Beskatningsråd fra VRL

Beskatningsrådene som er gitt er basert på eksisterende vitenskapelig kunnskap, og det er kun biologiske forhold som er vurdert. Når det gjelder beskatning så gir Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kun råd for ulike bestander og regioner, og ikke om fordeling mellom ulike aktører som fisker på de ulike bestandene.

Teksten her er et uttdrag fra rapporten.

Råd om beskatning av laks for årene 2016-2018 (tre år) er basert på oppnåelse av gytebestandsmål, forvaltningsmål og beregnet høstbart overskudd for årene 2010-2013 (fire år) slik det er beregnet og presentert i Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) sin rapport.

Anon. 2014. Råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 7, 138 s.

Laksefiskereguleringene som var på plass fiskesesongen 2016 skal i utgangspunktet gjelde for fem år (2016-2020), mens rådene som gis her gjelder for de første tre årene. VRL valgte en kortere rådgivingsperiode på grunn av den store variasjonen i innsigsstørrelser og høstbart overskudd som har blitt observert mellom regioner og år i de siste årene. VRL planlegger å komme med beskatningsråd for årene 2019-2020 på et senere tidspunkt.
 

De fem standardiserte rådene med tilhørende kriterier er som følger

Råd 0: Denne bestanden tåler sannsynligvis høyere beskatning dersom innsiget blir som i de senere år.

Kriteria:
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet siste fire år er høyere enn 75 %, og
Gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse siste fire år er 140 % eller høyere.

Råd 1: Forvaltningsmålet er nådd for denne bestanden og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere beskatningen.

Kriterium:
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet siste fire år er lik eller høyere enn 75 % (dvs. at forvaltningsmålet er nådd).

Råd 2: Det er fare for at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres moderat for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet.

Kriteria:
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste fire år er mellom 40 og 74 %, og
Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse de siste fire år er 75 % eller høyere.

Råd 3: Det er sannsynlig at forvaltningsmålet ikke er nådd for denne bestanden og beskatningen bør reduseres betydelig for å sikre oppnåelse av gytebestandsmålet.

Kriteria:
Gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnåelse av gytebestandsmålet de siste fire år er lavere enn 40 %, og
det har vært et høstbart overskudd i minst tre av de fire siste år

Råd 4: Forvaltningsmålet er langt fra oppnådd for denne bestanden, det har vært et svært lite eller ikke noe høstbart overskudd og bestanden bør ikke beskattes.

Kriterium:
Det har vært et høstbart overskudd i færre enn tre av de siste fire år.

For at en bestand skal ha et høstbart overskudd må innsiget av hunner fra bestanden utgjøre minst 110 % av gytebestandsmålet.

Elver som ikke har vært åpnet for fiske

For vassdrag der det ikke har vært åpnet for fiske etter villaks, men det finnes datagrunnlag (gytefisktellinger) gir VRL ett av følgende råd om beskatning:

Råd 5 A: Ikke åpnet for fiske, men sannsynligvis et høstbart overskudd om innsiget blir som i de senere år.

Råd 5 B: Ikke åpnet for fiske og ikke et høstbart overskudd.

Kriteriet for råd 5 A er som for råd 0 at gjennomsnittlig prosentvis oppnåelse er 140 % eller høyere. Her kan imidlertid vurderingsperioden bli kortere enn fire år, avhengig av når fisket ble stengt eller når oppnåelsen ble estimert (basert på gytefisktellinger).
 

Risikobasert nedskriving

Rådgivingen  beskrevet ovenfor er basert på vurdering av bestandsstatus i de siste fire årene (2010-2013) og på en antagelse om at innsiget av villaks i rådgivingsperioden (2016-2018) blir tilnærmet som i vurderingsperioden (2010-2013), og i alle fall ikke blir vesentlig dårligere.

At innsiget i de kommende årene blir tilnærmet likt årene som har vært behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle. Gode prognoser for lakseinnsiget i perioden rådene gis for kunne ha forbedret rådgivingen. I en tidligere utredning fra vitenskapsrådet om prognoser for lakseinnsig (Anon. 2011b), ble det imidlertid konkludert med at de eksisterende prognosemodellene for lakseinnsiget har for stor usikkerhet og for lav prediktiv verdi til at de bør brukes som et sentralt element i det faglige grunnlaget for fiskereguleringene.

I en oppdatert gjennomgang av kunnskapen om hvordan havmiljøforhold påvirker laksens vekst og overlevelse i vitenskapsrådets siste årsrapport (Anon. 2014a) ble det på samme måte konkludert med at det ikke finnes veletablerte sammenhenger mellom havmiljø og vekst og overlevelse av laks, eller modellverktøy som er egnet til å gi gode prediksjoner for lakseinnsig, verken til Norge eller til andre land eller regioner.

Det er etter vitenskapsrådets vurdering således ikke mulig å gi prognosebaserte råd, selv om dette lenge har vært et mål (NOU 1999). I denne rapporten har vitenskapsrådet imidlertid valgt å ta inn risiko for at innsiget blir redusert i rådgivingsprosedyrene. Dette ble gjort ved å ta hensyn til:

1. Fare for at innsiget blir redusert på grunn av redusert smoltproduksjon på grunn av lav rekruttering.

2. Fare for at innsiget blir redusert på grunn av redusert sjøoverlevelse på grunn av lakselus.

Dette er begge påvirkningsfaktorer som varierer mye mellom år, og for begge finnes et faglig grunnlag for å kunne klassifisere fare for framtidig negativ effekt. Mange av de andre påvirkningsfaktorene er mer stabile og vi antar at effekten av disse blir tilfredsstillende dekket av vurderingene av oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd. Det finnes også andre naturlige eller menneskeskapte påvirkninger med variabel effekt mellom år, men som det mangler et faglig grunnlag for å kunne risikoklassifisere.

Dersom det er fare for at én eller begge av disse faktorene medfører redusert innsig i rådgivingsperioden nedskrives beskatningsrådet ett nivå, slik at rådet blir strengere.