Driftsplan for Fustavassdraget

Sist endret:
16.03.2021 10:49
Introduksjon / forord
Fustavassdraget. Foto: Lena Knutli.
Stemningsbilde langs elvekanten. Foto: Lena Knutli

 

I lov om laksefisk og innlandsfisk mv. slås det i § 25 fast at:

«I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåkning.»

Fellesforvaltningens oppgaver er utdypet i laks- og innlandsfiskelovens § 25a der kravet om at det  skal utarbeides en driftsplan for vassdraget er formulert:

«Driftsplanen skal inneholde en oversikt over fiskeressursene, oversikt over regulerings-, overvåkings-, oppsyns- og informasjonstiltak, og over den enkelte fiskerettshavers andel i fisket.

Videre skal planen beskrive hvordan fiskeinteressene er organisert, og de økonomiske forholdene knyttet til dette. Planen kan også omfatte bortleie av fiskerett.»

Angrepet av lakseparasitten gyrodactylus salaris på siste del av 1970-tallet og det påfølgende arbeidet med bekjempelse, reetablering og bevaring av de opprinnelige fiskebestandene i Fusta i årene etter, har ført til en stans både i fiskevandringen og fisket. Dermed er det stilt spørsmål om vassdraget kan regnes som et anadromt vassdrag som faller inn under lovkravene ovenfor. Miljødirektoratet har i et skriv datert 25.02.2014 avklart dette:

«Vi betrakter Fustavassdraget som lakseførende opp til Håkaliforsen nedenfor Luktvatnet. Dagens situasjon med stengt laksetrapp er et produkt av omstendighetene og er av midlertidig varighet. Det betyr at vassdraget nedstrøms Håkaliforsen skal organiseres etter forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk.»

Det er på denne bakgrunn at dette plandokumentet er utarbeidet. Samtidig er det klart at så lenge Fustavassdraget ikke er friskmeldt etter gyroangrepet, rår det fortsatt en form for unntakstilstand. Den gjelder særlig i den delen av vassdraget der den anadrome fisken fortsatt ikke slipper til. Derfor er tema som dreier seg om den framtidige organiseringen av fiskeinteressene og de økonomiske forhold knyttet til disse i liten grad omtalt i denne utgaven av driftsplanen. Her er derimot forsøkt å gi en kortfattet og samlet framstilling av vassdraget, fisken og arbeidet for å få opp fiskebestandene og legge til rette for fiskens gytevandring fra de tidlige tider og fram til i dag.

FUSAM forvaltningslag SA ble stiftet i mars 2017 og har et styre på 5 medlemmer. Styret har som siktemål at innsjøer og elvestrekninger i vassdraget skal ses på som en helhet, og komme i produksjon og skape grunnlag for trivsel, basert på fiskeglede og naturopplevelser for fastboende så vel som for besøkende. På sikt håper vi at dette vil stimulere til økt bolyst, og forhåpentligvis etter hvert føre til at noen ser muligheter til etablering av næringsvirksomhet basert på fiske og fisketurisme i bygdelagene langs vassdraget.

Fustavassdraget i oktober 2019

Driftsplanområde
Fustavassdraget oversiktsbilde
Oversiktskart som viser hele Fustavassdraget

 

Fustavassdraget ligger i Vefsn kommune i Nordland fylke. Hovedløpet strekker seg fra utløpet i Vefsnfjorden, Fustrota, i nordøstlig retning gjennom innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet til Luktvatnet. Nedbørsfeltet avgrenses av Korgfjellet mot nord og øst. Fra østre del av Fustvatnet danner Herringelva en sørøstlig arm til vassdraget mot fjellområdene rundt Brurskanken. Nedbørsfeltet til Fustavassdraget er beregnet til 526 km2. Middelvannføringen ved utløpet fra Fustvatnet i den nedre delen av vassdraget varierte i mai-september i perioden 1981 – 2010 mellom 60 og 40 m3/sek. Dette hindrer ikke at det i de tørreste periodene i 2018 og 2019 ble målt vanngjennomstrømming ned til 2,5 – 3,5 m3/sek ved målestasjonen på Baågneset. Vanntilførselen gjennom Straumen fra Mjåvatnet til Fustvatnet utgjør 42% av middelvannføringa, mens Herringelva bidrar med 38%.

Laksetrappa i den om lag 10 m høye Forsmoforsen 6 km fra utløpet i Vefsnfjorden, ble bygd i 1880-årene. Med dette ble den anadrome strekningen utvidet til 54 km, om en regner med vandringsveiene gjennom innsjøene. I 1992 ble trappa stengt for oppgang av laks. Dette som et tiltak for å begrense utbredelsen av Gyrodactylus salaris som da var påvist på laksestammene i vassdragene rundt Vefsnfjorden. Elvestrekningene i den anadrome delen utgjør til sammen 43 km. Av dette er den anadrome delen av Herringelva 11 km, mens Baåga har en anadrom strekning på 8,5 km, fordelt på to greiner. I årene etter stengningen av trappa, fra 1992 til 2000, ble det manuelt flyttet opp om lag 20 000 sjøørreter forbi Forsmoforsen. Etter rotenonbehandlingen i 2012 har det hvert år blitt tatt opp og flyttet noen hundre sjøørreter forbi forsen og opp til Fustvatnet.

Fustavassdraget_Forsmoforsen
Bildet viser situasjonen i Forsmoforsen en høstdag i 2019. Det buldrer av 45 m3 vann som strømmer ned gjennom kanalen i bakgrunnen, mens fisketrappa foran er tørrlagt og stengt
Håkaliforsen, som danner grense for oppgang av laks og sjøørret til delene av vassdraget som ligger ovenfor.
Håkaliforsen, som danner grense for oppgang av laks og sjøørret til delene av vassdraget som ligger ovenfor.

