Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

"Jeg er hekta!"

Erlend Andersen (17) og Børge Hagberg (17) er to unge, men allerede erfarne laksefiskere. Begge har fått flere laks i Altaelva. Før St. Hans denne sesongen var de begge heldige da de klarte å lure hver sin storlaks på kroken.

altaelva_-_rekruttering_-_borge_hagberg_-_foto_privat_2_2.jpg

Børge Hagberg
Børge Hagberg fisker sammen med pappa Bjørn Tore. - Foto: Privat

"Jeg er helt hekta!"

 

Børge Hagberg har fisket så lenge han kan huske og ble hekta på laksefiske allerede som 6-åring. Han dro ofte på fisketurer med sin far, Bjørn Tore, både på fjellvann og i elva.

Som tradisjon kjører familien Hagberg campingvogna til fiskeplassen Bollo før St.Hans, hvor de tilbringer mye tid for å fiske. Stedet Bollo er et utfartssted for mange laksefiskere og det finnes flere gode fiskeplasser i området.

Mange fiskere har sitt eget "team", - Børge fisker fast sammen med sin pappa Bjørn Tore, Nils Martin Alsen og Jan Ivar Alsen. Disse fisker alltid sammen når en av disse har fiskekort i Altaelva. Han påpeker at fiskekortinnehaveren alltid begynner fisket, selv om alle fisker hver sin tur. Samtidig er han heldig, som "får" pappa sin plass i fiskerekka innimellom.

Børge fikk sin aller første laks i Altaelva 23. juni 2008. Siden den gang har han fått flere fine fangster, blant annet en laks på 18,2 kilo og en på 21,5 kilo!

Børge Hagberg
Børge Hagberg startet sin fiskekarriere som liten gutt. - Foto: Privat

Børges egne ord om fangsten på 18,2 kilo, som han fikk St.Hans denne sesongen:

"Fisket før St. Hans er spesiell. Da tar vi alltid fri og fisker hardt de 2-3 siste dagene. Så i år dro vi opp til Bollo allerede torsdag. Den første timen fikk vi fast fisk på Slingerplassen, men etter 2-3 minutters temming, mistet vi den. Vi fisket videre til lørdag uten veldig mye stramming. Vi startet tilbake til Slingerplassen for å prøve lykken på nytt. Med oss på turen var Kristoffer Hågensen. Etter 10 minutter smalt det fast. Fisken var flere ganger i luften jeg så at dette var en fin fisk. Jeg var veldig redd får å miste den i og med at jeg mistet på samme plass på torsdags kveld. Men etter 40 minutters hard temming satt pappa krøkeren i den og laksen var på land. Sølvblank han laks på 18,2 kilo. Fantastisk følelse og endelig ro i sjela."

Børge Hagberg
Pappa, Bjørn Tore, har brukt mange timer som roer for Børge. Dette har resultert i to store lakser, en på 18,2 kilo og en på 21,5 kilo. Foto: Privat

 

"Full av adrenalin!"

 

Erlend Andersen satt i bærmeisen på ryggen til mamma eller pappa på sine første turer. Fiskinga begynte han med så snart han klarte å holde stanga. Om han ikke klarte kaste ut sluken selv, så kunne han ihvertfall da passe på stanga og kanskje sveive inn til det beit på fisk. I starten var det en del fiske i sjøen og i ferskvann. I elva begynte han å fiske når han var fem år – men siden har han fisket mye hvert år. Friluftsliv og fisking har alltid vært en sentral aktivitet i familien Andersen.

Erlend har skrevet om sine fiskeopplevelser:

"Som mye annet, så må jeg si det var pappa som begynte og ta meg med på fisketurer. Han har ikke bare tatt meg med på turer og latt meg sitte på steinene og se på han fiske. Han har heller ikke gått først ut i sjøen eller elva for å få fiske den første runden eller på den beste fiskeplassen. Da har det heller vært motsatt, og sånn er det vel egentlig enda. Han ville at jeg skulle få lære meg å fiske.

Jeg får alltid begynne og får alltid fiske på de beste plassene (men det spørs vel nå etter denne laksen om disse fordelene fremdeles gjelder). Opp gjennom årene har jeg sett foreldre ta over stanga når barnet får på fisk, men slik har aldri pappa vært. Enten har jeg fått på fisk og han har smilt og sett på, ellers så har kanskje han fått på fisk men gitt stanga til meg. Det at jeg fikk mange gode og artige opplevelser med fisking og temming i lag med pappa i ung alder er nok grunnen for at jeg fisker så mye som jeg gjør i dag.

Vi har vel ingen spesielt store tradisjoner rundt fiske. Jeg fisker en del i elva før St.hans. Jeg er vel kanskje mest å se i Forbygninga, men drar gjerne til andre plasser også. På St.Hansaften samles familien og lager bål og mat ved elvekanten. For det sosiale med elvelivet er og noe jeg liker godt. Det å kunne prate å flire med familie, men ikke minst treffe "gamlingene" igjen og høre de samme fiskehistoriene som dem alltid forteller, - bare at fisken blir litt og litt større for hvert år. Dette er noe jeg ser frem til og gleder meg til gjennom hele året.

