Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Blir det for hett for villaksen?

Klimaendring er et tema som ofte er oppe til debatt og som det hersker stor usikkerhet om. Det omtales ofte som en trussel og det ligger en forventing om at tilstandene blir verre. Men hva vil klimaendring føre til i Norge og ikke minst, hvordan vil det påvirke våre laksebestander?

Laksen er en robust art som har eksistert siden før siste istid. Den har altså vært gjennom voldsomme klimaendringer tidligere. Til forskjell fra det som var tilfelle under tidligere tiders klimaendringer så har mennesker i dag stor påvirkning på det meste av natur, inkludert laksen, både indirekte gjennom utslipp av drivhusgasser som endrer klimaet på jorda, men også direkte ved aktiviteter som oppdrett, vasskraftregulering, fiskeri og forurensing.

Klimaendringer i Norge

I fremtiden forventes det at klimaendring vil føre til varmere temperaturer om vinteren, noe som betyr redusert snødekke og tidligere snøsmelting. Dette vil redusere flommene som vi i dagens klima ofte har på våren. Økningen i temperatur antas ikke å bli så høy at den i lengre perioder overskrider temperaturen for optimal vekst eller overlevelse for laksunger. I Norge antas det at hele landet vil oppleve en økning i høst- og vinternedbør, noe som igjen vil forårsake flere flommer i regioner som allerede er dominert av høst- og vinterflom i dagens klima.

Vi forventer også at episoder med «ekstremvær» vil forekomme hyppigere, en trend som vi allerede har sett over det siste årtiet. Dette kan være store nedbørsmengder, som gir seg utslag i flommer. Dersom slike flommer finner sted når egg og plommesekk er sårbare og ligger i grusen, eller når yngelen nylig har kommet opp av grusen kan de potensielt ødelegge en hel årsklasse. Endring i nedbørsmønster kan også føre til episoder med svært lav vannføring om sommeren, som er utfordrende for laksungene da det kan bli mangel på skjul fordi arealet de kan oppholde seg på er mindre. Dette fører igjen til økt konkurranse mellom laksunger og i tillegg kommer utfordringer med varmere vanntemperaturer, som kan gjøre at fisken bruker mer energi og trenger mer næring.

I Norge antas det at hele landet vil oppleve en økning i høst- og vinternedbør, noe som igjen vil forårsake flere flommer i regioner som allerede er dominert av høst- og vinterflom i dagens klima.

Ulik påvirkning

Villaksen er en anadrom fisk som lever den første del av livet i ferskvann og andre delen i havet, før den blir kjønnsmoden og vandrer tilbake til elva og gyter. Klimaendring i ferskvann og i det marine miljø har ulik påvirkning på laksen og det er derfor fornuftig å dele dette i to ulike faser.

Ferskvann

I ferskvannsfasen blir laksen påvirket av klimaendringer gjennom endring av vanntemperatur og vannføring. Disse to faktorene styrer viktige biologiske mekanismer, både for individer og hele bestanden. Laksen tilbringer minst halvparten av livet sitt i elva og det er livsstadiene fra egg til smolt som påvirkes her.

Klimafigur laks
Laksen påvirkes på mange måter av klimaendringene.

Temperatur

Laksen er vekselvarm og vanntemperaturen vil derfor direkte styre alle fysiologiske og biokjemiske reaksjoner i kroppen hos fisken. Hvis vi tenker oss laksens livssyklus der egg legges i grusen av gytende villaks, så er det vanntemperatur som fullstendig styrer når eggene klekkes og hvor fort yngelen fortærer næringen i plommesekken før den kommer opp av grusen. Ved varmere temperaturer vil denne prosessen gå fortere og yngelen vil komme opp av grusen tidligere. Når yngelen har kommet opp av grusen må den skaffe seg et territorium og næring.

Ved høyere temperaturer vil veksten til alle lakseunger i elva generelt gå raskere og de vil kunne nå smoltstørrelse ved en tidligere alder. Det er stor variasjon i smoltalder i elvene i Norge, men størrelsen på smolten når den går ut (12-30 cm) er relativt lik mellom de ulike bestandene av laks. Det at smolten blir yngre ved økte vanntemperaturer har blitt observert i studier der vanntemperaturer i elva har økt som følge av vannkraftregulering. I andre studier der man har simulert klimaendring i fremtiden ved bruk av modeller, har yngre smoltalder på grunn av økte temperaturer også vært resultatet.

