Velg villaksen 2021, Sør-Trøndelag

Nidelva er ei produktiv storlakselv som renner tvers igjennom Trondheim sentrum, og på sesongens nest siste dag stilte 5 politikere opp ved bredden av Leirfosshølen:

•Jorodd Asphjell, 2. kandidat AP

•Øyvind Håbrekke, 1. kandidat KrF

•Heidi Greni, 2. kandidat SP

•Jan Grønningen, 4. kandidat Høyre

•Lars Haltbrekken, 1. kandidat SV

Det første spørsmålet som var oppe til diskusjon var som følger:

«Vil ditt parti stille funksjonskrav til oppdrettsindustrien om at oppdrett av fisk i norske fjorder innen 2030 skal være i rømningssikre anlegg, ingen utslipp av lakselus og med krav til å samle opp avfallsstoffer?»

Alle partiene hadde til felles at de hadde liten på tro på landbasert oppdrett i Norge. Heidi Greni påpekte at Norge ikke har noen naturgitte fortrinn for slik produksjon, sammenlignet med andre land. Lars Haltbrekken la til at landanlegg har et betydelig større energiforbruk, og at det også vil være snakk om store arealinngrep.

Rundt bordet i gapahuken, fra nærmest til venstre satt Jan Grønningen, Heidi Greni, Kay Arne Olsen, Geir Moholdt, Torstein Rognes, Lars Haltbrekken og Øyvind Håbrekke. Jorodd Asphjell kom litt senere.

Partiene var offensive med tanke på å sette en frist for overgang til lukkede anlegg.  SV har programfestet 2026, mens de andre partiene i panelet ikke har satt et bestemt årstall i programmet for dette. KrF sier riktignok i programmet at alle nye konsesjoner som skal gis må være i lukkede eller semilukkede anlegg, men hva som skal skje med anlegg som allerede er i drift står det ikke noe konkret om. Håbrekke fra KrF mente at myndighetene ikke har lyktes godt nok med å balansere mellom støtte og krav til oppdrettsnæringa, og refererte til prosessindustrien som et mer vellykket eksempel, hvor politikerne har bidratt il å løfte fram industrien hakk for hakk gjennom fornuftige miljøkrav.

Selv om det ikke står noen dato i programmene deres, mente både AP, SP og Høyre at overgangen burde kunne starte relativt raskt. «2030 høres ut som er rimelig tidspunkt», mente Asphjell fra AP. «Jeg håper det er på plass til 2030, og vil jobbe for dette internt i partiet, men foreløpig er ikke dette omforent krav sentralt i partiet», sa Heidi Greni fra SP. Jan Grønningen fra Høyre ville ikke mene noe om Høyre burde sette et absolutt datokrav, men mente at næringen raskt ville utvikle seg mot utslippsfri teknologi uansett, og at 2026 kanskje var vel så realistisk som 2030 i så måte.

Både Nidelva og Gaula ligger ved sentrale ferdselsårer, og merker trykket fra utbygging av samferdsel. Daglig leder Torstein Rognes og styreleder Geir Moholdt i Gaula elveierlag hadde oppspill til det andre spørsmålet som skulle diskuteres:

«Planer for ny E6 gjennom Gauldalen endres stadig av Nye Veier AS og mange av forslagene innebærer betydelige fysiske inngrep i vannstrengen i Gaula, midt i gyte- og oppvekstområder for villaks. Vil du og ditt parti bidra til å hindre at elva blir direkte fysisk berørt av E6 utbyggingen?»

Nye Veier AS ble naturlig nok et sentralt punkt i denne diskusjonen. Det var gjennomgående enighet om at Nye Veier AS var en pådriver for å bygge ut mest mulig vei for pengene, og at dette kan komme i konflikt med hensyn til miljø og matjord.  Grønningen og Håbrekke trakk imidlertid fram at makta til syvende og sist ligger hos kommunene, som er planmyndighet. Heidi Greni mente dette er en for lettvint slutning, siden kommunene ofte settes i en skvis ved at Nye Veier flytter fokus og ressurser dit hvor utbyggingene kan ta færre hensyn og dermed får best økonomi.

Heidi Greni har vært innvalgt på Stortinget siden 2013, og går for 4 nye år. Øyvind Håbrekke var inne fra 2009-2013, og håper på come-back i høst.

Jorodd Asphjell trakk fram at AP i Melhus kommune ved Gaula har fått flertall i kommunestyret for en konsekvensutredning av de ulike utbyggingsalternativene, og at dette er et eksempel på at det lokale selvstyret er «på» og stiller krav. Lars Haltbrekken sa at SV vil legge ned Nye Veier AS og føre funksjonene tilbake til Statens vegvesen. Videre mener SV at utkastene til utbyggingen av E6 ved Melhus er uholdbare, og viser at et varig vernet vassdrag som Gaula i realiteten har alt for liten beskyttelse mot andre inngrep enn utbygging av vannkraft.