Min første grillse fikk jeg som 9-åring. Storlaks mistet jeg først på St.hansaften som 6-åring for så å slite en som 9-åring. Året etter, som 10-åring, mistet jeg en storlaks etter temming i 1 time og 10 minutter. Da jeg var 11 år skulle jeg endelig få en mellomlaks om ikke annet. Denne var på 6 kilo.(6 kg). Den første storlaksen lå ikke på land før nå i 2018.

Jeg vil si at jeg er hekta. I år dro jeg og fisket flere timer i elva stort sett hver dag på morgenen før skolestart. Om det var vind, regn eller sol spilte ingen rolle. I starten av juni fikk jeg noen spørsmål fra både lærere og andre kjente om det var så lurt av meg å drive på slik jeg gjorde med tanke på at jeg kunne være litt trøtt og sånt, men jeg tror de etterhvert skjønte at sånn kom det til å bli og at de bare måtte finne seg i at fisking ble prioritert først i denne perioden. Skole, venner og trening kom i andre rekke. Jeg brukte ellers alt ledig tid til å dra til elva. Så på grunn av dette vil det vel kanskje bli feil av meg å si at jeg ikke er bitt av fiske – og laksebastillen."

Erlend Andersen
Erlend har vært med på tur fra han var baby og fikk interessen for laksefiske rundt 5-årsalderen. Foto: Privat

Historien om storlaksen:

"Datoen var tirsdag 12. juni. Kvelden før var vi samlet en liten gjeng ungdommer i Forbygninga. Det var nydelig vær. Vi satt rundt bålet, pratet tull, grillet mat og noen av oss fisket litt. Siden det var skole dagen etter dro de fleste hjem i høvelig tid for å sove. Klokka to var det bare jeg og fiskekompis, Elias Nielsen, igjen. Da kom også vår tredje fiskekamerat, Andreas Haldorsen. Han hadde vært å fisket lengre opp i elva. Elias tok seg nok en runde langs land nede i Midterfaret, mens Andreas sa han skulle ro meg en tur over Forbygninga.

I det vi hadde fisket en stund og klokka nærmet seg tre, så vi tre av våre venninner komme spaserende ned til leieren vår. Jeg fikk dårlig samvittighet av at alle oss tre var ute og fiska, og sa derfor flere gang til Andreas at vi måtte gå inn til land for å holde dem med selskap. Andreas sa det var uaktuelt – vi skulle fiske!

Få minutter etter, i det flua tok den siste svingen nedfor båten før jeg skulle ta nytt kast, var det fisk etter. Den nappet, jeg røkket til… som jeg aldri skulle gjort. Like fort som jeg så den kom opp for å ta flua, så var den borte. Kastet etter tenkte jeg hele tida at om det tar fisk nå, så skal jeg la den ta ordentlig før jeg gjør tilslaget. Ett par sekunder etter flua var landet, var det fisk der igjen, og denne gangen holdt jeg stanga i ro, og nå satt den.

Fisken virket seig, og i og med at det var såpass tidlig i sesongen tenkte jeg det kanskje var en støing. Jeg sa til Andreas at det bare var å ro inn til land så får vi bare slippe den ut raskest mulig. Men Andreas hadde et lite håp, og når den begynte å starte nedover, ned mot Midterfaret og lngre enn det, så skjønte vi begge at dette kunne være en ordentlig fisk. Nederst i Midterfaret stoppet laksen litt. Elias hoppet i båten og jeg ba han ringe pappa og fortelle at jeg sto i temming. Hadde fått klar beskjed om å ringe han hvis det var laks på kroken.

Laksen gikk videre ned til Skiferhålla, og vi fulgte etter. Nå med Elias i midten av båten som kameramann og med hjerteslag som kjentes langt oppi hodet. Dette kunne være muligheten. Nå kunne jeg endelig få revansje etter den gigantiske laksen jeg mistet syv år tidligere. Nederst på plassen gikk vi i land. Jeg sto og tampet, men laksen nektet. I et drøyt kvarter sto vi der i håp om å få den i land der. Men så startet den videre nedover.

Når vi kom ned til Pathakorva sto pappa. Han hadde mamma "på øret" og holdt henne oppdatert. Han stod å fulgt med på Raipassida i lag med noen andre fiskere og ventet, mens vi gikk inn mot land på vestsida av elva. Der fikk vi laksen inn i litt dauvann, og etter totalt 1 time og 15 minutter temming fikk endelig Andreas dratt ruggen på land. 19,5 kilo bløgga. Rått!

Like etter dro vi over til andre sida, der pappa og de andre sto og ventet. Der møtte de på tre unge gutta. Alle var like sjokkert, og alle like lettet. Vi hadde klart det. Og endelig hadde jeg fått min første storlaks! Det var en ubeskrivelig følelse.

Klokka 0530 var vi hjemme igjen. Da var det ikke mere tid enn å få laksen ned i fryseren, dusje, spise og dra på skolen. Full av adrenalin."

Erlend Andersen
Endelig en skikkelig storlaks på kroken! - Foto: Privat