Driftsplan for Sausvassdraget

Introduksjon / forord

Det er innført pliktig organisering av rettighetshavere i alle vassdrag med gytebestandsmål på 100 kg hunfisk eller mer. Pliktig organisering er innført for å gi den lokale forvaltninga tilstrekkelig myndighet til å forvalte fiskebestandene og ta ansvar for sentrale oppgaver som fangstrapportering, oppsyn, kultivering, bestandsovervåking og regulering av fisket, og for å lette samarbeidet mellom offentlig og lokal forvaltning. Det skal utarbeides driftsplaner for alle vassdrag som er omfatta av kravet om pliktig organisering.

Her kan du lese om den generelle forvaltningen av villaksen, og om hvilket ansvar som pålegges de enkelte sektormyndigheter.

Driftsplanområde

Kartet nedenfor er hentet fra lakseregisteret til Miljødirektoratet. Det markerte området viser driftsplanområdet.  

Sausvassdraget_anadromstrekning
Beskrivelse

Bildet viser anadromt strekk i Audna. Data hentet fra Miljødirektoratet.

Nasjonalt laksevassdrag

Sausvassdraget (vassdragsnummer 148.2Z) er ikke oppført som nasjonalt laksevassdrag ut fra oppslag i https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ferskvann/laks/nasjonale-laksevassdrag-og-laksefjorder/.

Organisering av driftsplanarbeidet

Det er Sausvassdragets Forvaltningslag SA (SF) som organiserer arbeidet med driftsplan. 
I 2021/2022 deltar Morten Fiskum og Christer Saus på driftsplanprosjekt gjennom Norske Lakseelver.

Driftsplanarbeidet i Sausvassdraget er i tråd med lov om laksefisk og innlandsfisk av 1992, som legger et større ansvar for forvaltning av fiskeressursene på fiskerettshaverne enn den gamle lakseloven. Stortinget gav i 1996 miljøforvaltningen i oppdrag å styrke den lokale fiskeforvaltningen gjennom å overføre myndighet og ansvar til kommuner og fiskerettshavere. Det er et uttalt mål hos miljøvernmyndighetene at forvaltningen av fiskeressursene innen 2006, som hovedregel, skal være basert på driftsplaner utarbeidet av fiskerettshaverne.

Sausvassdraget er et mangfoldig vassdrag som det er knyttet flere bruker- og verneinteresser til. I tillegg til fiskeressursene har vassdraget blant annet en liten bestand av elvemusling og ål, verna naturområder, tilrettelagte friluftsområder. Driftsplanen har fokus på forvaltning av fiskeressursene i vassdraget.

Vassdraget er en viktig del av området og har medvirka til både næringsutvikling, rekreasjon og fiske. Naturverdier og kulturminner må i likhet med resten av vassdraget forvaltes slik at verdiene bevares også for framtidige generasjoner.

En god forvaltning av Sausvassdraget kan gi grunnlag både for vern den anadrome fiske­bestanden, økt verdiskaping rundt vassdraget og naturopplevelse for fritidsfiskere. Dette vil skape rom for til rette­leggings­tiltak som kommer bygdesamfunna til gode i neste runde. På denne måten kan vassdraget

Reguleringer i vassdraget

Sausvassdraget er ikke regulert

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag

Landbruk

Forurensing av vassdrag og sjø fra landbruk vil i hovedsak skyldes lekkasje fra silo, pressaft oppsamling, samt manglende gjødsellager som fører til spredning utenom den ideelle vekst­perioden. Avløp fra melkerom kan også skape noe forurensning. Det kan forekomme slike utslipp i Sausvassdraget.

Gjødsling av jordbruksareal vil også føre til avrenning av næringssalter til vassdrag. Mengden avrenning vil avhenge av nedbør i gjødslingsperioden og dagene etter og avstanden mellom areal som gjødsles og vassdraget. En kantsone med vegetasjon langs vassdraget vil forebygge mye. Langs Sausvassdraget er det eksempel på at enkelte områder langs vassdraget er dyrket helt ned til elvebredden/strandkanten.

