BJFF - Storelva

Løsning på pukkellaks- problemet…?

Sist sesong ble det utprøvd et nytt system for å identifisere oppgang av fisk ved Jernbanebroa i Storelva. Anlegget bruker AI – kunstig intelligens for å identifisere laks, sjørøye og pukkellaks. Neste steg er sortering, hvor pukkellaksen skal nektes adgang.

BJFF Info

Prosjektet ble igangsatt sist sesong i Storelva og Jernbanebroa i Berlevåg. Det var BJFF sammen med teknologiselskapet Huawei Norge og AI- lab og datapartner som har satt i gang produktutvikling, som kan bli banebrytende og avgjørende i kampen mot pukkellaksen. Planen er å bruke ny teknologi for å stanse pukkellaksinvasjonen, og samtidig utvikle tidens beste verktøy for forvaltning og bestandsregistrering i lakseelvene.

BJFF - Storelva
Gjerde og registreringsboks ligger like ovenfor elvemunningen i Storelva, ved Jernbanebroa.

 Selvsagt snakker man da om AI- kunstig intelligens, som har blitt en teknikk som inntar stadig flere samfunnsoppgaver. Enkelt sagt så er det utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaversom vanligvis krever menneskelig intelligens. En slags informasjonsteknologi som kan justere og utvikle sin egen aktivitet. Og teknikken videreutvikles og utvides gjennom økt og kontinuerlig bruk.

I prosjektet ved Jernbanebroa har teknologien gjort sitt inntog hvor man sist sommer la grunnlaget for å identifisere all anadrom fisk i oppgang i vassdraget. En uendelig videostrøm fra slutten av juni til september, med 10-tusenvis av bilder gjorde jobben – maskinvaren og den nyutviklede kildekoden kunne identifisere langt over 90% av laks og pukkellaks som passerte. Samtidig ble alt videomateriale uten interesse sortert vekk – ganske betegnede er det at av den totale videostrømmen fra 2 måneds drift inneholdt under 1% video med fisk. Tenk hvilken besparelse i tid i forhold til om det samme skulle gjennomgås manuelt som BJFF har gjort i årevis både i Storelva og Kongsfjordelva.

Det er flere miljøer her i landet som jobber med teknologien mot forskjellige formål. Det som er i gang i Storelva er rettet mot fisk, oppgang og registreringer. Et ultramoderne forvaltningsverktøy som skal gi innsikt og god overvåking. I fjor da prosjektet ble igangsatt var målsettingen å utvikle selve kildekoden som skal gjøre at maskinvaren i dataanlegget skal gjenkjenne elvas egen bestand av laks og sjørøye, men også registrere den uønskete pukkellaksen.

Dette målet ble nådd med god margin i fjor, og nå er man i gang med å utvikle den siste modulen som skal tilkobles med utsortering. Kort fortalt skal en mekanisk åpne – lukkemekanisme sortere fisken som passerer avsperring og sluse. Vår egen laks og sjørøye får uhindret passere, mens pukkellaks og oppdrettslaks stoppes og sorteres ut til en avsperring og kan fjernes og kanskje foredles.Planen er å utvikle en elvemodul som skal kunne stoppe den pukkellaksinvasjonen så mange elver har slitt med siste sesong. AI- teknikken skal hindre pukkellaksen å komme opp i elven for å gyte. På sikt kan det være forvaltningstiltaket som skal redde vår egen laksebestand. Systemet er også ment å gi en fullkommen oversikt over oppgangen i sann tid, datasystemet vil levere fortløpende rapport om all oppgang, når – hvor mange – type og størrelse.

Pukkellaks felle
Det er AI- kunstig intelligens som nå registrerer pukkellaks i Storelva, fra kommende sesong skal denne invaderende laksearten sammen med oppdrettslaks bli sortert ut - og nektet adgang til elven

Prosjektet ved Jernbanebroa i Storelva er delt i to driftsperioder, hvor fjoråret ble brukt til å utvikle AI- maskinopplæring, og for årets sesong skal sorteringsmekanismen innarbeides. Så for kommende sesong skal systemet kjøre i fullskala, hvor all oppgang registreres og uønsket oppgang hindres. Om man lykkes så er det viktigste verktøy utviklet som kan stoppe den uheldige utviklingen man har sett siden 2019 med at pukkellaksen igjen er i gang å etablere seg i våre lakseelver.

Det skal være sagt at selv om det høres enkelt ut med AI- kunstig intelligens, så vet man nå erfaringsmessig fra en sesongs drift i Storelva at utfordringene er mange. Maskinvaren, kildekoden utvikler og tenker ikke selv, den bygger kunnskapsgrunnlaget på tusenvis av detaljer fra video og bilder. Derfor tar det tid, men så skal det også være sagt at med tid og nytt materiale bygges teknikken og kunnskapen videre, og blir stadig bedre.

Teknikken utvikles av BJFF og Huawei Norge i pionerprosjektet i Storelva, og kanskje kan dette være den endelige løsningen for mange andre vassdrag som har slitt med den uønskete pukkellaksen.