Selv om det tidvis er fanget både sjøørret og laks i Luktvatnet, danner Håkaliforsen som ligger 4 – 500 meter nedenfor utløpet til Luktvasselva/Hattelva på de fleste vannstander et effektivt vandringshinder mot oppgang av anadrom fisk. 

Fustavassdraget er vernet i henhold til Verneplan II for vassdrag.

Noen nøkkeltall om innsjøene i vassdraget

Innsjø

Høyde over havet (m)

Nedbørsfelt (km2)

Areal

(Km2)

Volum

(mill. m3)

Største dyp (m)

Fustvatnet

38

526

10,6

216,4

65

Mjåvatnet

39

220

2,6

12,6

12

Ømmervatnet

42

180

5,3

142,9

65

Luktvatnet

137

-

-

-

-

 

(Kilder: Statens Kartverk og Veterinærinstituttets Rapport nr. 2/2014)

*) Det er ikke fullt samsvar mellom summen av nedbørsfeltene knyttet til innsjøene som er oppgitt i tabellen ovenfor, og det samlede nedbørsfeltet til Fusta som er oppgitt i et par andre kilder som et gjengitt i teksten foran. Beregningene i tabellen, som er knyttet til forberedelsen av rotenonaksjonen, antas å være de mest nøyaktige.

Fustas utløp i Vefsnfjorden – Fustrota, grense elv - sjø
Fustas utløp i Vefsnfjorden – Fustrota, grense elv - sjø

Den røde linjen markerer overgangen fra elva, der det er tillatt å fiske for de som har gyldig fiskekort, til den 100 meter brede fredningssonen der det er forbud mot alt fiske. I sjøen utenfor den grønne linjen har alle lov til å fiske. Grense er merket med skilt på begge sider av elva.

 

Organisering av driftsplanarbeidet

For å komme raskt i gang, og dermed å oppfylle kravet til rettighetshaverne i innlandsfiskelovens § 25 om pliktig organisering, ble FUSAM forvaltningslag SA i 2017 bygd på grunnmuren til Fustavassdragets samarbeidslag (Fusam). I vedtektene for forvaltningslaget er det slått fast at styret skal sammensettes slik at blant de fem styrerepresentantene skal to komme fra elvestrekningen mellom utløpet i Vefsnfjorden opp til Fustvatnet, de tre øvrige skal komme fra hvert av områdene rundt innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet eller elvestrekningene som sokner til disse. Intensjonen er tydelig: styret skulle ha geografisk spredning slik at det representerer hele den anadrome delen av vassdraget.

De lokale grunneierlagene som var utgangspunktet for det opprinnelige Fusam er ikke nevnt i vedtektene. Dermed har de ingen formell linje til det «nye» FUSAM. De fem styremedlemmene der danner et kollegium som har et helhetlig ansvar for driften og utviklingen av forvaltningslaget. Valg av nye medlemmer og varamedlemmer til styret skjer etter forslag fra valgkomiteen som er valgt av årsmøtet FUSAM, ikke av grunneierlagene.Noen har stilt spørsmål om det etter at FUSAM ble etablert, er behov for de gamle grunneierlagene lenger. Det er også spurt om hva som i tilfelle er grunneierlagenes oppgaver. Så lenge dette er selvstendige organer uten noen felles formell forankring, er det fra FUSAM ikke mulig å gi noe entydig og klart svar på det. Riktignok kan FUSAM ha behov for lokale kontaktpersoner og medhjelpere, men verken styreleder eller andre i styret i FUSAM kan ikke bestemme hvem det skal være. FUSAM må forholde seg til rettighetshaverne som enkeltpersoner.

Dessuten er de lokale grunneierlagene langs Fusta, forskjellige. Selv om de alle har fiskeforvaltning som en av sine hovedoppgaver, er både medlemstallet, oppgaveporteføljen, områdene de representerer ulike av størrelse og tilknytning til vassdraget. Aktivitetsnivå og medlemsoppslutning varierer også.

Det er nok grunn til å anta at hvis rettighetshaverne følte at de var del av en lokal sammenslutning der mandatet var noenlunde klart, informasjonskanaler og beslutningslinjer var tydelige, og tilknytningen til et større fellesskap var det samme, kunne det ha gitt den enkelte større bevissthet om vedkommendes forhold og medansvar i organisasjonen. Det kunne vitalisere lagsaktiviteten, og hvis det skjedde, ville det komme oppgaveløsningen til gode. En ville ha kommet inn i en bedre sirkel.

Vi har sett at styringsstrukturen i ulike elveeierlag/forvaltningslag er forskjellig. Noen bygger på en inndeling med utgangspunkt i fiskevaldene, andre har en soneinndeling med representasjon i et representantskap som i sin tur velger styre for felleslaget.

Det er behov for å gjøre noe for å vitalisere FUSAMs organisasjon. En organisasjonsmessig endring vil kunne bidra til dette.

I tilknytning til dette bør en se på mulighetene til å engasjere fast administrativ støtte. Arbeidsoppgavene er både omfattende og varierte. De kan naturligvis løses på forskjellig vis. Men om laget skal utvikles og drives videre på en forsvarlig måte, vil det over tid kreve mer enn en kan regne med å få ut som dugnadsinnsats fra et fåtall tillitsvalgte.

