Årdalsvassdraget
Årdalsvassdraget i junivannføring. Her er det nok vann, men på sommeren er den nye minstevannføringen ikke god nok til å sikre fiskens overlevelse på de øvre strekkene av elva.
Norske Lakseelver/Meninger

Revisjon uten gevinst

Etter 17 år med revisjonsarbeid har Årdalsvassdraget fått en minstevannføring som sportsfiskere og elveeiere karakteriserer som tilnærmet verdiløs. Nå vurderes klage til ESA.

Paal
Onsdag 01.juli 2015 / 10:53

Den 19.11.1948 ble det gitt konsesjon for den første av en rekke reguleringer av Årdalsvassdraget som sterkt endret vannføringen i vassdraget. Dette var på en tid hvor en skulle "bygge landet" og hvor snakk om ta hensyn til annet enn kraftproduksjon var helt fremmed. Totalt er omlag 64 % av opprinnelig vannføring, målt utløpet sjø, fraført. Restfelt på øvre del av lakseførende strekning som utgjør nær halvparten av lakseførende strekning er pr. idag ikke mer enn 15 % av opprinnelig felt. Reguleringen i Årdalsvassdraget er følgelig en meget brutal regulering og tiden var overmoden for å rette opp noen av de verste skadene som reguleringen har påført vassdraget

Miljørevisjoner

Bakgrunnen for dette med miljørevisjoner er viktig å ha med seg.

Stortinget uttalte i Ot.prp 50 (1991-1992) at poenget med revisjon av tidligere konsesjoner er å rette opp miljøskader, samt ment å være en modernisering av konsesjonsvilkårene for å få disse mer i tråd med dagens vilkår. St.meld 24 (2000-2001) gjentok at revisjon av eldre  vassdragskonsesjoner er et høyt prioritert tiltak for å rette opp tidligere miljøskader. I forbindelse med implementeringen av EU's vanndirektiv, Innst. S. nr. 131 (2008 – 2009) så sa Stortingets Energi- og miljøkomite blant annet følgende: ”Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjonene. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag."

I NVE/Miljødirektoratets rapport: "Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022"  er det gjennomført en nasjonal gjennomgang av alle vassdrag med vannkraftkonsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022. Årdalsvassdraget gitt høyeste prioritet i Rogaland. Vassdraget er vurdert til høyeste kategori for Samlet Verdi/Påvirkning og også høyeste for Fisk/Fiske. Som aktuelle tiltak er det kun minstevannføring som betyr noe hvis en skal rette opp de verste skadene i vassdraget. For Kategori 1.1 vassdrag er følgende vurderinger foretatt i rapporten: "Høy prioritet; Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst."

Her vil den observante leseren raskt sitte igjen med følelsen at med disse kloke ord så ville det å skaffe tilstrekkelig med vannføring i Årdalsvassdraget være "like a stroll in the park".  Vel, så feil går det an å ta.

Minstevannføringskravet

Fra vårt hold la vi til grunn at det var svært viktig å sikre et minstevannføringsregime som gir optimal effekt for produksjon av laks og også øker rekreasjonsverdien av fiskeutøvelsen i vassdraget. Langs de øvre deler av Årdalsvassdraget ligger Viglesdalen som er et av de mest populære turområdene i Rogaland. De fantastiske fossene i dette området er idag nærmest tørrlagt i store perioder av sommeren og følgelig ville også en minstevannføring være et viktig visuelt tiltak for friluftslivet.

Vårt krav til minstevannføring var 2,25 m3/s om vinteren og 6 m3/s om sommeren. Dette kravet ble støttet fra nær sagt samtlige høringsinstanser inkludert Miljødirektoratet, Fylkesmannen og ikke minst et enstemmig Hjelmeland kommunestyre. Gjennom et tett samarbeid mellom NJFF-rogaland, Årdal elveeierlag og Naturvernforbundet i Rogaland ble det utarbeidet meget fyldig og god dokumentasjon på de betydelige positive virkninger for både laksen, miljøet, friluftslivet og økt rekreasjonsverdi av et slikt minstevannføringsregime.  

Det foreligger også en stor mengde med undersøkelser og fagrapporter fra vassdraget. Disse fagrapportene pekte på at produksjon av laks er i Årdalsvassdraget nært knyttet til størrelsen av vanndekt areal. En minstevannføring om vinteren på 2 m3/s ville gitt en økning i vanndekt areal i øvre del av elva på over 50%. Minstevannføring om sommeren på 4,6 m3/s vil gi opp mot 90 % økning i vanndekt areal. Økning i produksjon av smolt er konservativt anslått til  opp mot 17.600,  dvs. en økning på opp mot 32 % i forhold til naturlig produksjon av smolt idag.

Antall fiskedager i vassdraget ville øke betydelig med dette minstevannføringsregimet og derigjennom spesielt gjøre øvre del av vassdrag som representerer over halvdelen av lakseførende strekning, langt mer attraktiv enn i dag. Idag tas typisk ikke mer enn 10-15% av fangsten i vassdraget på denne øvre halvdelen.

Etter at NVE måtte oppjustere sitt forslag til minstevannføring med 50% pga alvorlige feil i deres beregninger så var NVE sitt forslag overfor OED en minstevannføring på 1,5 m3/s om vinteren og 3 m3/s om sommeren. Vedtaket i OED ble utrolig nok dårligere enn deres egen fagetat forslo med  1,5 m3/s om vinteren og kun skarve 2 m3/s om sommeren. Det er viktig å bite seg merke i at i stor grad uttaler OED at økte fiskemuligheter for allmenheten og hensynet til friluftslivet med økt minstevannføring ikke vektlegges, kun å sikre en viss produksjon av laks i vassdraget.

