Landbruk

Forurensing av vassdrag og sjø fra landbruk vil i hovedsak skyldes lekkasje fra silo, pressaft oppsamling, samt manglende gjødsellager som fører til spredning utenom den ideelle vekst­perioden. Avløp fra melkerom kan også skape noe forurensning. Det kan forekomme slike utslipp i Sausvassdraget.

Gjødsling av jordbruksareal vil også føre til avrenning av næringssalter til vassdrag. Mengden avrenning vil avhenge av nedbør i gjødslingsperioden og dagene etter og avstanden mellom areal som gjødsles og vassdraget. En kantsone med vegetasjon langs vassdraget vil forebygge mye. Langs Sausvassdraget er det eksempel på at enkelte områder langs vassdraget er dyrket helt ned til elvebredden/strandkanten.

Lagring av rundballer på elvebredden vil også kunne føre til punktutslipp av presssaft til vassdraget, da slike sjelden er tette. I henhold til landbruksplan for Brønnøy kommune skal lagring av rundballer legges minst 30 m fra elver, bekker og ferskvatn. Det forekommer ingen utslipp av negativ betydning i Sausvassdraget

Gruvedrift

Brønnøy Kalk er en stor aktør i områdene rundt Sausvassdraget.  Forberskog på Hongset ligger like ved Fugellielva og Nepåselva. Anlegget Akselberg ligger ved  grensen med sjøforsen, elv/sjø.

Brønnøy kalk er en av Norges største åpne gruvedrifter og ligger ved fjorden, rett i nærheten av vassdragets nederste stasjon (Sjøfossen). Her starter den anadrome fiske oppstigningen il Finnvikvatnet. Det er hittil ukjent om denne gruvedriften kan ha negative konsekvenser for den vassdragets anadrome fiskebestand.

Støv, støy, luft- og vannforurensning

Kvartsen i kalken kan sette seg på gjellene til fisken og tar livet av den. Dette gjelder spesielt i nærområde rundt anleggene der det er gytebekker.

Nitrogenet i sprengstoffet kan også forurense vassdraget med forsuring.

Oppdrett

Mowi AS er den største aktøren i Velfjord med 5 anlegg. Akvafuture ved Sæterosen er ett lukket anlegg.

De første oppdrettsanleggene som ble etablert langs norskekysten på 1970-tallet var små, og ofte plassert på beskyttede områder med relativt dårlig vannutskiftning. Organisk materiale hopet seg opp under merdene og førte til nedslamming og redusert vannkvalitet.

Anleggene har blitt større, og produksjonen har økt kraftig de siste 20–30 årene. Selv om mange anlegg i dag forsøker å redusere utslippene, har økt produksjon i næringen ført til økte utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen.

I dag er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning.

Siden det ble opprettet oppdrett i Velfjoden på tidlig 90- tallet har laks og sjøørret bestanden blitt halvert. Dette kan også ha noe å gjøre med den store mengden lus i fjorden rundt på midten av -00 tallet:

Også forprosjekt for Videoovervåkning i Sausvassdraget 2017 tyder på relativt høyt smittepress med lakselus: ” Videoregistreringene av lakselusinfestasjon på fisk som vandret inn i Sausvassdraget i 2017, tyder på et relativt høyt smittepress. Antall fisk som ble vurdert, var imidlertid lavt, noe som gir stor usikkerhet i målingene” (Lamberg A. G.-H., 2018, s. 36)

Fylkesmannen vurderer lakselus i oppdrettsanlegg mest sannsynlig som hovedårsak for redusert anadrom fisk i Sausvassdraget: ”Ut fra tidligere problemer med lakselus i oppdrettsanlegg i fjordsystemet, og registreringer av lakselus på opp vandrende fisk i Sausvassdraget, ser vi det som mest sannsynlig at lakselus  belastningen er hovedårsaken til tilbakegangen hos laks og sjøørret i Sausvassdraget de siste 10-15 årene ”. (Fylkesmannen i Nordland, brev 2015, s. 2)