Styret for FUSAM forvaltningslag SA gjorde i møte 10.01.2019, sak 04/2019, slikt vedtak: Mandat for arbeidet med driftsplan og utvikling av nettside. Organisering av planprosessen:

  1. Arbeidet med en felles driftsplan for Fustavassdraget påbegynnes 01.01. og skal være fullført innen 31.05.2019.
  2. Planen som også skal være en lokal kunnskapsbase om vilkårene for fisk og fiske i Fustavassdraget, skal omfatte den anadrome delen av vassdraget, mellom Fustrota og Håkaliforsen, Baåga og Herringelva.
  3. Planen skal ha som siktemål å gi rammer og retning til arbeidet med:
  • å holde oversikt over utviklingen i fiskeressursene, regulere uttak, smitteforebygging og kultiveringstiltak som oppfyller myndighetenes krav, og støtte tiltak for å fremme utviklingen av fiskebestandene basert på råd fra utvalgte fagmiljøer.
  • å stimulere interessen for fritidsfiske ved å utvikle aktuelle informasjonstiltak i nye kanaler, å fremme arbeidet for å merke og rydde stier og utvikle fiskeplasser slik at fiskeopplevelsene både blir tilgjengelige og attraktive for så mange som mulig.
  • å vekke interesse for fritidsfiske hos nye grupper av barn, unge og voksne, både gjennom egne arrangementer og i samarbeid med lokale lag, foreninger og institusjoner.
  • å stimulere til ideskaping og lokal næringsutvikling basert på folks ferievaner knyttet til fritidsfiske, og samarbeide med lokalt næringsliv for å utvikle tilbud som møter tilreisendes behov og styrker lokal verdiskaping.
  1. Resultatene av de aktiviteter som foreslås i planen skal være målbare, og regelmessige vurderinger av effekten skal avgjøre hva som skal prioriteres og videreføres.
  2. Det forutsettes at fisketrappa i Forsmoforsen rehabiliteres og kan åpnes så snart vassdraget er friskmeldt. Dette skal skje som et ledd i reetableringsprosjektet som følge av et helhetlig lokalt plan- og finansieringsarbeid i regi av Vefsnlaks A/S, der også eier- og driftsansvaret forutsettes avklart.
  3. Det etableres en plangruppe som foruten styrets medlemmer består av en rettighetshaver fra hvert av de fem grunneier-/elveeierlagsområdene og en representant fra den kommunale eller regionale fiskeforvaltningen. Plangruppen har møter etter behov, minst en gang knyttet til hvert av de tre hovedtrinnene i planarbeidet.
  4. Styret tar stilling til spørsmål om bruk av ekstern faglig støtte, fotostøtte, befaringer og dekning av kostnader til dette. I den grad dette melder seg i planperioden, tas de opp på de ordinære styremøtene. Her rapporteres også om framdriften i arbeidet, og avklares spørsmål knyttet til planarbeidet.

Om planarbeidet

På styremøte i FUSAM den 10.01.2019 ble det bestemt at styret for forvaltningslaget skulle ha ansvaret som styringsgruppe for planarbeidet, og at styrets medlemmer også skulle inngå i en plangruppe der en rettighetshaver fra hvert grunneier-/elveeierlagsområde og en representant fra den lokale fiskeforvaltningen. Gruppa hadde to møter, den 14.02. og 28.02.2019.

Her møtte:        Inge Herringbotn, Nede Fusta

                            Otto Myrnes, Fustvatn

                            Erlend Kleiven Lorentsen, Øvre Fusta

                            John Luktvasslimo, Ømmervatn

 

Leder i FUSAM forvaltningslag SA, Eilert Hatten, har ledet planarbeidet. Han har også vært sekretær for arbeidet.

Arbeidet med forberedelser og gjennomføring av fiskesesongen og arrangementer knyttet til Villaksens år, førte til at noe av planarbeidet ble måtte forskyves fra vårparten til høsten. Derfor ble det forsinket i forhold til den fristen som var satt. Styret har vært innforstått med dette.

Organisering av forvaltningslaget

Det er i hovedsak private grunneiere som eier landområdene både langs elveløp og innsjøer i Fustavassdraget. Etter Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. fra 1992 er hovedregelen at grunneieren disponerer fiskerettighetene på sin eiendom. Hvis ikke annet er bestemt, gjelder dette uavhengig av eiendommens størrelse. Muligheten til å skille ut fiskeretten fra en fast eiendom ble opphevet ved den tidligere innlandsfiskeloven fra 1964. Men avtaler om et slikt skille som er gjort tidligere, er fortsatt gyldige. Eiendomstomter som er målt opp slik at eiendomsgrensen er trukket langs vann- eller elvekanten, har ikke fiskerett.

I Fusta finnes det noen eksempler på at grunneiere har gjort avtaler om å knytte fiskeretten til deres eiendommer i et fellesskap som gjerne kalles sameie. Det finnes noen tilfeller der slike felles fiskerettigheter er tinglyst som et eget rettssubjekt. De har da en felles andel i forvaltningslaget.

Samarbeid mellom fiskerettshavere langs vassdraget har lange tradisjoner. Allerede rundt 1880, da fisketrappa i Forsmoforsen skulle bygges, ble det organisert en kronerulling der rundt 60 grunneiere fra Kulstad ved Fustas utløp i Vefsnfjorden til Kjerringhalsen ved enden av Luktvatnet bidro med beløp av varierende størrelse, trolig noe avhengig både av økonomisk evne, og forventninger om utbytte av fisket. Dessuten bidro staten, de Angelske stiftelser, noen få bemidlede enkeltpersoner med større beløp.

