Ministerskifte og genetisk variasjon

Fiskeriminister Per Sandberg har blitt ny Justis- og beredskapsminister, noe som gjør at hans post må fylles av andre - vel å merke om løsningen blir permanent. Ryktene har begynt å gå om at Helge André Njåstad kan komme til å ta over posten. Njåstad har tidligere uttalt at man bør la villaksen dø ut om det er nødvendig for å redde oppdrettsindustrien. Det er jo tanker som ikke hører hjemme hos en som eventuelt skal forvalte oppdrettsindustrien. Utsagnet er dog fra 2009, så det er jo mulig han har kommet på bedre tanker etter dette. Kanskje man skulle begynne med stortingshøringer om kunnskapsnivået på ministere? Etter modell fra kongresshøringer i USA. Bare en tanke.

Kenneth Bruvik og Pandoras fantastiske film om villaksen har gått sin seiersgang på Nrk og nett den siste tiden før påske. En fantastisk serie som virkelig viser hva vi kan stå i fare for å miste om ikke alle krefter som kjemper for en bærekraftig utnyttelse av villaksen står samlet. Noen har prøvd å diskreditere filmen ved å vise til at Bruvik jobber for NJFF. Om den type argumenter skal ha gyldighet, er det vel knapt noen som kan uttale seg om noe - fordi de jobber med det? Så lenge innholdet er faktabasert, er det uvesentlig hvem som bringer det til torgs.

Fiskeriminister Per Sandberg fikk for øvrig med seg programmene og uttalte friskt at "– Situasjonen for villaksen skal bestemme alt jeg foretar meg" til Nrk.  Nå er det ikke første gang at Sandberg mener at han setter villaksen i høysetet. Blant annet mener han at det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien er på villaksens premisser. At det at 30% av smolten kan dø av lus før bremsene settes på for oppdretterne, skal være på villaksens premisser, er det vel bare han og Sjømat Norge som mener.

Norske Lakseelver har nå skrevet brev til justis- og beredskapsminister Per Sandberg, hvor vi ber han om en vurdering av den forskriften fiskeriminister Per Sandberg har pålagt fylkeskommunene å følge. En forskrift som vi mener bryter med både akvakulturloven og naturmangfoldloven.

Når vi nå først er inne på faktabasert kunnskap. Havforskningsinstituttet publiserte en sak om modellberegninger av den genetiske effekten av rømt oppdrettslaks på villaks. Dette var en helt grei sak, og forskningslederen påpeker da også at vi ikke får tilbake den opprinnelige laksen i eva, selv om bestandseffekten på mellomlang sikt ikke nødvendigvis er så stor om innslaget av oppdrettslaks ikke er for høyt.

 "Modellen viser at det tar omtrent like lang tid for naturen å rydde opp etter at oppdrettslaks har blandet seg inn i en vill laksebestand, som det har tatt å påføre endringen. Dette skjer ved hjelp av naturlig seleksjon, altså at de individene som genetisk passer best til forholdene i elva har størst sjanse til å overleve. – Naturen klarer likevel ikke å rydde opp i alle endringene, og vi vil aldri få tilbake den genetiske sammensetningen som var i den opprinnelige bestanden, advarer Kevin Glover."

Dessverre fikk denne saken en uheldig tittel og ingress i Dagens Næringsliv, som skrev om saken under tittelen "Litt rømt laks ikke noe stort problem" i en ellers ryddig sak. Vi mener jo at en permanent genetisk endring fort kan bli et problem og at vi faktisk har et forvaltningsmål i Norge som sier at genetisk endring på grunn av rømt oppdrettslaks ikke skal forekomme.  

Litt positive ting til slutt. Når vi først omtaler Havforskningsinstituttet, kan vi også nevne at deres undersøkelser viser at den kalde våren fører til lave havtemperaturer på Vestlandet,  noe som igjen fører til mindre lakselus. Det er selvsagt bra for smolten i vestlandselvene, som de siste årene har blitt utryddet i stort omfang av oppdrettsindustriens lusefabrikker. Så får vi håpe det går bedre i år.

Og, så kan jo oppdretterne kikke litt nærmer på denne. Det går nemlig an å produsere betraktelig mer miljøvennlig enn det brorparten gjør i dag.

En gladsak fra Veterinærinstituttet, er at rotenonbehandlingen av elvene i Skibotn og Signaldalen i Troms ser ut til å ha vært vellykket. Det melder fylkesmannen i Troms. Helt sikker er man likevel ikke før det har gått enda noen år.  Og i Rauma ser det nå ut som om det kan åpnes for fiske i 2019. Dette er gledelig og viser hvor bra den storstilte innsatsen for å redde villaksen i gyrosmittede elver har virket.

To nye arrangementer på trappene. Hardangerfjordseminaret i mai og et interessant arrangement om oppdrettsnæringen i regia av Concerned Scientist.

God påske.

Husk det er bare 69 dager igjen til hovedsesongåpning i elvene våre!