Gyting KOngsfjordelva
Gyteplassene i Fossvann, en av de viktigste i Kongsfjrdelva

Hvor ble laksen av…?

Kongsfjordelva kan se tilbake på en av de dårligste sesonger på lenge. Svak oppgang, skral fangst og liten gytebestand. Totalt - en bedrøvelige og urovekkende fiskesesong i elva på verdens ende.

BJFF Info
torsdag 17.desember 2020 / 09:05

Et tilbakeblikk på siste sesong nå i årets siste måned er ingen lystig lesning. Årets ulike rapporter fra elva forteller om en laksesesong godt under middels. Med registrering av oppgang av laks i fjordbunnen som den dårligste siden tellingen startet opp i 2010/ 2011. Faktisk under halvparten av den oppgangen som er registrert i gjennomsnitt de siste tiår. I tillegg var det betenkelig liten oppgang av smålaks.

I hvert fall så er 2020- sesongen i Kongsfjordelva en solid nedtur ifølge både oppgangsregistrering, fangst og gytefisktelling. Det er blitt en sesong som skiller seg noe ut fra tidligere, og man bør spørre seg hva kan være de bakenforliggende årsaker. Opplistet kort ble 2020-sesongen slik:

  •  Dårligste lakseoppgang siden videotellingen startet i 2011
  • Minste gytebestand av hunnlaks siden 2013
  •  Laveste fangst (avlivet fisk) i antall fisk siden 2002
  • Sjørøyebestanden tyder fortsatt å være kritisk lav

Fisket under årets sesong ble svært varierende. I juli med høy vannstand var det perioder og uker med godt fiske, mens når oppgangen av ny laks bremset opp ble fisket også deretter. I august var det lange perioder hvor kaffekjelen og bålet langs elva ble mer høvelig brukt enn fiskestanga. Det ble totalt fanget 575 smålaks (860,4 kilo), 225 mellomlaks (1089,3 kilo) og 55 storlaks (445,8 kilo). Totalt ble 855 laks med en totalvekt på 2395,5 kilo fanget. Av disse ble det gjenutsatt 190 smålaks (33%), 88 mellomlaks (34,5%) og 36 storlaks (65,5%) – totalt 314 laks med 998 kilo. Samlet var beskatningen på 43%.

Også denne sesongen ble gytebestandsmålet nådd, men det var med veldig knapp margin, og man må helt tilbake til 2013 for å finne svakere gytebestand i Kongsfjordelva. En stor del av æren for at målet ble nådd skal nok tilegnes fiskerne i Kongsfjordelva som villig lot mellom og storlaks gå, og ble satt tilbake i vassdraget.

Det er en kjensgjerning at lakseoppgangen i elvene våre varierer mye. Opp gjennom historien og fangstrapporter fra lenge før krigen viser at sesongvariasjonene kan være store, fra toppår til bunnår. For Kongsfjordelva finnes statistikk over laksen og fangst helt tilbake til før 1900- tallet. De senere år har forvaltningen og overvåkingen av Kongsfjordlaks blitt betydelig bedre. Det utføres årlig omfattende kartlegging av både oppgang og gytebestand, i tillegg drives det merkeprosjekt av smolt som vil kartlegge overlevelsen i sjøen. Etter hvert vil man få mer kunnskap om hvilke faktorer er avgjørende for Kongsfjordelva og laksen.

Flere andre elver i Øst- Finnmark hadde denne sesongen svak oppgang av laks, så det kan være forhold ute i havet som påvirket lakseoppgangen i elvene både hos oss og dem. For oss i Kongsfjordelva så har vi i tillegg et intenst sjølaksefiske like utenfor elva i Kongsfjorden. Skjellprøveanalyser gjort av Nina (Norsk institutt for naturforskning) fra i fjor hos garnfiskerne i  Kongsfjord viste at av totalfangsten dem tok ble det tatt 25 % av laks med direkte tilhørighet til Kongsfjordelva. I tillegg viste undersøkelsene at 15 % av fangsten var laks fra Syltefjordelva. Nesten halvparten av garnfangsten er altså fra lokale elver. Det er skremmende tall – og ingenting tyder på at grunneieren – FeFo vil sette inn noen begrensninger i sjølaksefisket.