Fossen i Kongsfjordelva
Fossen i Kongsfjordelva er fredet, og viktig for laksen
Elveside / Arkiv

Laksebanken i elva

I Kongsfjordelva er fossene den viktigste fredningssonen.

BJFF Info
mandag 15.april 2013 / 16:01

Fossene i Kongsfjordelva er særdeles viktig for vassdraget og laksebestanden her. Det stri elvepartiet i en mini- canyon med to store fall og dype kulper i elvejuvet har gjennom all tid vært viktig for laksen. Et naturlig stoppested på vei opp vassdraget, og det første området hvor laksen kommer og står tidlig i sesongen. Når vannstanden i elva blir lav, eller de få gangene om sommeren når temperaturen blir høy, elva blir badevann, da samles laksen i fossen – i Laksebanken.

Den gang fiskeforeningen ble til og virksomheten kom i gang etter krigen, var fredning av fossen den første og viktigste beslutning som ble tatt. Fossen ble fredet for fiske i 1947, og det lokale vedtaket ble gjort uten myndighetens godkjenning og velsignelse. De tok beslutningen på stående fot, og malte fredningsmerkene på fjellveggen uten å spørre verken lensmann eller prest. Først 20 år etter ble fredningen offisiell. Senere har fredningssonen blitt utvidet 600 meter oppover elva og fått med den viktige gytekulpen i Fossvannet.

Det hører med til historien om fossen at foreningsgubbene i 1946/ 47 så allerede den gang at fossen var et betydelig hinder for laksen. Derfor ble det besluttet å sprenge fossen med dynamitt. Innad i foreningen og styre var det stor uenighet om vedtaket. Flere mente at å sprenge i fossen ville gjøre at laksen skydde elva – andre mente at ”sprengningsvannet” snart skulle være borte og laksen tilbake. Uansett var uenigheten så stor at sprengingen ble utsatt og utsatt. Og på -50 tallet kom redningen for tvilerne, det ble besluttet å bygge laksetrapp. Trappa ble påbegynt i 1953. Fossen hos oss er nå fullt utbygd med laksetrapp både i den første og andre fossen. I 2011 trappen ble helrenovert.

Det nedre fallet i fossen er det første virkelige hinder for laksen på vei opp. Nedenfor fallet dannes en stor kulp med bakevje. Et yndet sted for laksen som har stått en tid i fossen, også videre langs de bratte fjellskrentene mot øst. I det øvre fallet er det brådypt under fossen. Ved høy vannstand har mindre laks store problemer med å hoppe opp de mange meterne med nesten fritt fall. Under selve fossen er det brådypt, og nede i der siger de virkelig store inn under klart solskinn. Det er også nede i elvedypet de finner fart for de lange hopp opp fossen. Selve fossespranget er spektakulært, og det er gjerne ved høy vannstand det går helt greit. Det er i hovedsak større laks som lykkes med å forsere fossen direkte.

Hos oss i foreningen kalles ofte Fossen for ”Laksebanken”. For den er overmåte viktig for laksen gjennom sesongen. Her finner den hvile og ro på ferden opp mot gyteplassene. Og ikke minst for fangsthungrige fiskere som stadig vil avslutte gyteferden for laksen i egen stekepanne eller fryseboks. Du finner dem alle sammen, nærmest talt utenfor døra til ”Laksebanken” – i Fosseporten. Der står de med sine svaiende stenger, i både solskinn og regn, og med evig håp og tro på å få litt kapital og rente fra banken vår.

Den nye kommende og viktige fredningssonen for vassdraget som har tilkommet senere år er Gressdammen i Gednjeelva.