Lagring av rundballer på elvebredden vil også kunne føre til punktutslipp av presssaft til vassdraget, da slike sjelden er tette. I henhold til landbruksplan for Brønnøy kommune skal lagring av rundballer legges minst 30 m fra elver, bekker og ferskvatn. Det forekommer ingen utslipp av negativ betydning i Sausvassdraget

Gruvedrift

Brønnøy Kalk er en stor aktør i områdene rundt Sausvassdraget.  Forberskog på Hongset ligger like ved Fugellielva og Nepåselva. Anlegget Akselberg ligger ved  grensen med sjøforsen, elv/sjø.

Brønnøy kalk er en av Norges største åpne gruvedrifter og ligger ved fjorden, rett i nærheten av vassdragets nederste stasjon (Sjøfossen). Her starter den anadrome fiske oppstigningen il Finnvikvatnet. Det er hittil ukjent om denne gruvedriften kan ha negative konsekvenser for den vassdragets anadrome fiskebestand.

Støv, støy, luft- og vannforurensning

Kvartsen i kalken kan sette seg på gjellene til fisken og tar livet av den. Dette gjelder spesielt i nærområde rundt anleggene der det er gytebekker.

Nitrogenet i sprengstoffet kan også forurense vassdraget med forsuring.

Oppdrett

Mowi AS er den største aktøren i Velfjord med 5 anlegg. Akvafuture ved Sæterosen er ett lukket anlegg.

De første oppdrettsanleggene som ble etablert langs norskekysten på 1970-tallet var små, og ofte plassert på beskyttede områder med relativt dårlig vannutskiftning. Organisk materiale hopet seg opp under merdene og førte til nedslamming og redusert vannkvalitet.

Anleggene har blitt større, og produksjonen har økt kraftig de siste 20–30 årene. Selv om mange anlegg i dag forsøker å redusere utslippene, har økt produksjon i næringen ført til økte utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen.

I dag er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning.

Siden det ble opprettet oppdrett i Velfjoden på tidlig 90- tallet har laks og sjøørret bestanden blitt halvert. Dette kan også ha noe å gjøre med den store mengden lus i fjorden rundt på midten av -00 tallet:

Også forprosjekt for Videoovervåkning i Sausvassdraget 2017 tyder på relativt høyt smittepress med lakselus: ” Videoregistreringene av lakselusinfestasjon på fisk som vandret inn i Sausvassdraget i 2017, tyder på et relativt høyt smittepress. Antall fisk som ble vurdert, var imidlertid lavt, noe som gir stor usikkerhet i målingene” (Lamberg A. G.-H., 2018, s. 36)

Fylkesmannen vurderer lakselus i oppdrettsanlegg mest sannsynlig som hovedårsak for redusert anadrom fisk i Sausvassdraget: ”Ut fra tidligere problemer med lakselus i oppdrettsanlegg i fjordsystemet, og registreringer av lakselus på opp vandrende fisk i Sausvassdraget, ser vi det som mest sannsynlig at lakselus  belastningen er hovedårsaken til tilbakegangen hos laks og sjøørret i Sausvassdraget de siste 10-15 årene ”. (Fylkesmannen i Nordland, brev 2015, s. 2)

Vernestatus som gir føringer for forvaltninga av elva

Vernestatus?

Sårbare naturtyper eller arter som gir føringer for arbeidet i og langs elva

Røye (Salvelinus alpinus)

Sausvassdraget har røye i samtlige vann. Under tynningsfiske i fra 2005, 2006 og 2007 ble det tatt henholdsvis mye røye: 999, 2129, og 1536 kg røye.

