All laks som tas i Stjørdalsvassdraget skal det tas skjellprøver av. Veterinærinstituttet bruker disse for å se om det er vill- eller oppdrettslaks. Fra skjellene kan man også bruke for å finne alder på laksen, om laksen har gytet før og hvor fort laksen har vokst.
Som er del av VILLAKSÅRET gir Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) boka "Villaksen Salomon" og plakater om villaksens syklus til alle skoler og barnehager i Alta, Kautokeino og Loppa kommune.
Den første tida av fisket, i begynnelsen av juni, vil det være en god del støing i elva. Disse er bitevillige og mange får dem på kroken. Støingen er viktig for elvas kretsløp og skal med varsomhet slippes tilbake i elva.
Stjørdalsvassdragets Elveeierlag (SVEL) er nå organisert etter Miljødirektoratets krav om pliktig organisering og har det formelle ansvaret for lokal forvaltning. Det er 145 fiskerettshavere som har fått beregnet sine andeler i SVEL. Disse andelene beskriver hver enkelt sine rettigheter og forpliktelser i SVEL. Forvaltningsavgiften som blir innkrevd hvert år går til forskjellige tiltak for å bedre situasjonen for laks og sjøørret i vassdraget.
Gjennom årene har det blitt gjennomført systematisert overvåkningsfiske i Altaelva. Dette er en del av arbeidet for å skaffe informasjon om innslag av rømt oppdrettslaks i elva.
Ser du store påslag av lakselus på sjøørret og laks, eller fanger rømt oppdrettslaks i sommer, så bruk videofunksjonaliteten på mobilen. NRK Brennpunkt er på jakt etter dokumentasjon av problemene.
Alta kommunes formannskap har bedt administrasjonen om vurdering av muligheten for å justere grensen for nasjonal laksefjord for å gjøre det mulig å plassere et lakseslakteri på Langnes. Nasjonale laksefjorder er vedtatt av Stortinget og kan ikke endres av kommunen.
Altaposten filmet den store villakskonferansen. Du som ikke var der, kan benytte sjansen til å se den her.