Ved høyere temperaturer vil veksten til alle lakseunger i elva generelt gå raskere og de vil kunne nå smoltstørrelse ved en tidligere alder.

Laks, som andre virveldyr, er mest sensitiv for høye temperaturer tidlig i utviklingsstadiet. På fosterstadiet er øvre temperaturtoleranse 16 ºC. Hos laksunger i elv vil veksten avta etter 15 ºC som er det optimale og veksten stopper opp når temperaturen nærmer seg 23 ºC. Laks i elv har en dødelig temperaturgrense som begynner ved 27,4 ºC og en absolutt dødelighet ved 33 ºC. I de fleste områder hvor laks oppholder seg i varmt vann med varme vanntemperaturer (sør i Europa) har man påvist oppkom av kaldt vann som gir et tilflukssted fra det varme vannet. Slike tilflukssteder med kaldere vann kan gjøre at laks overlever i elver med temperaturer som i teorien skulle gjort det ulevelig.

Åpne vinterelv
Manglende isdekke om vinteren kan bli en effekt av varmere klima. For laksestammer som ikke er tilpasset dette, kam effekten være negativ. - Foto: Guro Aardal Hagen

Isdekke

Forskning har vist at laksebestander som er tilpasset isdekke, taper energi når isdekket forsvinner. Slike studier har blitt gjort i elv der regulering har gjort at overflateisen har forsvunnet. Effekten av mindre eller ingen isdekke er lavere vekst siden laksen da må bruke mer energi på å finne skjul, lete etter mat og beskytte seg mot predatorer (blir mer stressa) når isen ikke er der. Isen fungerer jo også som et utmerket skjul og beskyttelse mot predasjon fra mange predatorer som fugl og pattedyr. Det er mulig at slike mekanismer også vil virke inn på laksebestander i fremtiden, og at mindre eller ingen isdekke vil gi et økt energitap. Samtidig er det vanskelig å forutsi hvordan tilpasning til et slikt miljø vil endre seg i og med at endring i isdekke vil skje over tid og samtidig vil en laksebestand som opplever dette gjennomgå seleksjon, der de som er best tilpasset nye miljøforhold forhold vil ha best mulighet til å overleve.

Vannføring

Vannføring bestemmer hvor mye plass laksungene har å boltre seg på i elva. Ved liten vannføring vil også arealet som er tilgjengelig for ungfisk i elva bli redusert. Laksunger er avhengig av tilgang til skjul og det er ofte vanndekt areal som er viktig og ikke volumet vann. Hvis vi tenker oss at hver ungfisk trenger et hulrom å skjule seg i når de ikke er ute i vannmassene og spiser, så er det antall skjul som i stor grad bestemmer for hvor mange laksunger det er plass til i elva; tilgang til hulrom styrer elvas bærekapasitet for laksunger.

Hvis for eksempel sommervannføringen i fremtiden blir veldig lav i perioder vil konkurranse om skjulplassene bli hardere og noen vil tape. Laksungene som taper kampen om skjul må flytte på seg, noe som gir økt sjanse for dødelighet ute i naturen. Uten en gjemme­plass er de et lett offer for predatorer, de bruker mer energi når de ikke kan gjemme seg og spare krefter og de vil vokse dårligere. Slike forhold kan bli en flaksehals for fremtidens laksebestander og begrense produksjonen av smolt i enkelte elver. I fremtidssenarioene som til nå er gitt for Norge er det regional forskjeller mellom nord, vest og sør i landet. Ingen av fremtidssenarioene er drastiske med hensyn på temperatur og vannføring, men det er særlig i Sør-Norge at det kan oppstå perioder med lav vannføring om sommeren.

I havet

I det smolten går ut i fjordene og videre ut i åpent hav, begynner en ny livsfase i et miljø som er totalt forskjellig fra elva. Laksen er ikke lenger begrenset av areal eller tetthet av andre laks, men møter samtidig en rekke nye utfordringer som lakselus, høyt predasjonstrykk og jakt på næring.

sildestim
Sildestim i havet: Wikicommon

En del studier peker på at klimaendring vil påvirke ferskvannssystemene sterkere enn havet. Dette er fordi temperaturøkningen vil være større i ferskvann enn i havet. En annen utfordring er at det fremdeles er mye vi ikke vet og forstår knyttet til laksens marine fase og at ferskvannsfasen naturlig nok er bedre studert, siden denne fasen rett og slett er lettere å studere. Tradisjonelt så har forskning på klimaeffekter i ferskvann fokusert direkte på faktorer som endring i temperatur og vannføring, mens det på marine klimaendringer og laks har vært fokusert på indekser, som vi vet er viktige for marine økosystemer.

