Dumping av gruveavfall i nasjonale laksefjorder

Av Vegard Heggem

Nordic Mining ASA vil hente ut mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, og dumpe gruveslammet i Førdefjorden. Utslippspunktet i Førdefjorden ligger riktignok rett utenfor grensen for nasjonal laksefjord, men laksestammen i det nasjonale laksevassdraget Nausta må vandre rett gjennom prosjektområdet.  I Finnmark ønsker Nussir ASA å utvinne kobber, og dumpe det tungmetallholdige gruveavfallet i Repparfjorden.

I Førde gikk over 500 personer i fakkeltog i januar mot det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden. Det politiske Norge er splittet, og Venstre og KrF kan utgjøre tunga på vektskålen, ettersom Høyre går inn for å gi tillatelsen mens Venstre er negativ og Krf foreløpig ikke har tatt noen avgjørelse. Arbeiderpartiet er delt. Lokallagene i Førde og Florø er mot, men fylkeslaget i Sogn- og Fjordane er positive, og det er også partiet sentralt.

Kunnskapsmangel

Det foregår allerede annen gruvevirksomhet i Norge hvor avfallet dumpes i nasjonale laksefjorder.  I Bøkfjorden i Finnmark og Ranafjorden i Nordland dumpes det gruveavfall fra utvinning av jernmalm. I begge disse gruveprosjektene har utslippstillatelsene vært til behandling flere ganger etter at fjordene ble tildelt nasjonal beskyttelsesstatus. Miljømyndighetene har med andre ord hatt god anledning til å gi fornyede utslippstillatelser under vilkår om at gruveselskapene må gjennomføre studier av miljøkonsekvenser. Dessverre har ikke dette blitt gjort i tilstrekkelig grad, og både Havforskningsinstituttet og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har påpekt et manglende kunnskapsgrunnlag om hvordan gruveavfall i sjø påvirker vill laksefisk.

Det har de siste årene riktignok blitt gjort noen studier på villaks i fjorder med gruveutslipp. I Bøkfjorden har det i 2013 og 2014 blitt gjennomført radiomerkingsstudier for å kartlegge anadrome laksfiskers vandringer og bruk av området, herunder laks fra det nasjonale laksevassdraget Neidenelva. Studiene skal videreføres i 2015.  Rana Gruber finansierte i 2012 undersøkelser hvor laksesmolt ble eksponert for partikler som de mener skal tilsvare de utslippene fra gruvevirksomheten som villakssmolten fra Ranaelva kan bli utsatt for i fjorden.

Indirekte effekter

De nevnte undersøkelsene i Bøkfjorden og Ranafjorden fokuserer på eventuelle direkte effekter som gruveslam kan ha på laksefisk i sjø. Men de indirekte effektene har ikke blitt nok oppmerksomhet. Fjordbunn dekket av gruveavfall blir som en ørken: Bunndyr blir borte så lenge gruveutslippene foregår, dypvannsfisk og krepsdyr mister sine leveområder og andre organismer høyere i vannmassene blir påvirket. Produksjonskretsløp og næringskjeder blir brutt og fornyelse av næringsstoffer opphører. Laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjorden, men bunnforholdene vil likevel ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse. Fjorden er nemlig et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende. Dette bekreftes av en studie som ble publisert i Journal of Fish Biology i 2009. Her ble det dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til villakssmolt som ble fanget i Trondheimsfjorden, og hvor stor tilbakevandringen ble av ensjøvinterlaks påfølgende sesong. Intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er altså avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøfasen.

Evaluerer ordningen

Da Stortinget innførte beskyttelsesordningen (nasjonale laksevassdrag- og fjorder)ble det også vedtatt at effektene av tiltaket skulle evalueres innen 10 år.  En evalueringsgruppe bestående av uavhengige sakkyndige fra universitetsmiljøene er allerede i gang med rapporten, som skal ferdigstilles i 2017.  Biologiske effekter av ordningen skal naturlig nok vurderes, og datagrunnlag for dette skal bl.a. komme fra Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA).  Gruppen skal også vurdere i hvilken grad hensynet til beskyttelsesregimet har fått konskvenser for den offentlige forvaltningspraksisen.

Det er liten tvil om at de viktigste villaksstammene i Norge trenger et særlig vern. De nye gruveprosjektene er nevnt. En annen sak som kan komme til å teste beskyttelsesregimet i relativt nær fremtid, er planene om å bygge en ny regionhavn ved Orkanger, i den nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden. Tiltaket medfører store inngrep i munningsområdet til det nasjonale laksevassdraget Orkla.

Villaksutvalgets hjertesukk var at villaksen gjennom historien har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang. Beskyttelsesordningen NLV/NLF er ment å skulle gi villaksen en «hjemmebane-fordel» i konkurransen mot andre samfunnsinteresser. Norske Lakseelver arbeider målrettet for å opprettholde denne fordelen, og helst styrke den for framtida.