Hva erfarte vi?

Vassdraget forfalt til revisjon 50 år etter første konsesjonen ble gitt, dvs. 19.11.1998 og vi startet vårt arbeide med å kreve revisjon i forkant av dette. Alt fra første stund så signaliserte NVE at det tydeligvis ligger dypt rotfestet i denne organisasjonen at det å slippe vann for å bedre miljøforholdene i et laksevassdrag sitter langt inne. Det var også tydelig at slike revisjonssaker prioriteres svært lavt. Det tok NVE 5 år på å behandle saken og komme med en innstilling til Olje- og Energidepartementet. Ikke nok med tiden det tok er uakseptabelt, men kvaliteten på det arbeidet NVE la ned har også vært langt under pari.

Til eksempel så la NVE til grunn at vannføringen ved to forskjellige målepunkter i vassdraget som ligger 4,5 km fra hverandre var like ved lave vannføringer når alle kan ta en titt på et kart og se at det mellom disse målepunktene renner inn flere sidevassdrag og grunnvannskilder. En skulle tro at hydrologisk kompetanse var noe som NVE definerte som sin kjernekompetanse og at det skulle være helt unødvendig at vi som frivillig organisasjon måtte bekoste en egen faglig utredning som beviste at NVE tok feil. Og ikke bare tok de litt feil, nei de bommet med 50%! Vi påpekte dette fra første stund, men det var først når vi fikk OED til å be NVE underbygge sine sine beregninger at de høsten 2014, altså 16 år senere, innrømmet at de hadde tatt feil og de måtte oppjustere sine forslag til minstevannføringskrav med 50% !

Andre eksempler var den ukritiske bruken fra NVE på de tapsberegninger ved forskjellige vannslipp som regulanten hele tiden kom med. Fylkesmannen i Rogaland uttalte på et tidspunkt i prosessen at "Lyse produksjons (regulanten) tillegsutredninger kan i sin nåværende form ikke tillegges vekt ved vurdering av minstevannføring i Årdalsvassdraget" og "Det går også att i revisjonsdokumentet at regulanten prøver å maksimere både kostnader og krafttap og viser svært dyre måter å skaffe vatn på". En rekke andre tilsvarende forhold medførte at det var meget krevende for oss å hele tiden måtte ettergå påstander og utredninger som ble lagt til grunn for NVE sitt arbeide.

Oppsummert

Hva sitter vi igjen med etter en sak som startet tilbake i 1998 og som tok 17 år før vedtaket kom? Om det ikke medgikk blod og svette så gikk det med en uhorvelig mengde med tid, vi skrev hundrevis av sider med utredninger og måtte også bruke tusenvis av kroner på saken. Etter at NVE brukte 5 år på å komme med sitt dårlige forslag så brukte OED ytterligere 12 år på å komme med sitt enda dårligere vedtak. Så vi kan vel lett konkludere med at vi oppnådde svært lite for å være brutalt ærlig. Kort oppsummert har vi fått et minstevannføringsvedtak som knapt har noen verdi for miljøet og den unike laksen i Årdalselva. Her er det kraftproduksjon som skal ha forrang. For å konkretisere hvor lite miljøsiden veier så representerer vedtatt minstevannføring et krafttap som ikke er mer enn 1,7 % av dagens kraftproduksjon fra reguleringen. At en rett etter krigen ikke tok så mye miljøhensyn kan vi forstå, men at verdens rikeste land ikke har kommet lenger og verdsetter laksen og miljøet så lite viser hvor fattige vi egentlig har blitt.

Vedtaket et gitt som kongelig resolusjon og kan følgelig ikke påklages, men vi vurderer nå å klage vedtaket inn til ESA. ESA er et organ som overvåker at Norge oppfyller sine forpliktelser under EØS-avtalen. EU har tidligere I et brev til Miljøverndepartementet rettet skarp kritikk mot forvaltning av norske vassdrag, og hevder at Norge ikke overholder EUs vanndirektiv bla med grunnlag i at Norge har en ufullstendig beskyttelse av naturmiljøet i regulerte vassdrag . Vi mener minstevannføringsvedtaket i Årdalsvassdraget så ubalansert når det gjelder å rette opp skader etter en hardhendt regulering at vedtaket er et glimrende eksempel på at Norge reelt ikke møter minstekravene til miljøhensyn ifht vanndirektivet.

Dette lover ikke bra

Bare innen 2022 vil 187 vassdrag eller vassdragsavsnitt forfalle til revisjon. Spørsmålet om å rette opp tidligere skader ved å sikre tilstrekkelig minstevannføring er helt avgjørende i en rekke av disse vassdragene. Dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats fra elveeierlag, lokale jeger- og fiskerforeninger og kommuner for å oppnå miljøresultater. Erfaringene med denne revisjonssaken er dog meget dårlig. Når vi ser på den tiden det tok for å få en avgjørelse, den kvaliteten på arbeidet som legges til grunn for beslutningen, den omfattende og utmattende prosessen og ikke minst at selve resultatet for et så viktig storlaksvassdrag som Årdalselva ble så dårlig så vitner dessverre ikke dette om noen lys fremtid for tilsvarende saker i årene fremover. Iallefall ikke med denne regjeringen i førersetet.

 

Oddvar Vermedal, leder NJFF-Rogaland