Krever bedre løsning for laks og sjøørret

Trondheim havn har planer om å etablere regionhavn på Orkanger. Den planlagte regionhavna er tenkt etablert ved munningen av Orklavassdraget.  I planene ligger en utfylling og mudring som representerer et stort inngrep og som kan medføre endringer i den biologiske produksjonen ved elvemunningen og det nære fjordområdet.  Den økte aktiviteten på den planlagte havna medfører økt risiko for uhell som kan gi akutt forurensing.  Utlekking av tungmetaller, kjemikalier og annen forurensing fra havnevirksomheten utgjør også en risiko.  Det er særlig i smoltutvandringsfasen at påvirkning fra forurensing vil være kritisk.

- Primært er vi sterkt i mot at det etableres regionhavn i munningen av et nasjonalt laksevassdrag. Dersom det likevel skulle bli en realitet må kunnskapsgrunnlaget oppdateres grundig, og avbøtende tiltak som ivaretar laks og sjøørrett må fastsettes, sier prosjektleder hos Norske Lakseelver, Vegard Heggem.

Spesielt vern

Trondheimsfjorden er en av de 29 nasjonale laksefjordene og Orkla er et av de 52 nasjonale laksevassdragene i Norge. Beskyttelsesregimene bygger på den grunnleggende forutsetningen at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. 

Trondheim havn nevner ikke beskyttelsesregimet nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder med ett ord i utredningen.

Retningslinjene for nasjonale laksevassdrag tilsier at nye tiltak som medfører utslipp av forurensende komponenter ikke kan tillates dersom det medfører risiko for påvirkning av overlevelse eller produksjon av laks. I retningslinjene for nasjonale laksefjorder heter det; "Større inngrep i munningsområdet til nasjonale laksevassdrag tillates ikke".  Videre står det at “Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensing som kan skade villaksen tillates ikke”.  Bestemmelsen om forurensning innebærer at laksen skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning i laksefjordene. 

Orklalaksen utsatt

Orklalaksen passerer ved elvemunningen i ulike faser av sitt livsløp.  I smoltstadiet er laksen svært ømfintlig for osmoregulatoriske forstyrrelser.  Eksponering til f.eks. surt vann, aluminium, kopper, sink, kadmium og kvikksølv kan føre til nedsatt gjellefunksjon og tap av sjøvannstoleranse.

Smolten begynner å beite med det samme den forlater elva, og tilgjengelighet av mat i den første tiden etter utvandring er en viktig faktor som kan påvirke smoltoverlevelsen. Den biologiske produksjonen i fjorden ved elvemunningen er derfor av betydning for lakseproduksjonen. Den voksne laksens tilbakekomst og oppvandring i elva skjer i hovedsak i perioden mai-august.  Laksen som overlever høstens gyteaktivitet vil vandre ut av elva for å beite seg opp og komme tilbake som flergangsgyter.  Noe av denne utgytte laksen vil vandre ut om høsten etter gytingen, mens andre vil stå i elva over vinteren og vandre ut med vårflommen.

­-  Trondheim havn nevner ikke beskyttelsesregimet nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder med ett ord i utredningen. Det er skuffende, og NL og ErT krever at Orkdal kommune og Trondheim Havn i det videre planarbeidet tydelig tilkjennegir at tiltaket berører villaksen i et nasjonalt laksevassdrag og en nasjonal laksefjord, understreker Heggem.

Du kan lese brevet til Orkdal kommune / Trondhem havn her.

Trondheim havns beskrivelse av prosjektet.