De siste tiårene har fiskerettshaverne i Fusta samordnet fellesinteressene sine gjennom fem lokale grunneierlag langs vassdraget. Dette er frivillige sammenslutninger som har hatt litt ulike oppgaver knyttet til fiskeforvaltningen: fiskeregler og andre kultiveringstiltak, oppsyn, kortsalg og lignende. I 1992 ble det etablert en overbygning til de lokale grunneierlagene, Fustavassdragets samarbeidslag forkortet til FUSAM, som har arbeidet for å ivareta de overgripende fellesinteressene for fiskerettshaverne langs vassdraget. I en periode drev FUSAM fiskekortsalg for en del av vassdraget. FUSAM gikk også inn i Vefsnlaks AS med 5 eierandeler. FUSAM har også vært pekt ut som koordinerende høringsinstans, i tilfeller når det har kommet opp spørsmål knyttet til fiskeforvaltningen av hele vassdraget.

I 1992 kom Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. som i 2012 fikk bestemmelser i §§ 25 og 25a om organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag og krav til driftsplanlegging der det blant annet heter:

For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for en felles organisering.

I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrome laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning.  Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smitteforebyggende tiltak, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåkning. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om utøvelsen av fellesforvaltningen.

Klima- og miljødepartementet har senere fulgt opp dette ved å utarbeide Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk i 2013.

I samsvar med dette lovgrunnlaget, ble FUSAM forvaltningslag opprettet på et stiftelsesmøte den 22.03.2017. Her var alle fiskerettshavere langs vassdraget, innkalt. Etter vedtak på styremøte i det nye laget den 23.05.2017 ble så det tidligere Fustavassdragets samarbeidslag vedtatt nedlagt. Lagets oppgaver, de midlene som fantes, og eierandelene i Vefsnlaks AS, ble overført til det nyopprettede forvaltningslaget, FUSAM. Forvaltningslaget for Fustavassdraget er nå representert i styret for Vefsnlaks AS.

De viktigste utfordringene i vassdraget i dag

Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Vefsna i 1978. Parasitten er en ektoparasitt, en liten flatorm på under en halv millimeters størrelse som lever utenpå fisken, og som derfor kan overføres ved direkte kontakt mellom individene. Infeksjon av parasitten har vist seg å føre til massiv død av laksunger i norske vassdrag, noe som vil føre til at de opprinnelige laksestammene vi gå tapt i løpet av få år om det ikke blir iverksatt tiltak. Utviklingen i laksestammene i elvene rundt Vefsnfjorden i årene etter at parasitten ble påvist, viste sterk tilbakegang.

En regner som sikkert med at parasitten ble innført til regionen med utsettinger av infisert smolt som skjedde i 1975 eller 1977. For å redusere faren for smittespredning ble fisketrappa i Forsmoforsen stengt i 1992. Det samme skjedde også med fisketrappene i Vefsn, Drevja, og etter hvert i Hundåla.

I 2009 ble parasitten også påvist på røye i Fustvatnet, og etter hvert også i Ømmervatnet. Forsøk viste at Gyrodactylus salaris fra røye hadde en tilnærmet lik populasjonsvekst på lakseunger. Det var en patogen variant som sannsynligvis hadde smittet fra laks og overlevd på røya i innsjøene i de nærmere tjue årene som var gått siden fisketrappa ble stengt.

Påvisningen av gyrosmitte på røye i innsjøene førte derfor til at rotenonbehandlingen som ble iverksatt, ble langt mer omfattende, og dermed både mer arbeids- og mer kostnadskrevende enn man først hadde regnet med.

Nedre del av Fusta ble første gang rotenonbehandlet i august 2011. Deretter ble alle deler av vassdraget opp til Luktvatnet, både elvestrekninger og innsjøer, behandlet i perioden 14. – 23. oktober i 2012.

Det ble benyttet to oppløsninger med noe varierende konsentrasjon av plantegiften rotenon, formulering CFT-L 2,5% rotenon i elvene og formulering CFT-L 3,3% rotenon i innsjøene.

Miljøeffektene av bruk av rotenon har vært gjenstand for en rekke undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt. De har vist at sensitiviteten for rotenon varierer mellom ulike arter. Smådyr som lever på bunnen ser ut til å være mindre sensitive enn planktoniske, og de som puster med gjeller er mer sensitive enn de som tar opp oksygen på andre måter. Studier av langtidsvirkningen som er gjort i stillestående vann, viser at det kan ta fra en måned til tre år for zooplankton er på samme nivå som før behandlingen. Bunndyr har en sterkere evne både til å overleve og til å komme raskt tilbake etter rotenonbehandling. Elvemusling overlever i stor grad en rotenonbehandling, men en regner med at et par årsklasser likevel går tapt fordi larvene dør sammen med fisken som de enten er festet, eller skal feste seg til.

Fustavassdraget_rotenon1
Rotenonbehandling på dypere vann. Foto: Lena Knutli
Fustavassdraget_rotenon2
Oppsamling av død fisk i Herringelva 2012 – en vemodig, men likevel meningsfull oppgave. Foto: Lena Knutli

 

 

Innvollsparasitter hos innlandsfisk

Parasittene hos ferskvannsfisk utgjør en stor og mangfoldig dyregruppe som kjennetegnes ved at de er avhengig av å utnytte andre, vanligvis større dyr som verter, både som habitat og matkilde. De fleste er såkalte endoparasitter, som betyr at de har tilhold inne i fisken. Mange følger en indirekte livssyklus ved at utnytter flere verter i løpet av livet sitt.