En del studier peker på at klimaendring vil påvirke ferskvannssystemene sterkere enn havet.

Hvis vi ser bakover i tid, på historisk data, har marine økosystem endret seg i respons til klimaendring de siste hundre årene, noe som har påvirket mattilgangen til laksen i den marine fase. Forekomsten av Atlantisk laks i Nord-Amerika har variert i takt med indeksen som kalles de atlantiske, multidecale oscillasjonene (AMO). Denne indikatoren gir informasjon om langtidsendringer i klimaet i Nord-Atlanteren som påvirker overflatetemperaturen i dette. I varme AMO-faser er forekomsten av laks lav, og i kalde faser er den høy. I Europa har vi sett en jevn nedgang i laksebestanden siden slutten av 70-tallet og samtidig har vi også observert at overflatetemperaturene i havområdene hvor denne laken ferdes gradvis har økt. På bakgrunn av dette så virker det som om klimaet påvirker forekomst av laks. Det er likevel viktig å ta med andre forhold som også påvirker bestanden og som kan gi store lokale forskjeller som vassdragsregulering, fiskeoppdrett og forurensing.

Surere hav

En annen følge av klimaendring er havforsuring. Økt CO2-nivå i atmosfæren vil kunne endre havets pH; dette er fordi karbondioksid fungerer som en syre i vann og med økt CO2 i atmosfæren kan havet potensielt bli surere. Forskningen har i flere år fokusert på hvordan marine dyr og alger som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjelett påvirkes av forsuring i havet. Dette er fordi en forsuring av havene vil redusere tilgangen på bikarbonat, som er en viktig bestanddel i kalk. For laks i havet kan lav pH fungere som en stressfaktor, men foreløpig er det lite forskning som har studert den direkte effekten av havforsuring på atlantisk laks. Imidlertid kan forsuring indirekte få store konsekvenser ved at kalkholdige byttedyr som er en viktig del av den marine næringskjeden faller bort.

Kan vi forutsi fremtiden?

En mulighet til å studere fremtidig utvikling av laksebestander, er ved bruk av modeller som kan simulere en fremtidig laksebestand og så studere hvordan den påvirkes av klimaendringer. Slike forskningsprosjekter har vist at det vil kunne oppstå regionale forskjeller. For eksempel viste et modelleringsstudium at høyere vanntemperaturer (i perioden 2071-2100), kan føre til økt vekst og tidligere smolt­alder. Siden det også forventes økt vannføring på vinteren, kan dette redusere dødelighet for ungfisk. Resultatet blir da høyere fiskeproduksjon i ferskvannsfasen i fremtiden i vest og i nord, mens laksebestand i en sørlig elv ble redusert. Dette skyldes at fremtidige perioder med lav vannføring om sommeren blir en flaksehals for produksjonen av laks. Selv om modeller er et nyttig verktøy for å prøve å forutsi fremtidig utvikling, er de begrenset av at de ikke har i seg alle faktorer som påvirker en laksebestand i naturen.

Kan laksen tilpasse seg fremtiden?

Hvis vi isolert sett kun ser på klimapåvirkning så ser ikke fremtiden til villaksen i Norge så dyster ut. I mange norske elver vil jo vannføringen totalt sett i året bli høyere, selv om sesongmønsteret vil endre seg. Slik sett er det verre å være laks i Sør-Frankrike eller Spania, der fremtidsutsiktene ser dårligere ut for den atlantiske laksen. Her kan vanntemperaturene bli så høye om sommeren og vannføringen så liten, at det nok kan bli vanskelig å overleve i enkelte elver. Under siste istid koloniserte den atlantiske laksen nye elver ettersom isen smeltet og den forsvant fra elver lenger sør som ble for varme. Det er ikke utenkelig at den samme prosessen vil kunne skje igjen.

Om laksen vil gjøre det bra eller ikke avhenger også av hvilke andre menneskeskapte utfordringer den vil møte på i fremtiden. Laksen har i dag utfordringer med vassdragsreguleringer, fiskeoppdrett og forurensing. Vil disse utfordringene være løst i fremtiden, vil de bli verre eller vil vi stå ovenfor helt andre utfordringer?