Størst i Sør

– Det ble et nytt godt lakseår i Numedalslågen i 2019. Etter det litt svake året i 2018 p.g.a. ekstremtørken, ble vi i 2019 en av de beste elvene i landet. Fangsten i 2017 var også rekordstor.

Vi er inne i periode med god sjøoverlevelse. Vi har høstet lang under høstingsverdig overskudd de siste årene. Overlevelsen av yngel i elva er avhengig av sommervannføringen. Tørkeåret 2018 kan nok ha redusert smoltproduksjonen noe. Vi forventer dermed ikke at fangsten i år blir rekordstor. Særlig regner vi med mindre smålaks.

VN: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med å arrangere Camp Villaks de siste årene?

– Brufossfisket har sammen med Lardal jeger og fiskelag stått som hovedarrangør for camp villaks. Utviklingen av campen har gått i en meget positiv retning, og utgangspunktet for arrangementet er Brufoss. Campen har blitt fullbooket av positive og engasjerte ungdommer på kort tid hvert år, og flere av deltakerne har fått kjøre og lande laks for første gang i livet. Vi håper dette kan være en god inspirasjon for å være med å forvalte fiskeressursene på en god måte fremover og kanskje ta turen tilbake i elva en gang. Vi har svært dyktige instruktører både fra Waterproof flyfishing, og andre frivillige fiskere og grunneiere.

Campen er dermed med på å skape god dialog og samhold blant grunneiere, fiskere, Lardal jeger og fiskelag og Waterproof. Sammen gjør de dette til en meget god opplevelse og et veldig godt møte med Numedalslågen for både nye og gamle fiskere.

VN: Det er et langt vassdrag. Hvordan forvaltes elva?

– Lakseførende strekning langs hovedløpet er 70 km. I tillegg har vi 70 km med lakseførende sideelver. I disse blir det ikke fisket, med unntak av opp til 500 kg i gode år i Hagnesvassdraget. Sideelvene fungerer dermed som gode produksjonsområder og bidrar til Lågens store produksjon. I tillegg setter vi ut 100.000 plommesekkyngel ovenfor lakseførende strekning i sidevassdragene. Dette bidrar anslagsvis med 5-10 % av total produksjon i elva.

Lågen er et spesielt vassdrag. Store deler er dype og sakteflytende områder, som ikke egnet for annet et begrenset gjeddefiske og noe flåtefiske (som i all hovedsak er kulturbevaring og rekreasjon). Det er forsøkt utviklet fiskeprodukter på disse strekningene, men det har vært litt mislykket. Sannsynligheten for å få laks på disse områdene er liten.

Camp Villaks har blitt fullbooket av positive og engasjerte ungdommer på kort tid hvert år, og flere av deltakerne har fått kjøre og lande laks for første gang i livet.

På den andre siden har vi noen svært attraktive fiskeplasser. De fleste er leid bort gjennom langsiktige avtaler til jeger og fiskerforeninger eller faste grupper av fiskere, der prisene ligger fast enten oppgangen er god eller dårlig. Der hvor det er kortsalg, er prisene lave, 200-450 kr for døgnkort og 1000-2000 kr for årskort hvis sistnevnte selges. Videre er en attraktiv fiskeplass, Stubben, kommunalt eid og her holdes kortprisene lave.

På de mest attraktive plassene er det forhåndssalg. Alle kortene selges stort sett før sesongstart og påvirkes lite av om oppgangen er god eller dårlig.

Billig tilgang på laksefiske, sentralt på Østlandet, i en elv som da blir tilgjengelig for alle, er en bevisst strategi. Det kan sees på som vårt bidrag til laksefellesskapet og lakseretteieres omdømme. Her er det ikke om å gjøre å legge til rette for de mest betalingsvillige. Vi tror det er viktig for at våre interesser skal få aksept i samfunnet at laksefiske er allment tilgjengelig.

Laksefiskere tester marken i Numedalslågen. Foto: Tom Tveitan.

VN: Hva betyr elva økonomiske for dalen?

– I forhold til fangstmengde, er nok Lågen ikke spesielt høyt oppe på lista over verdiskapning pr kilo fanget laks. Det har vi heller ikke noe mål om å være. Vi ønsker at elva skal bidra med gode fiskeopplevelser til en billig penge, både for lokale og tilreisende. En registrering av total omsetning av fisket i vassdraget for noen år siden viste 1,5 mill kr. Vi antar at det er på omtrent samme nivå i dag.

VN: Hvem var de første sportsfiskerne i dalen og hvor fisket de?

– Jeg vet ikke hvem som var de første, men vil tro de såkalte engelske lakselordene ved sitt inntog på midten av 1800-tallet gjorde mye for å vri laksefisket fra matauk og over til rent sports- og fritidsfiske. Det nå nedbrente «Lakseslottet» ved Hoggtveita var et historisk viktig symbol på dette sportsfisket.

