Varsling av hendelser
Har du avdekket en hendelse som kan få negative konsekvenser for anadrom fisk eller annet liv i elva? Denne veilederen sender deg videre til rett mottaker for varslingen.
Finn aktuelt tema og trykk på teksten for å bli sendt til rett veiledning:
NB! Du er nå på Norske Lakseelvers hovedportal. for å komme tilbake til elva du kom fra.
Varsling hvis du oppdager død eller syk fisk i vassdrag
Syk eller død fisk skal varsles til Veterinærinstituttet eller Mattilsynet. Det er viktig at du varsler med en gang ved å registrere funnet her.
Du kan også varsle med SMS til Veterinærinstituttet på telefon 485 02 279.
En god beskrivelse av det du har oppdaget vil være til hjelp når årsaken til sykdom/dødelighet skal oppklares. Det er derfor svært viktig at du melder fra om det du har oppdaget. Bruk punktlista under:
- Hvor mange fisk er syke eller døde? Er det én, et 10-talls eller 100-talls.
- Hvor stor er fisken? Er det stor, voksen fisk eller yngel?
- Er det fargeendringer i huden på fiske, sår, utspilte gjellelokk?
- Er det unormalt lav vannstand, tørrlegging eller høy vanntemperatur?
- Dersom du mistenker at årsaken skyldes akutt forurensning, trykk her.
Du kan sikre bevis ved å følge punktlisten under. Dette øker sjansene for rask identifisering av sykdommen eller liknende som er årsak.
- Ta bilder av fisken, vannet, eventuelle lekkasjer eller andre unormale forhold som kan knyttes til hendelsen.
- Ta vare på hel fisk som lagres kjølig, men ikke fryst, for senere undersøkelse av fagpersonell. Avtal med Veterinærinstituttet.
- Ta en vannprøve hvis du har en flaske med kork. Skyll flasken og korken fem ganger, og fyll den deretter helt full. Lagres kjølig.
Du kan lese mer om syk villfisk på Veterinærinstituttets nettsider.
Husk at det også forekommer naturlig fiskedødelighet. Det er normalt at enkeltindivider av laks, sjøørret og sjørøye dør i elva etter at de har gytt. Gytevandringene er energikrevende, og fisken har mindre tilgang på mat i elva enn i havet. I tillegg bruker fisken mye energi under selve gytingen. Fisken utkjemper også fysiske kamper på gyteplassene der det går hardt for seg. Sår i huden fra disse kampene eller skader fra predatorer kan bli infisert med sopp og bakterier, og enkeltfisk dør av vanlige sykdommer etter gyting. Du skal også varsle Veterinærinstituttet dersom du mistenker naturlig dødelighet.
Varsling hvis du oppdager rømt oppdrettslaks i elv eller sjø
Mistanke om rømming og fangst av rømt oppdrettslaks kan også meldes til Fiskeridirektoratet på deres beredskaps- og tipstelefon 55 23 83 36. Telefonnummeret er bemannet hele døgnet.
Du kan melde inn rømt fisk direkte på nettet her.
All oppdrettslaks som fanges under fiske i elv eller sjø skal avlives. Slik identifiserer du oppdrettslaks:
- Finnene er kortere og finnestrålene ujevne og/eller fortykkede.
- Gjellelokket er ofte kort, slik at bakre kant av gjellene er synlige selv når gjellelokket ligger inntil hodet.
- Kan ha flere prikker enn villaks, spesielt under sidelinja.
- Oppdrettslaks som har rømt som liten kan være meget vanskelig å skille fra villaks.
- Vær oppmerksom på at flergangsgytere, særlig hunnfisk, lett kan forveksles med rømt oppdrettslaks.
Villaks: Illustrasjon Robin Ade.
Rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksen. Oppdrettslaksen kan gyte med villaksen og dermed forandres den unike genetiske strukturen i villakspopulasjonen. Oppdrettslaksen har gener som gjør at den er tilpasset et liv i fangenskap. Avkom mellom rømt oppdrettslaks og villaks arver disse egenskapene, og det er dokumentert at disse er dårligere tilpasset et liv i naturen enn laksunger fra villaks.
