Her finner du gjenkjenningsfolderen til Norske Lakseelver.

Vinterstøing

Laks som har gytt forrige høst og som er på̊ vei ut i havet igjen. Fiskene er oftest sølvblanke, men svært magre og er ikke god matfisk. Vinterstøingen kan bli fanget tidlig i sesongen, men den er fredet og må gjenutsettes. Svært mange overlever og vil komme tilbake for å gyte på nytt om 1-3 år.

Hannlaks som har stått en tid i elva

Gytefargene kommer klarere frem, med stor variasjon Fiskehuden blir tykkere og skjellene sitter godt fast. Kroken på̊ underkjeven blir brukt både i kamper mellom hanner og for å imponere hunnene. Gytelaks er ikke god matfisk, og i mange vassdrag er den fredet.

Hunnlaks som har stått en tid i elva

Hunner er oftest mindre fargede enn hanner som har stått i elva like lenge. Hunnene har ikke like markert krok på underkjeven. Oftest blir de mørkere på hodet og sølvfargen på̊ sidene blir også mindre klar.

Hann Gytelaks

Det er stor variasjon i hvor fargede hannene blir. Fiskehuden blir tykkere og skjellene sitter godt fast. Underkjeven blir brukt både i kamper mellom hanner og for å imponere hunnene. Etter hvert som gonadene (melken) og fargene på kroppen blir mer utviklet, trekkes stadig mer energi ut av fiskekjøttet.

Hunn Gytelaks

Etter hvert som rogna utvikler seg fram mot gyting blir buken til hunnene bløtere og mer oppsvulmet. Sidene på hunnene blir også mørkere. Mye av energien i fiskekjøttet er nå̊ oppbrukt til produksjon av rogn. Gytelaks er ikke god matfisk, og i mange vassdrag er den fredet.

Sjøørret

Ørretene som vandrer ut av elva og til sjøen for å beite, kaller vi sjøørret. En nygått sjøørret kan ligne en nygått villaks, og er av topp matkvalitet. Når det nærmer seg gytetid får sjøørreten mer og mer farge på skinnet, og hannørreter får også en krok som laksen får. Matkvaliteten forringes i takt med at gytetiden nærmer seg.

Røye

Røya som vandrer ut av vassdraget til sjøen for å beite kaller vi sjørøye. Oppholdet i sjøen varierer fra 30 til 50 dager. Når røya blir kjønnsmoden går den opp i elva for å gyte, og overvintrer der. Nygått sjørøye er en veldig god matfisk, men kjøttkvaliteten forringes i takt med at gytetiden nærmer seg. Røya blir rød på̊ undersiden i gytedrakt.
 

Villaks

Villaksen har konkav spord, smal halerot, rette strålebein i finnene, og få prikker under sidelinjen

Sjøørret

Sjøørreten har rett spord, bred halerot, mange prikker under sidelinjen. Finnene er rette og hele.
 

Oppdrettslaks

Oppdrettslaksen har også smal halerot, oftest rett spord og vanligvis mange prikker under sidelinjen. Strålebeina i finnene er ofte sammenvokst og finnene er gjerne rufsete

Laks- og sjøørretunger kalles parr. Lakseparr har mer strømlinjeformet kropp, lengre brystfinner, dypere kløft i sporden og tydeligere fingermerker på̊ sidene enn sjøørretparren. Sjøørretparren har ofte rød eller orange fettfinne, og flere prikker på gjellelokket enn laksen. Før laksen og sjøørreten vandrer til havet får de sølvblank drakt og kalles smolt.

Pukkellaks

Nygått pukkellaks er lik nygått villaks, bortsett fra at den er svart i munnen og har prikker på halen. Da er det en god matfisk. Når pukkellaksen utvikler gytedrakt får den mørke flekker på buken, og da begynner kjøttet å bli dårligt. Hanlaksen utvikler den karakteristiske pukkelen. Begge får prikker på̊oversiden og flekker på undersiden. Nå har pukkellaksen startet råtneprosessen og det er ikke en god matfisk.