Fisken blir vanligvis infisert ved at den beiter på ulike byttedyr. Flere er små og lever livet i det skjulte inne i organer som blir borte ved sløying og tilberedning. Det er først og fremst de større og mer synlige som blir lagt merke til. Da kan de ha en negativ betydning for utnyttelsen av laksefisk til mat. Ikke minst gjelder det måsemarken, som ikke sjelden går inn i kjøttet til fisken. Den kan også infisere andre fugler og pattedyr, og er også funnet i tarmen hos mennesker. På grunn av varmebehandlingen av maten, er imidlertid ikke dette vanlig. En annen og nært beslektet art, er fiskandmarken. Den har en temmelig lik livssyklus. Som navnet forteller, er måsefugler de viktigste sluttvertene for måsemarken (Diophyllobothrium dendrititicum) ute i naturen. Spektret av sluttverter til fiskandmarken (Diophyllobothrium ditremum) er langt mer begrenset. Det omfatter i foruten fiskender fugl som lom og skarv.

Det faktum at begge disse parasittene har fugler som sine viktigste sluttverter gjør at de lett både spres i vann og mellom vann. Når at de tallrike eggene følger med fuglens avføring og kommer i vann, utvikles der til en liten mikroskopisk hårkledd larve og blir gjerne spist av en hoppekreps, som er et millimeterstort grådig rovdyr som finnes i milliontall i strandsonen. Hoppekrepsen blir dermed den første mellomverten både for måse- og fiskandmarken. Fisk som ørret, røye og stingsild får hovedsakelig i seg bendelmarken ved å spise infisert hoppekreps, og blir dermed den andre mellomverten i kretsløpet. En annen mulighet er at de større fiskene får i seg parasittene ved å spise infiserte småfisk, f.eks. stingsild.

I fiskens mage starter larvene på en ny vandring ved å bore seg gjennom fiskens mage og tarmvegg. Der kan den etablere seg på utsiden av tarmen eller i bukhula i de typiske cystene som fisken danner som et forsvar mot inntrengerne. Noen ganger kan særlig måsemarken også påtreffes i selve fiskekjøttet. 

Parasittene som er omtalt her var vel kjente på innlandsfisken i vassdraget før rotenonbehandlingen. Fisk som er fanget i innsjøene i senere år viser at dette problemet fortsatt eksisterer, selv om det er mindre enn før.

 

Arbeidet for reetablering og bevaring av fiskebestandene

Fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris første gang påvist i Vefsna i 1978 fram til 1996, besto det infiserte området av vassdragene i den indre delen av Vefsnfjorden; Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla. Da ble det dokumentert spredning også til flere vassdrag lenger ut i fjorden, slik at smitteregionen etter hvert besto av 10 større og mindre vassdrag i Vefsn og Leirfjord.

De store bekjempelsesaksjonene i Fustavassdraget og naboelvene ble gjennomført i 2011 og 2012. Da ble både elver og innsjøer behandlet med plantegiften rotenon. Dermed ble all fisk som befant seg i vassdragene, drept. På grunn av at lakseparasitten hadde spredt seg til innlandsrøya som levde i innsjøer med dyp ned til rundt 65 meter, ble dette arbeidet svært krevende.

I fylkesmannen i Nordlands plan for bevarings- og reetableringsarbeidet, er hovedaktivitetene gruppert slik:

  1. Reetablering av laksebestandene i alle de berørte vassdragene
  2. Bevaringstiltak for sjøørretbestandene i alle de berørte vassdragene
  3. Bevaringstiltak for stasjonær ørret og røye i Fustavassdraget.

Arbeidet med reetableringen av laksestammen i Fusta startet allerede i 1986 da man begynte innsamling av genmateriale som etterhvert ble plassert i Statskrafts levende genbank på Bjerka. Denne innsamlingen pågikk fram til 2012.

Bevaringsarbeidet for sjøørret startet i 2008 ved at man da begynte å flytte gytemoden sjøørret forbi den stengte fisketrappa i Forsmoforsen. Dette arbeidet ble innstilt i 2009 da lakseparasitten ble funnet på røye i Fustvatnet. I 2010 – 2012 ble det i stedet fanget stamfisk av sjøørret for innlegg av rogn og utsetting av yngel oppstrøms behandlingsområdet i Fustavassdraget.

Bevaringsarbeidet for stasjonær fisk i innsjøområdet startet i 2011. Ørret og røye ble i samlet i et stort antall grupper fra ulike deler av vassdraget, som ble plassert ved Statskrafts settefiskanlegg på Krutfjellet. Avkommet er senere satt ut i sine respektive innsjøer og tilhørende sideelver.

Laks - utsatt og planlagt utsatt rogn, yngel og smolt i Fusta 2014 - 23

 

Nedre Fusta

Smolt

1-åringer

Startforet yngel

Uforet yngel

Rognkorn

2013 - 2018

63 000

86 700

129 800

538 000

316 600

2019 - 2023

20 000

30 000

250 000

150 000

-

Gytebestandsmålet (GBM) for hele Fustavassdraget med elvestrekninger på 43 km, er beregnet til 1 800 000 rognkorn. Reetableringsprogrammet har som mål å bygge opp laksestammen i hele vassdraget til dette nivået. Så lenge gytefisken foreløpig bare har tilgang til om lag 6 km (14 %) av vassdragets samlede anadrome elvestrekninger, vurderes gytebestandsmålet for laks i Fusta for å være nådd. Både vannføring og siktforhold i årene 2017 og 2018, har gjort drivtellinger vanskelige. Derfor har en i noen grad måttet basere disse vurderingene på anslag.

Etter rotenonaksjonen har hovedstrategien for bevaring av sjøørretbestanden vært å flytte fisk på gytevandring forbi vandringshinderet, den stengte fisketrappa i Forsmoforsen.

Oppflytting av sjøørret i Fusta 2014 - 2018

År

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Antall

61*

188

333

299

600

530

  • Fanget i trappa, ikke flyttet opp.