- Avkom mellom rømt oppdrettslaks og villaks vokser raskere en villaksunger og kan konkurrere ut villaksunger i elva.
- Avkom mellom rømt oppdrettslaks har imidlertid dårligere tilbakevandringssuksess enn villaks
- Avkom mellom rømt oppdrettslaks har derfor lavere overlevelse i naturen enn rent avkom fra villaks.
- Innblandingen av gener fra oppdrettslaks i villaksbestander vil gi negativ effekt i svært mange år, og kan vise seg å ikke være reversibel.
Derfor er det svært viktig at du avliver all rømt oppdrettslaks som fanges i elv og sjø. Det er også viktig å melde fra om rømt oppdrettslaks slik at Fiskeridirektoratet kan registrere rømt fisk. Dokumentasjon på rømming er et viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere dette alvorlige problemet.
Tørrlegging og andre vannkraftrelaterte hendelser
Hvis du oppdager store og raske endringer i vannstand eller tørrlegging, må du varsle Fiskeforvalteren hos Statsforvalteren. Se telefonnummer lenger ned på siden. Fiskeforvalteren avgjør om NVE skal kobles inn.
Varsle også skriftlig, gjerne med bilder, til Statsforvalteren ved postmottaket og fiskeforvalteren. Sett gjerne Norske Lakseelver på kopi (post@lakseelver.no) hvis det sendes informasjon og bilder til myndighetene slik kan vi bistå dere med råd.
Beskriv situasjonen og omfanget:
- Ser du død og/eller strandet fisk?
- Hvordan er vannstanden? Er det merker i elva/terrenget, for eksempel våte steiner, som tilsier at vannstanden har endret seg raskt nylig?
- Er vannet klart eller har det farge?
- Lukter det av vannet?
- Er det spor etter finpartikler på steinene?
- Dersom det eksisterer en logg for vannføring; sjekk når endringen inntraff.
- Hva er tidsintervallet for når hendelsen kan ha skjedd? Når var alt «OK» sist?
- I slike tilfeller er det viktig å ha kunnskap om vannstand bakover i tid. I avsnittet under står det mer om dette.
Tilgjengelig informasjon om vannstand og vannføring
I enkelte vassdrag har NVE målestasjoner som er tilgjengelig for alle. Se sildre.nve.no . I de elvene som har Sildre-data tilgjengelig, finner du også vannføring øverst på nettsiden. Regulantene kan imidlertid være beskyttende ovenfor sine data om vannføring. De mener at dette er data som kan påvirke strømprisen og deres inntjening og derfor må skjermes. Uavhengig av om vi kan få tilgang til dataene eller ikke, kan det være lurt at de lokale forvaltningslagene følger med på elva daglig. Ikke for å mistenkeliggjøre regulanten, men for at denne kjennskapen og dataene de gir kan være veldig viktige for å utøve god, daglig forvaltningen av laksevassdraget.
Før en «loggbok» for elva:
Denne loggboka bør inneholde daglige nedtegnelser av:
- Navn på loggfører (spesielt viktig dersom det er flere som noterer i samme bok).
- Sted, dato og klokkeslett.
- Vannføring- og vannstand. Finnes det en målestasjon i vassdraget? Ha rutiner for å følge med på den. sildre.nve.no.
- Er det ikke noen målestasjon i nærheten kan et kjennemerke (stor stein eller lignende) brukes for å ha et målepunkt for «normalen». På den måten blir store avvik lett å registrere.
- Ta bilder. Disse er gode å ha for illustrasjoner – både på hverdagene, men spesielt på de «avvikende» dagene.
- Husk at «hverdagen» er like viktig å dokumentere som dagene som skiller seg ut. «Alt OK» er også en viktig nedtegnelse.