Sausvatn, Finnvikvatn og en rekke elvestrekninger ble prøvefisket i år 2000 (Jørgensen, 2001). I Finnvikvatn ble det fanget 44 røyer. Lengde ved kjønnsmodning røya var på ca 20cm. Det ble registrert bendelmark i noe av fisken. I Sausvatn ble det fanget 116 røyer. Lengde ved røya var på 22 – 24 cm. 73 % av røyene var infisert. Røyebestanden i begge vannene ble karakterisert som overbefolket. 

Ål (Anguilla anguilla)

Europeisk ål er en katadrom fisk i ålefamilien med slangelignende kropp og glatt, tykk hud.

Hunnen kan bli opptil 1,5 m lang, mens hannen sjelden blir lenger enn 0,5 m. Ålen gyter i Sargassohavet, og yngelen bruker ca. 3 år på vandringen tilbake til slektens opprinnelsessted. I Sausvassdraget er det funnet eksemplarer oppimot 3,5 kg

Elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Elvemusling er kategorisert som sårbar i den nasjonale rødlisten for truede arter i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Elvemusling står også på Bern–konvensjonens liste III over arter det skal tas spesielt hensyn til. Elvemuslingen er ikke kartlagt, men er påvist i deler av Sauselva og strekningen fra Sør-strauman og opp til Ursvannet, sist i 1991. 

Elvemuslingen er avheng for laksefisk som vertsdyr i larvestadiet og det er derfor viktig for å opprettholde mengden lakseunger eller aureunger for reproduksjon.
Mer informasjon finnes i Elvemuslingbasen: http://fmtl.gislink.no/elvemusling/faktaark.php?ID=18130001.

Mål og tiltak relatert til regionale vannforvaltningsplaner

Generelle vannforvaltningsplaner 

VannNett-Portal

 

Forvaltningsmål
  • Legge opp til tiltak som kan bevare eller forbedre fiskeressursene i vassdraget
  • Laksebestanden bør gi en avkastning på 1200 kg per år.
  • Sjøørretbestanden bør gi en avkastning på ca. 900 kg per år.
  • Laks og sjøørret skal fritt vandre fra sjøen og opp i elvene (gyteområdene).
  • Fiskebestandenes status og kvalitet skal følges gjennom prøvefiske/fangstrapportering.
  • Fiskeregler skal utarbeides slik at fiskebestandene bevares på et optimalt nivå.
  • Tilbake rapportering av fiskekort skal være minimum 90 % for alle typer kort innen 2020.
  • Utarbeide fiskeregler for vassdraget som bevarer fiskebestandens produktivitet/ kvalitet.
  • Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturisme innen rammene for bærekraftig bruk
  • Legge til rette for et variert og attraktivt sportsfisketilbud
  • Skaffe en bedre oversikt over fisken i vassdraget gjennom etablering av feller/telleapparat (Sperrevassdrag i Nordland).
  • Utføre jevnlig prøvefiske for å kartlegge utviklingen av fiskebestandens kvalitet
  • Opparbeide oppsynsordning for vassdraget innen sommeren 2020
  • Øke salget av fiskekort ved bruk av SMS/internettløsning, inatur.no, scanatura.no og turkarthelgeland.no
  • Sausvassdraget Grunneierlag skal samarbeide med lokale brukerorganisasjoner, Brønnøy kommune og Fylkesmannen i Nordland
  • Andre fiskeforsterkende tiltak? Stein, kulper, grus, fisketrapp

 

Utnytte ressursen på en slik måte at det gir økt økonomisk utbytte til SF. Salg av fiske skal i tillegg bidra til en bedre forvaltning av vassdraget, der inntekter kan brukes til fiskeforsterkende tiltak. SF skal gjennom andeler av fiskekortinntekter, tilskudd, gaver, salg, dugnad osv. sikres en tilfredsstillende økonomi til å samordne en god forvaltning av fisket på vegne av medlemmene.

Salg av fiske skal generere utbytte til rettighetshaverne og skape ringvirkning for lokal­samfunnet.

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragaraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement

 

Forvaltningslagets møter og aktiviteter

Dato
Styremøte