Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Ukas viktigste nyheter - uke 50 2017

Uke 50 er preget av lite positive nyheter for villaksen. V og Krf svikter i Hardanger og ny forskning ser ut til å bekrefte mistanken om at sykdommer fra oppdrettsanlegg har krafig negativ påvirkning på villfisk.

romt_oppdrettslaks_gytemoden_uni_miljo_v_tore_wiers.jpg

Gytemoden rømt oppdrettslaks
Gytemoden rømt oppdrettslaks. Foto: Uni Miljø / Tore Wiers.

Torsdag stemte V og KRF nei på Stortinget til forslaget om å sette av nok penger til Genbank Hardanger. Avstemmingen om; "Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidet med etablering av en levende genbank fullføres, for å verne og bygge opp igjen villfiskstammene i Hardanger i tråd med nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser, herunder at det gis garantier for finansiering av genbanken" falt med 52 mot 49 stemmer. En garanti for at genbanken skulle bygges var altså ikke regjeringens støttepartier med på. Vi mener dette er spesielt skuffende fra Venstre, som har markert seg på villaksens side i mange sammenhenger. Nå tar støttepartiene også en Dronte.

Mange har etterlyst forskning som bekrefter eller avkrefter laksesykdommer i oppdrett sin påvirkning på vill laks. Dette er naturlig nok vanskelig å forske på, ettersom evt. smittet villaks bare vil forsvinne i havet og havne i den store sekkeposten "svekket havoverlevelse". En studie som nettopp ble publisert viser at prosenten av vill stillehavslak med  piscine reovirus (PRV) var mye høyere blant de som passerter større klynger av oppdrettsanlegg langs kysten av British Colombia enn de som ikke passerte slike områder. Dette er en grunn til å være føre-var i tilnærmingen til andre sykdommer fra oppdrett sin effekt på villfisk i Norge også.

Siden vi er inne på forskning, kan det være verdt å merke seg Harvest / Morgenbladets grundig gjennomgang av hvordan tankene om en femdobling av oppdrettsproduksjonen innen 2050 er blitt et mantra i norske fiskeripolitikk. Per Sandberg henviser stadig til at dette er belagt av forskerne, men de som har skrevet rapporten påpeker at det hverken er forskning eller så enkelt som politikerne vil ha det til. Samarbeidet mellom journalistene i disse to redaksjonene har virkelig gitt godt innsyn i hva og hvordan norsk oppdrettsindustri drives.

Det er viktig å få med seg at det ikke bare er i Norge villaksen sliter med effekten av lakselus. I River Awe er antallet laks nå rekordlavt og skottene har for alvor begynt å merke effektene av ikke-bærekraftig oppdrettsregimer. Det er verdt å merke seg at lusegrensene i Skottland er betraktelig høyere enn i Norge og at de norske selskapene som operer i Skottland forholder seg til skotske grenseverdier. Dette er jo forståelig, men viser også at industrien ikke gir ved dørene, men må tvinges til bedre miljøstandarder.

Lusespiserne (leppefisk) forbrukes i gigantiske antall i norsk oppdrettsindustri. Nå er forskerne bekymret for hvilke konsekvenser det får å støvsuge havet etter småfisken noen steder og deretter flytte dem rundt om kring langs kysten. Før-var er heller ikke her noe som oppdrettsindustrien ser ut til å operere etter.