Fiskeforvalterne i statsforvalterembedet langs kysten vår:
Embete | Region | Fiskeforvalter | E-postadresse | Telefon |
Vestfold og Telemark |
| Irvin Kilde | 93 03 60 13 | |
Oslo og Viken |
| Sunniva Sunde | 69 24 71 11 | |
Agder | ||||
Rogaland |
| Stig Sandring | 51 56 89 31 | |
Vestland |
| Silje Elvatun Sikveland | silje.sikveland@statsforvalteren.no | 57 64 31 36 |
Møre og Romsdal |
| Geir Moen | geir.moen@statsforvalteren.no | 971 99 829 |
Trøndelag |
| Kjersti Hanssen | 928 13 201 | |
|
| Hedda Auestad Nilsen | 404 86 434 | |
Nordland |
| Tore Vatne | 75 53 15 48 | |
Ivar Optun Andersen | ivar.optun.andersen@statsforvalteren.no | 75 54 79 15 | ||
Troms og Finnmark | Troms | Camilla Kvitberg Lehne | camilla.lehne@statsforvalteren.no | 77 64 22 26 |
Finnmark | Malin Solheim Høstmark | malin.hostmark@statsforvalteren.no | 78 95 03 66 |
Varsling ved akutt forurensning
Varsle ved å ringe nødnummer 110.
Dersom du har oppdaget et tilfelle av akutt forurensning i en elv eller andre steder, plikter du å varsle om hendelsen ved å ringe nødnummer 110. For å bidra til at forurensningskilden oppdages, og rett tiltak iverksettes, er det svært viktig å gi en fyldig beskrivelse av observasjonene. Se etter indikatorene i punktlisten under ved varsling.
- Død fisk eller andre organismer.
- Fargeforandringer på vannet.
- Skumdannelse eller film på vannoverflaten.
- Unormal lukt.
- Landbruksaktivitet (gjødsling eller sprøyting) med avrenning til elva.
- Industri, lekkasje fra kjemikalietanker med mer.
Mistenker du i stedet at årsaken er knyttet til sykdom, trykk her.
Sikring av bevis:
Følg anvisning fra 110. Du kan bruke punktene for å sikre bevis.
- Ta bilder av fisken, vannet, eventuelle lekkasjer eller andre unormale forhold som kan knyttes til hendelsen.
- Ta vare på hel fisk som lagres kjølig, men ikke fryst, for senere undersøkelse av fagpersonell.
- Ta vannprøver hvis du har en flaske med kork. Skyll flasken og korken fem ganger, og fyll den deretter helt full. Lagres kjølig. Mistenker du oljeforurensning, vil glassbeholder være det beste. Overlever vannprøvene til brannvesenet dersom de rykker ut. Det interkommunale utvalget for forurensning (IUA) vil styre prosessen videre, og vurdere om vannprøvene skal analyseres.
Meld også til politiet på 02800, slik at det blir opprettet sak.
Hva er akutt forurensning, og hvem har ansvaret når noe skjer?
Akutt forurensning er i forurensningsloven definert som forurensning av betydning som inntrer plutselig og som ikke er tillatt. Den ansvarlige for akutt forurensning har plikt til å iverksette tiltak for å avverge og begrense skader og ulemper, og er økonomisk (erstatningsrettslig) og strafferettslig ansvarlig for hendelsen. Dersom du ønsker å lære mer om beredskaps- og aksjonsansvar, lovverk og konsekvenser av akutt forurensning, kan Miljødirektoratets artikkel på temaet anbefales. Artikkelen finner du her.
Kronisk forurensning
Hvis forurensningen er mer av kronisk karakter, vil det være mer hensiktsmessig å kontakte Statsforvalterens miljøvernavdeling, som har oversikt over utslippstillatelser og kan ta tak i saken, skulle forurensningen vise seg å bryte loven eller rammene for gitte tillatelser. Ring sentralbordet og forklar saken, se kontaktinformasjon under:
Statsforvalteren i | Telefon | Epost |
Innlandet | 61 26 60 00 | |
Oslo og Viken | 69 24 70 00 | |
Vestfold og Telemark | 33 37 10 00 | |
Agder | 37 01 75 00 | |
Rogaland | 51 56 87 00 | |
Møre og Romsdal | 71 25 84 00 | |
Trøndelag | 74 16 80 00 | |
Vestland | 57 64 30 00 | |
Nordland | 75 53 15 00 | |
Troms og Finnmark | 78 95 03 00 |
Mistanke om ulovlig fiske av anadrom laksefisk
Varsle fiskeoppsynet i elva! Presenter hvem du er, hvor du er og hva du har observert.