Bestandsutviklingen for laks og sjøørret

Tetthetsestimat for laks- og sjøørretunger i Fusta 2015 – 2017, gjennomsnittlig antall pr. 100m2

 

Nedre Fusta

Laks

Sjøørret

Årsyngel 0 +

Eldre

Årsyngel 0 +

Eldre

2015

50,9

4,9

6,2

4,6

2016

115,8

4,8

6,3

3,0

2017

45,2

8,6

14,8

2,7

Beregningene er basert på resultater fra el-fiske.

 

Fangst av laks under ordinært fiske i Fusta i 2019

 

Laks under 3 kg

Laks 3 - 7 kg

Laks over 7 kg

Sjøørret

Antall

Vekt (kg)

Antall

Vekt (kg)

Antall

Vekt (kg)

Antall

Vekt (kg)

Gjenutsatt fisk

74

114

83

426

51

461

32

82

Avlivet fisk

23

38

23

99

9

83

-

-

Sum

97

152

106

525

60

544

32

82

Andel gjenutsatt

75,0

76,3

81,1

78,8

84,7

85,0

100,00

100,0

I tillegg er det tatt opp et mindre antall fisk (under 60) under prøvefiske

De anadrome fiskebestandene i Fusta er under gjenoppbygging. Fiskereglene setter krav

til at all hunnlaks og sjøørret som fanges, skal stettes levende ut. Det samme gjelder

hannlaks under 45 cm og over 85 cm (ca. 6,5 kg). Tabellen forteller at også en del

hannlaks av den størrelsen som er tillatt for fiskeren å avlive, er satt ut. Til tross for

fangstbegrensningene, registrerer man interessen for å fiske etter laks i Fusta som betydelig.

I 2019 ble det tatt 3 pukkellaks med en samlet vekt på 4 kg i Fusta. Både pukkellaks og

oppdrettslaks som fanges, blir avlivet. Antall oppdrettslaks som ble fanget i 2019 er ikke

systematisk registret, men utgjorde ingen stor andel av fangstmengden.

 

Analyser av laks på gytevandring

Alt fiskemateriale som er satt ut i forbindelse med reetablerings- og bevaringsarbeidet, er merket med farge på øyerognstadiet. Ved senere undersøkelse av otolitter fra fisk som er fanget under prøvefiske, finner en hvor stor andel av fisken som er resultat av reetableringsarbeidet. Fiskens alder ved utvandring til sjøen (smoltalder) og antall år i sjøen (sjøalder) bestemmes ved analyser av skjellprøver.

Analyser av prøvefisken som ble tatt opp fra Fusta i 2015, viste at 53,5% var merket. Andelen som var merket blant 2 – 3 åringer var 95,8%. Disse var altså resultat av reetableringsarbeidet. I 2016var otolittene til 79,2% av den aldersbestemte prøvefisken som ble tatt opp i Fusta, merket. I 2017 var andelen av merket prøvefisk i Fusta gått ned til 60,7%. Det er naturlig at det så lang tid etter rotenonaksjonen er et økende innslag av fisk som er resultat av naturlig gyting.

Aldersbestemmelsene viser at det blant den umerkete fisken også finnes fisk som kommer fra elver utenom Vefsnområdet. Det er kjent at noen fisker «feilvandrer», det vil si går til andre elver for å gyte. Innslaget av oppdrettsfisk er lite. Disse blir skilt fra ved analysen. Det samme er tilfelle med pukkellaks.

 

Innlandsfisk

Bevaringstiltakene for stasjonær fisk fra de tre innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet og deres tilløpselver, kom i gang i 2011. Da ble det samlet inn gytemoden ørret og røye som ble støket.  Rogn og melke ble så blandet, dyrket og klekket ved Statkrafts settefiskanlegg på Krutfjellet, og satt ut i de respektive innsjøer og tilhørende sidevassdrag høsten 2013 og forsommeren 2014.

Utsatt ørret og røye i innsjøområdene:                           

 

Settefisk, totalt

 

År

Ørret

Røye

Ømmervatn

2013 - 14

24 000

3 010

Mjåvatn

2013 - 14

35 000

1 788

Fustvatn

2013 - 14

31 000

35 267

Totalt

2013 - 14

90 000

40 065

 

Røyebestanden i innsjøområdene – resultater av prøvefisket i 2017:

Område

Lengde, cm +/-

standardavvik

Tetthet, antall fisk pr hektar

Bestand, beregnet

Ømmervatn

27,8 +/- 4,4

5,6

2 944

Mjåvatn

31,5 +/- 7,7

14,4

7 656

Fustvatn

28,5 +/- 5,0

5,9

6 044

 

Ørretbestanden i innsjøområdene – resultater av prøvefisket i 2017:

Område

Lengde, cm +/-

standardavvik

Tetthet, antall fisk pr hektar

Bestand, beregnet

Ømmervatn

21,7 +/- 6,5

16,1

8 539

Mjåvatn

23,8 +/-8,3

10,0

5 300

Fustvatn

24,0 +/-9,1

12,6

12 844

Det er ikke gjort bestandsestimater på grunnlag av prøvefisket etter innlandsfisk i innsjøene i 2018 og 2019.

 

 

Prøvefiske i innsjøene på ettersommeren 2019

FUSAM forvaltningslag organiserte i samarbeid med Universitetet i Tromsø et relativt omfattende prøvefiske i innsjøene i innsjøene i Fustavassdraget i august i 2019. Hensikten var å undersøke utviklingen hos innlandsfisken i de innsjøene som hadde vært med på rotenonbehandlingen med hensyn til faktorer som størrelse og vekst, fordeling mellom årsklasser, konsistens i genetikk, kjønn og kjønnsmodning, næringsgrunnlag, kjøttkvalitet og forekomst av parasitter, blant annet. For å få et referansegrunnlag i to bestander som var holdt utenom rotenonbehandlingen, tok man også opp og undersøkte ørret og røye fra Luktvatnet. Materialet som ble samlet inn besto av om lag 350 ørret og røye fra innlandsfiskebestandene i de fire innsjøene.

