i Kongsfjordelva og Storelva har fiskeforeningen årlig en lang rekke konkrete undersøkelser og overvåking som overvåker fiskebestandene fra den ankommer elvene på forsommeren til endt gyting på høsten.

Mye av arbeidet gjøres på dugnad og det brukes betydelige ressurser i foreningen. Det vært en omfattende utvikling av både utstyr, teknikker og metoder for å innhente kunnskap om bestandene de siste 10 årene. Med stadig flere undersøkelser for hvert år bygges en stadig større kunnskapsdatabase for hver sesong. I tillegg til egne undersøkelser kommer prosjekter gjort i samarbeid med Statsforvalteren, Miljødirektoratet og forskningsmiljøer. Samlet gir det unik oversikt og danner basis for god og fornuftig forvaltningen i et tett samarbeid mellom myndigheter og BJFF.

Laks
Overvåking av oppgangen av laks og sjørøye utføres i begge vassdragene

Totalforvaltning og undersøkelsesmetoder

Her er noe av de konkrete undersøkelser og metoder som årlig benyttes både i Kongsfjordelva og Storelva. Listen er ikke utfyllende, for mye av undersøkelsene må sesongtilpasses som vannføring, lysforhold og ikke minst vandringsmønsteret for fisken. Lokalkunnskap og teamwork er ofte nøkkelen for et godt resultat, men viktigst er likevel kontinuerlig «tilstedeværelse» gjennom hele sesongen. Betydelig avvik i oppgang eller gyting fanges raskere opp i pågående undersøkelser og tiltak kan gjennomføres. Slik drift er kanskje ikke vanlig i alle norske lakseelver, men hos oss har det vært regelen i lang tid. Det er ressurskrevende - men også viktig om en tenker langsiktig.

Oppgangsregistrering – Ved å telle hver fisk som vandrer opp i vassdraget får en oversikt over total oppgang av de ulike artene. Dette har blitt gjort med videotelling i Kongsfjordelva siden 2011 og Storelva siden 2016. De siste år har dette arbeidet fått tilført banebrytende ny teknikk gjennom KI- kunstig intelligens. I 2023 var det også satt ut feller for å stoppe den uønska pukkellaksen. Dette gjøres årlig fra omtrent 20. juni, eller så snart vannføringen tillater det, til etter endt sesong. Det gjøres også drivtellinger for å registrere fisk som vandra opp før tellingen startet.

Kontroll på beskatning – ved å ha forløpende oppdatert fangstuttak fra sportsfisket har vi kontroll på netto beholdning. Det vil si – total oppgang fratrukket fangst. Det er da viktig at sportsfiskere registrerer fangst fortløpende i sesongen.  Atter en gang vil vi berømme fiskerne, majoriteten er flinke til å fylle ut og levere fangstoppgaven.

Drivtellinger – Flere ganger i sesongen drivtelles hele eller deler av elvene. Det er dykkere som søker gjennom vassdraget og gir oversikt over all fisk. I sesongen drivtelles elvene for å registrere fordelingen og fange opp eventuelle hendelser. Det er for å følge bestanden frem mot gytetiden. Så gjøres det drivtelling i hele vassdragene for å registrere fordelingen og telle hele gytebestanden. 

Videoovervåking i nøkkelområder: Vassdragene har ulik beskaffenhet der blant annet vannføring kan være avgjørende om fisk passerer en foss eller andre nøkkelområder i elva. BJFF har siden 2009 hatt videoovervåking i perioder i sesongen i slike avgjørende områder. Dette er med på å fange opp utfordringer og flaskehalser for laksens utbredelse og produksjon.