Hva skjer videre?
- Lokalt ansvarlig oppsyn varsler forvaltningslaget i vassdraget.
- Forvaltningslaget, eventuelt lokalt ansvarlig oppsyn, varsler Statens Naturoppsyn. Dette kan gjøres gjennom Miljødirektoratets tips og varslingsportal.
- Forvaltningslaget kan vurdere anmeldelse av forhold til politiet, telefonnummer 02800.
- Når Miljødirektoratets tips og varslingsportal benyttes, går varselet ut til alle SNO-ansatte i regionen. Derfra koordinerer SNO internt. Varselet lagres og registreres uavhengig av oppfølging.
- På den måten vil gjentatte hendelser i samme elv bli synliggjort, og ressurser vil bli prioritert for å stanse dette, så sant det er snakk om brudd på offentligrettslige regler. Eksempler på dette er fiske utenfor sesong, i fredningssoner eller liknende.
- Gjelder det brudd på privatrettslige regler, forventes det at forvaltningslaget håndterer dette selv gjennom utestenging eller andre liknende tiltak.
Hva gjør du dersom du mistenker ulovlig fiske etter anadrom laksefisk i sjøen?
Mistanke om ulovlig fiske etter anadrome laksefisk i sjø skal rapporteres inn i via Miljødirektoratets tips og varslingsportal.
Nyttig å tenke på når du varsler:
- Skriv inn all relevant informasjon. Dette øker sjansen for at Statens naturoppsyn velger å rykke ut, og finner frem på kort tid.
- Det er viktig å huske på at varsling ikke medfører anmeldelse. Alle anmeldelser må skje via politiet på telefon 02800.
Innrapportering av ulovlig fiske er svært viktig av flere årsaker for å stoppe enkelttilfeller, men ikke minst for å dokumentere omfanget over tid. Varsle derfor alltid når du oppdager ulovlig fiske. Ifølge seksjonsleder i Statens Naturoppsyn, Arnstein Johnsen, prioriteres særlig grove og gjentakende hendelser høyt. Dersom du ønsker å sette deg bedre inn i gjeldende regler for fritidsfiske med garn i sjøen, kan du lese på Fiskeridirektoratets nettsider. Nedenfor ligger en oversikt over direkte kontaktinformasjon til samtlige fagansvarlige for anadrom laksefisk i Statens Naturoppsyn, dersom du har behov for å kontakte dem direkte.
Rolle/ sted | Navn | Telefon | Epost |
Seksjonssjef kystseksjonen | Arnstein Johnsen | 480 36 887 | |
Oslo, Viken og Vestfold og Telemark | Haakon B. Haaverstad | 904 73 107 | |
Rogaland og Agder | Reidar Johan Sandal | 908 77 844 | |
Vestland | Anders Voss Thingnes | 918 72 845 | |
Møre og Romsdal og Trøndelag (sør for Agdenes fyr) | Olav Inge Edvardsen | 954 97 879 | |
Trøndelag (fra Agdenes fyr og nordover) | Odd Magne Kvålshagen | 907 99 969 | |
Nordland (fra Trøndelagsgrensen - Meløy) | Runar Jostein Omnø | 482 32 480 | |
Nordland (Meløy-Lofoten) | Geir Håkon Olsen | 900 61 033 | |
Troms | Jon Ove Scheie | 907 71 183 | |
Finnmark | Rune Somby | 916 22 282 |
Sel eller andre fiskespisere i elva
Kontakt Fiskeridirektoratet for å få innvilget skadefelling for sel. Se under for rett mottaker av søknaden for skadefelling av fugl og landpattedyr.