En gruppe forskere med tilknytning til universiteter i Norge (UiT og NTNU), Sverige (Linkøping), Wales (Cardiff) og Estland (Talinn) med god støtte fra hjelpere fra Tromsø, Trøndelag og lokalmiljøet, sto for fisket og den grunnleggende opparbeidingen og undersøkelsen av fisken gjennom seks hektiske dager i Ømmervatn Bygdehus. En del av det biologiske materialet ble frosset ned for videre bearbeiding ved Universitetet i Tromsø. Selv om noe arbeid fortsatt gjenstår, gjengir vi her med faglig støtte av professor Rune Knudsen ved UiT en del fakta og noen kommentarer om inntrykket av tilstanden i fiskebestsandene. 

Fangstene fra innsjøene, fordelt etter størrelse (lengde i cm) og andel (i prosent) pr art,

rød = røye og blå = ørret

Det ble fisket med ulikt antall garn i 1 - 3 netter på ulike steder i de fire innsjøene. Fangstene gir derfor ikke grunnlag for sammenlikning verken av tettheten av fisken eller størrelsen på bestandene mellom innsjøene.

LUKTVATN

     

Røye

  

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

  

% andel kjønnsmoden

10

50

25

0

  

% andel rød kjøttfarge

60

100

75

100

  

% vis med parasitter

90

100

100

100

  

antall parasitter

8

10

31

58

Ørret

  

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

0

0

17

42

 

 

% andel rød kjøttfarge

0

75

82

58

 

 

% vis med parasitter

0

50

46

86

 

 

antall parasitter

0

1

2

12

ØMMERVATN

 

 

 

 

 

 

Røye

 

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

4

11

40

52

 

 

% andel rød kjøttfarge

17

78

93

81

 

 

% vis med parasitter

28

89

100

86

 

 

antall parasitter

1

4

47

110

Ørret

 

 

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

0

0

75

32

 

 

% andel rød kjøttfarge

0

39

60

43

 

 

% vis med parasitter

0

0

25

27

 

 

antall parasitter

0

0

1

2

MJÅVATN

 

 

 

 

 

 

Røye

 

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

0

0

25

38

 

 

% andel rød kjøttfarge

33

0

25

28

 

 

% vis med parasitter

17

89

56

55

 

 

antall parasitter

1

1

4

23

Ørret

 

 

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

0

25

0

70

 

 

% andel rød kjøttfarge

0

0

0

40

 

 

% vis med parasitter

7

50

100

40

 

 

antall parasitter

<1

1

5

7

FUSTVATN

      

Røye

 

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

0

17

40

46

 

 

% andel rød kjøttfarge

60

0

50

68

 

 

% vis med parasitter

0

50

70

97

 

 

antall parasitter

0

37

67

203

Ørret

 

 

<20 cm

20-25 cm

25-30 cm

>30 cm

 

 

% andel kjønnsmoden

0

25

_

68

 

 

% andel rød kjøttfarge

0

50

_

48

 

 

% vis med parasitter

0

10

_

70

 

 

antall parasitter

0

<1

_

540

 

Noen kommentarer:

  • Fisken i de tre innsjøene som ble rotenonbehandlet i 2012, ser ut til å ha utviklet seg relativt likt. Det meste av fisken som ble tatt opp, er nå aldersbestemt. Undersøkelser viser at den største fisken tilhører de årsklasser som har utviklet seg fra den yngel som ble satt ut i vannene tidlig etter rotenonaksjonen. Veksten har vært god. Bare rundt halvparten av den store fisken (over 30 cm) er kjønnsmoden. Det er lite. At veksten prioriteres foran kjønnsmodningen, tyder på gode næringsforhold, noe som også viser at det stadig er relativt lav tetthet i bestandene. Det siste ble også bekreftet av antall fisk pr garn i fangstene. Kondisjonen og kjøttkvaliteten på fisken er gjennomgående meget god, selv om enkelte individer har såpass mange parasitter at det trekker inntrykket noe ned. Aldersbestemmelsene viser også på at etterveksten fra yngre årsklasser er god.
     
  • Rødfarge på kjøttet hos innlandsfisk har som regel sammenheng med om den har tilgang til et kosthold som inneholder krepsdyr. Her er det to hovedkilder, små krepsdyrplankton i de frie vannmassene og marflo som finnes i strandsona. For at rødfargen skal avsettes i fiskekjøttet, er det en forutsetning at fisken har fett lagret i muskulaturen. Små røye spiser gjerne mye krepsdyrplankton, og utvikler gjerne tidligere rødfarget kjøtt enn ørret, som i stor grad lever av innsekter og larver, og som ikke gir rødfarge.
     
  • Røye blir gjerne tidligere infisert av parasitter enn ørret. Smitten kommer fra hoppekrepsen som er første mellomvert for parasittlarven og som finnes i krepsdyrplanktonet som røya spiser mye av opp til den når en lengde på rundt 25 cm. Ørreten spiser ikke så mye plankton, men den spiser mer av småfisk, blant annet stingsild som gjerne er andre mellomvert for parasitten, og som har fiskespisende fugl som sluttvert. Enkelte individer som spesialiserer seg på fiskediett, kan bli kraftig infisert av parasitter. Materialet vårt kan tyde på at noen røyer har gått over til samme fiskediett som ørreten, og dermed har blitt infisert av parasitter gjennom dette. Oftere skjer det motsatte. Det kan tyde på at her er det så mye mat i vatnet at det er liten konkurranse mellom artene.
     