Store deler av Lågen er imidlertid dårlig egnet for tradisjonelt sportsfiske. Dermed fikk engelskmennene mindre innflytelse på fisket her enn de fleste andre elver. Forsøk på å kjøpe ut de kulturhistoriske innretningene ble avvist av grunneierne. Tilbudene var tydeligvis ikke gode nok.

VN: Hvordan står det til med sjøørreten?

– Sjøørret i Lågen utgjør i antall bare 10% i forhold til antall laks. Dette gjelder både i produksjon og fangst. Fangstene følger trenden for Skagerak med noen forholdsvis veldig gode år siste 10 år, før fangstene har gått litt ned de siste 2-3 årene.

VN: Dere er blant Norges mest regulerte vassdrag, med mange kraftverk. Men disse ligger alle langt over anadromt strekk. Hvordan påvirker dette elva og laksen?

– Omfattende reguleringsundersøkelser har vist at reguleringen i liten grad påvirker laksen. Dette skyldes at Lågen har et stort uregulert restfelt som påvirker vannføringen med naturlige svingninger. Vi får noe dårligere vannføring enn naturlig ved smoltutgang på våren, mens vannføring i snitt er høyere enn naturlig på sommeren. På høsten er igjen vannføringen generelt lavere enn naturlig. Vi ha imidlertid enkelte raske dropp i vannføring som skyldes regulering og som kan være uheldig både for fisk og ikke minst elvemusling.

VN: Det er en viss konflikt mellom flåtefiskere og sportsfiskere. Hvordan håndteres dette?

– Konfliktnivået virker til å være lavere enn tidligere. Konfliktene kan nok gjerne korrelere med manglende kunnskap og tilgjengelig informasjon. Jeg synes faktisk vi skal berømme både vår egen og fylkesmannens innsats over de siste par årene, med forskjellige tiltak for å skape arenaer og å informere de forskjellige aktørene om hvorfor forholdene er som de er. Økt forståelse og kunnskap gir økt gjensidig toleranse, og jeg tror flere og flere aksepterer at det skal være plass til både sportsfiske og kulturhistorisk fiske.

Samtidig har vi hatt flere gode år hvor de fleste har vært fornøyd med fangsten. Det er når det går dårlig at man ser seg om etter syndebukker, gjerne med irrasjonell motivasjon.

Det var ca 800 fiskere med registrert fangst i 2019.

 

Vi må imidlertid nevne at et flåtefiske nylig har blitt påtent og brent ned til grunnen. Politiet etterforsker bredt herunder også innenfor sportsfiskemiljøet.

Vi benytter denne anledningen til å presisere at forvaltningslaget er pålagt ved juridisk dom å opprettholde det relative fangstforholdet mellom sportsfisket og det kulturhistoriske fisker. Stopper vi alt kulturhistorisk fiske må vi følgelig også stoppe alt sportsfiske. Det er det kanskje mange sportsfiskere som ikke er klar over.

Kulturfisket i Lågen har i hvert fall en kjent historie tilbake til middelalderen. Vi ser på ikke bare flåtefiskene, men alle de kulturhistoriske innretningene som en svært viktig del av vår kulturarv og som det er viktig å ta vare på gjennom aktiv bruk. Dette er helt unikt både i Norge og verden.

VN: Hva betyr det tradisjonelle Kjærrafisket for laksekulturen og turismen i dalen?

– Kjærrafisket er en severdighet godt tilrettelagt for publikum og er det eneste fisket i Numedalslågen som selger all fangsten til de besøkende. Fiskemetoden er fra 1300-tallet og tilnærmet unik i Norge. Den ukentlige tømmingen av teina og den påfølgende auksjonen, trekker tusenvis av tilskuere i løpet av en sesong. Kulturfisket drives på dugnad av parthaverne, alle inntektene fra salget av fangsten går til drift og vedlikehold av anlegget. Kjærrafisket kombinerer tradisjonsbæring og turisme på en god måte.

VN: Hvor mange sportsfiskere har dere (ca)?

– Det var ca 800 fiskere med registrert fangst i 2019.

VN: Laksen kan gå opp til Hvittingfoss. Her er det en laksetrapp som ikke er i bruk. Er alle tanker om å få laksen videre oppover frafalt?

– Laksetrappa i Hvittingfoss er stengt etter pålegg fra Mattilsynet. Dette etter funn av Gyrodactylus på røye øverst i vassdraget. Den eksisterende trappa virket uansett svært dårlig. Det er ingen planer om å lage ny fiskepassasje her. Naturlig oppgangshinder var uansett i Hvittingfoss.