Når rovdyr gjør skade på villaks, er den skadegjørende artens status avgjørende for hvor enkelt det er å få innvilget søknad om skadefelling. I teksten under gjennomgås hovedprinsippene og vilkårene for skadefelling.
Skadefelling av sjøpattedyr (sel)
Hjemmel: Forskrift om regulering av sel på norskekysten
- Tillatelse til skadefelling kan innvilges når sel er i anadrome deler av vassdrag (forskriften § 11). Det er Fiskeridirektoratets regionskontor som er myndighet (Nord, Nordland, Midt, Vest eller Sør).
- Vakttelefon 55 23 83 36 / 911 03 277.
- E-post: postmottak@fiskeridir.no (merk med rett regionskontor).
- Søknaden bør inneholde hvilke tiltak som er aktuelle for å unngå at selen gjør skade, antall sel, vassdraget størrelse og annen relevant informasjon.
- Ordinær jakt: Det er fylkeskommunene som har ansvaret for kystseljakt og jakten. krever løyve. Se mer informasjon om ordinær jakt her.
- NB! Både ordinær jakt og skadefelling krever avlagt storviltprøve for inneværende jaktår.
Skadefelling av landpattedyr og fugler
Hjemmel: Viltforskriften kapittel 3.
Søknaden må fremmes skriftlig. Mottaker av søknaden er avhengig av hvilken art det gjelder, se under. Følgende vilkår (§ 3-3) må uansett være oppfylt for å få tillatelse til skadefelling:
- Skaden må være av vesentlig økonomisk betydning
- Tiltak som kan begrense skaden må være forsøkt
- Uttaket må være rettet mot det skadegjørende individet
- Uttaket skal stanse/begrense skadesituasjonen
- Uttaket skal ikke true bestanden
- I tillegg må vilkåret at «det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom» være oppfylt.
Forskriften deler opp dyrearter i tre kategorier:
- § 3-4 nevner de artene hvor du selv – uten søknad – kan iverksette skadefelling for eksempel mink.
- § 3-5 nevner de artene som kommunen kan innvilge fellingstillatelse på, for eksempel skarv.
- § 3-6 nevner de artene man må søke Fylkesmannen for å felle. Dette gjelder alle arter som ikke er nevnt i §§ 3-4 og 3-5.
Mink
- Skadefelling: Man kan selv iverksette skadefelling for å ta ut skadegjørende mink (§ 3-4).
Mink er en nordamerikansk art innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Den har spredt seg til hele landet og utnytter leveområder ved vann og vassdrag fra ytterste skjærgård til høyt opp i fjellet. På grunn av skader den gjør på en rekke stedegne arter og dens store spredningspotensial er den vurdert til å ha «svært høy risiko» på fremmedsartlisten (2018).
Skarv og fiskender
- Skadefelling: Kommunen kan gi tillatelse til skadefelling etter søknad (§ 3-5).
- Ordinære jakttider: Se her. Mellomskarv er en underart av storskarv, og i Sør-Norge forvaltes den som storskarv.
Oter
- Skadefelling: Statsforvalteren kan gi tillatelse til skadefelling etter søknad.
Oteren hevder revir og voksne individer av samme kjønn har trolig i liten grad overlappende leveområder. For å hindre utryddelse, ble det totalfredet i Norge i 1982. Bestanden tok seg opp i deler av landet ut over 1990-tallet, men fikk så en ytterligere nedgang på 40 %. Den negative utviklingen gjør at arten er kategorisert som «sårbar» på Rødlisten. Utbredelsen er i dag begrenset til de nordlige og sentrale delene av landet. På grunn av bestandssituasjonen i Europa, hvor oteren har strengt vern, utgjør den norske bestanden en betydelig del av totalbestanden av oter i Europa. Dersom oteren bidrar til vesentlig å redusere andre arters reproduksjon eller har et skadeomfang av vesentlig økonomisk betydning, kan skadefelling tillates. Det er strenge vilkår for å gi slike tillatelser.
NB! Du er nå på Norske Lakseelvers hovedportal. for å komme tilbake til elva du kom fra.