Samlet for villaksen - donerer 20 000 til aksjonister

Lakseoppdrett må konverteres til lukka anlegg, villaksen må hensyntas bedre i vannkraftutbygginger, gruvedumping i fjorder tilhører fortida og høstingen av villaks må være bærekraftig. Slik sammenfatter landsmøtet i Norske Lakseelver sine klare innspill til myndighetene. I tillegg donerer organisasjonen 20 000 til aksjonistene som er på vei til Engebøfjellet.
 

Norske Lakseelver har allerede donert 10 000 til aksjonistene både i Repparfjorden og Førdefjorden, og landsmøtet økte dette med 20 000 kroner ekstra til aktivistene som er på vei til Engebø. NU takker med videohilsen.

Organisasjonen Norske Lakseelver representerer 112 av de norske lakseelvene. Fjorårets laksefiskesesong var den dårligste som noen sinne er registrert, og mye av problemene er menneskeskapte. I sitt arbeid med å endre myndighetenes politikk, støtter Norske Lakseelver seg på trusselvurderingene til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Her kan du se politikerdebatten etter landsmøtet.

Ingen gruvedumping
Under landsmøtet kom meldingen om at Nordic Mining nå har startet gruvearbeidet på Engebøfjellet i Førdefjorden og at aksjonister fra Natur og Ungdom er på vei.

Ragnhild Brennslett tok over ledervervet i Norske Lakseelver på årsmøtet i 2016. Hun er første kvinne i ledervervet.

Fotograf

Hans Kristian Krogh-Hansen

-Vi er samstemte på at dumping av gruveavfall i norske fjorder representerer en forhistorisk holdning til natur og ressursforvaltning, sier gjenvalgt styreleder Ragnhild R Brennslett fra Ranaelva.

Norske Lakseelver har allerede donert 10 000 til aksjonistene både i Repparfjorden og Førdefjorden, og landsmøtet økte dette med 20 000 kroner ekstra til aktivistene som er på vei til Engebø.

Oppdrett største trussel
Med bakgrunn i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings trusselvurdering, krever landsmøtet at oppdrett må over i lukkede anlegg som ikke sprer lakselus. I mange vestlandsfjorder dør nå opp mot halvparten av villaksen på grunn av lus fra oppdrettslaksen.

-Vi har spilt inn en praktisk politisk vei for å komme ut av dette uføret. Med en gunstig ordning for de oppdretterne som konverterer sine åpne merder til lukkede, mener vi at mye kan gjøres. Dette får vi også stor gehør for hos politikerne, forteller Ragnhild R Brennslett.

Også pukkellaksen bekymrer Norske Lakseelver, som oppfordrer myndighetene til kraftig å styrke både eksisterende bekjempelsesstrategi og videre forskning.

Vannkraft på agendaen
Vannkraft representerer en utfordring i mange lakseelver, men mye kan gjøres gjennom en fornuftig forvaltning av vannressursene. Landsmøtet i Norske Lakseelver krever derfor at Miljødesign må bli en de facto standard for regulering og forvaltning av regulerte vassdrag og at fagmyndighetene må ta ansvar for at metodikken benyttes.

-Vi er også krystallklare på at varig verna vassdrag skal forbli verna. I en kombinert natur- og klimakrise, har vi ikke noe mer natur å miste, understreker Brennslett.

Oppfordrer til å ikke fiske
Norske Lakseelver mener det biologiske grunnlaget er helt avgjørende for hvor mye som kan høstes av villaksbestandene. Landsmøte ba derfor Tanavassdragets Fellesforvaltning om å avstå fra tradisjonsfiske med garn og stengsler. Bakgrunnen er den ekstremt kritiske situasjonen i Tana, hvor forskerne er klare på at hver eneste laks trenges om bestandene skal overleve.

-Også sjølaksefiske hvor det fiskes uten at man vet hvilke bestander man beskatte, må opphøre. Laks som er fredet i elva, må ha like godt vern i havet, avslutter Ragnhild R Brennslett.

Fakta: Bakgrunnen for alle resolusjoner
Den 21. november 2021 ble den atlantiske villaksen tatt inn på Norsk rødliste for arter, som nært truet. Årsaken er en kraftig nedgang i bestandene, og i vurderingen legges det mest vekt på nedgangen i antallet laks som kommer tilbake til kysten. Nedgangen har vært markant de siste 35 årene, og rødlistingen er et tydelig signal om at påvirkningene på bestandene må reduseres.

Les resolusjonstekstene her.