Den 7.august møtte Norske Lakseelver Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), andrekandidat Nils T. Bjørke fra Senterpartiet Hordaland og andrekandidat Odd Harald Hovland fra Arbeiderpartiet Hordaland valgkrets på Skakkesenteret i Etne. Øystein Skaala fra Havforskningsinstituttet la frem hovedpunktene fra årets risikorapport om norsk fiskeoppdrett i 2021.

Laksepraten fortsatten ede ved elvebredden. Her fikk politikerne informasjon om flyteristfella i Etneelva og fikk i tillegg se både villaks, pukkellaks og oppdrettslaks. Det satte spor å se at selv om det er omtrent rapportert null rømminger i 2021,er det rømt oppdrettslaks i elvene.

I forkant fikk politikeren noens spørsmål vi ønsket svar på i løpet av dagen.

Vil ditt parti stille funksjonskrav til næringen slik at oppdrett av fisk i norske fjorder innen 2030 skal være i rømningssikre anlegg, uten utslipp av lakselus og med krav til å samle opp avfallsstoffer?

Nils T. Bjørke:

Det må være en målsetning i hvert fall. Om vi klarer å nå det innen 30 er jo så, da må det til en diskusjon i administrasjonen. 

Odd Harald Hovland:

Dersom det skal bli en videre vekst i næringen,  må de få kontroll på lus og rømmingsproblematikken. I forhold til anleggene er vi teknologinøytrale med hensyn på løsning, men vi vil legge vekt på at anleggene faktisk må bli rømningssikre og ha kontroll på luseproblematikken.

Sveinung Rotevatn:

Ja, vi viil stille tydelige krav om at vi må bli kvitt lakselusa og unngå rømming. Vi må få til dette gjennom tøffe krav, praktisere trafikklyssystemet strengt og gi mer tydelige miljøkrav.  

Ser ditt parti behov for å stille konkrete og strengere krav til oppdretterne for å få en stopp på rømmingen fra anleggene? Er det aktuelt å innføre pålegg om merking av oppdrettslaks?

Nils T. Bjørke:

 Så lenge man finner så mye oppdrettsfisk i sjøen, må man ha et bedre system for kontroll på merdene.

Odd Harald Hovland:

Man må få kontroll på rømming og luseproblematikk. Vi sier ikke at det skal være i lukka eller semilukka, men det kan være, i forhold til teknologi og løsninger, at næringen har ansvar for å finne de gode løsningene.

Vil ditt parti fremme konkrete tiltak for at kvalitetsnormen og trafikklyssystemet skal harmonere bedre? F. eks. lavere tillat luseindusert dødelighet, lavere lusegrense enn dagens 0,2/0,5 voksne hunnlus per fisk, færre oppdrettslaks i åpne merder, endring av biomassefordeling i utsatte områder?

Nils T Bjørke:

Jeg trodde faktisk at det trafikklyssystemet fungerte bra, men dersom det må justeringer til så må man jo gjøre det. Det hjelper ikke med tiltak dersom det ikke fungerer for laksen. Jeg mener at problemet for oppdrettsnæringa er lakselus. Både et velferdsproblem i merdene, men også for villaksen. Jeg oppfatter at næringa ser samme utfordring, men de må klare å ta grep.  

Odd Harald Hovland:

Vi har ikke sagt vi vil endre lusegrensen på smolten eller på det nivået enda, nå må trafikklyssystemet få fungere litt lengre. Så må vi kjøre en dialog med forskningsmiljøet og næringen sjøl i forhold til de nivåene.

Sveinung Rotevatn:

Vi må få flere indikatorer inn i trafikklyssystemet. I dag ser vi bare på lakselus på smolt, men vi ser ikke på forhold opp mot sjøørret og andre miljøindikatorer som burde være med når man skal dele ut konsesjoner. Vi er for et mer treffsikkert trafikklyssystem enn i dag, og som skal praktiseres strengt.

Hvordan skal produksjonen kunne dobles innen 2030? Hvordan klarer man det uten å gjøre store endringer? Det har kun vært begrenset økning i produksjon de siste årene til tross for stort ønske om vekst.

Sveinung Rotevatn:

Vi kommer ikke til å få det til, med mindre man får bukt med luseproblematikken og gjør ting i tråd med miljøkrav. Får man til det er det et stort potensialt for å øke verdiskapning i oppdrettsnæringa. Det vil vi, men det skal ikke gå på bekostning av miljøet.

Alt i alt var det en flott samling ved elvebredden. Norske Lakseelver takker politikerne for en hyggelig lakseprat, og gleder oss til å kjempe sammen for mer liv i elva!