  • I alle bestander forekommer det at enkeltindivider blir kjønnsmodne før de når normal gytestørrelse. Hos laks forekommer det at hanner kjønnsmodnes tidlig og blir til dverghanner (gyteparr) som med lengder på 10 – 15 cm blander seg inn i gytingen til irritasjon for de store hannene. Dette fenomenet er ikke kartlagt i samme grad hos innlandsfisken. Både i Fustvatnet og Ømmervatnet finnes det en genetisk variant av røye, «dypvanns-dverg», som hovedsakelig lever på dypt vann, og som gytemodnes mens de er forholdsvis små. Noen individer av denne varianten kan finnes i vårt utvalg.

 

Når kan fustavassdraget friskmeldes?

Et vassdrag vil normalt bli friskmeldt, det vil si bli erklært smittefritt, fem år etter siste vellykkede rotenonbehandling (maksimal smoltalder + 1 år). Vefsna ble sammen med 8 andre elver med utløp i Vefsnfjorden, friskmeldt i 2017. Dermed kunne en fra sesongen 2018 starte ordinært, om enn regulert fiske, her.

For hele Fustavassdraget vil utviklingen i innsjøene ha betydning for friskmeldingstidspunktet. Her lever ferskvannsrøya, som viste seg ha blitt angrepet av lakseparasitten. Dermed opprettholdes det generelle fiskeforbudet i vassdraget inntil videre, selv om det i 2018 ble gitt dispensasjon for et begrenset fiske etter laks nedenfor den stengte fisketrappa. Elvestrekningene og innsjøene ovenfor forsen, har midlertidig status som innlandsfiskeområde. Her har det de fire siste årene vært gitt dispensasjon fra fiskeforbudet for å fiske etter stasjonær ørret og røye. De to siste årene har rettighetshavere også i en kortere periode hatt tillatelse til å fiske med garn.

Friskmelding av et vassdrag etter bekjempelse av et gyroangrep skjer etter vedtak i Mattilsynet. Før det kan skje, skal det gjennomføres et friskmeldingsprogram. Retningslinjene for hvordan dette skal gjøres, spesielt når det gjelder omfang og varighet, er ikke helt avklart. Det skyldes at det ikke har vært gjennomført noe tilsvarende som gjelder innlandsfisk tidligere. I prinsippet regner en med at det vil skje etter samme mønster som når det gjelder laks, noe en har mye erfaring med:

  • En regner med at varigheten av friskmeldingsprogrammet vil ta mellom 3 – 5 år.
  • Det tas ut fisk (røye) til analyse flere steder i vassdraget (her trolig fra hver innsjø) to ganger pr år.
  • Prøvematerialet skal hentes fra 1. generasjons avkom fra fisk som er klekket eller satt ut etter rotenonbehandlingen. Fisken skal være kjønnsmoden, noe en regner med vil være tilfelle i 2021 eller 2022.
  • Prøvematerialet må være tilstrekkelig stort. Det er antydet at en bør undersøke finner fra om lag 500 røyer på minst 25 cm fra hver innsjø pr år, så lenge programmet varer.

Om resultatet av analysene er positive, vil vassdraget bli friskmeldt. Når det er klart vil laksetrappa kunne åpnes slik at den anadrome fisken etterhvert får vende tilbake til sine tidligere gyteplasser. Etter det vil det etter hvert kunne åpnes for fiske etter laks og sjøørret også i de øvre delene av vassdraget.

Rehabilitering av fisketrappa

Opp gjennom årene har fisketrappa i Fusta, som ble åpnet i 1887, vært gjennom flere opprenskinger og oppgraderinger. Fram til den ble stengt i 1992 fungerte den i varierende grad, avhengig av vannføringa i vassdraget. For å reetablere og utvikle hele Fustavassdraget som laks- og sjøørretvassdrag, vil det være en viktig forutsetning at trappa blir oppgradert slik at fiskens gytevandring kan skje mest mulig uavhengig av de naturlige variasjonene i vannføringen gjennom sesongen.

Ser en på tilstanden til de 15 fisketrappene i elvene i Vefsnregionen under ett, er det utenom laksetrappa i Laksforsen, som er mest preget av forvitring i steinmassene som omgir den, en rekke fellestrekk ved situasjonen. Etter å ha vært stengt i rundt 25 år, vil de i varierende grad ha behov for opprensking, reparasjoner og utbedring av betongkonstruksjoner. Totalt er dette såpass omfattende oppgaver at arbeidene for en stor del vil måtte finansieres med offentlige midler. For å få fram en samlet oversikt over behovene, har Vefsnlaks A/S i samarbeid med forvaltningslagene utarbeidet en samlet plan for rehabilitering av fisketrappene i Vefsna, Fusta og Drevja. Foreløpige anslag peker mot investeringsbehov på mellom 40 – 50 millioner kroner. Dette er presentert for Miljødirektoratet og er gjort kjent for politikere både i de berørte kommuner og for staten. Det er pekt på at dette er en del av den reetableringsinnsatsen som må til for å bygge opp laks- og sjøørretbestandene etter rotenonbekjempelsen som fulgte etter gyroangrepet. Siden smitten med stor sannsynlighet stammet fra infisert laksesmolt som ble satt ut i Vefsna som ledd i oppfyllelsen av Statskrafts konsesjonsvilkår i forbindelse med overføring av vann til Røssåga, er det rimelig at staten bære et hovedansvar for dette.

En forutsetning for å få til en avtale om finansiering med staten, vil være at man lokalt kan overta ansvaret for forvaltning og drift av fisketrappene i framtida.  En regner med at det enten kan skje ved at Vefsnlaks A/S omdannes til et forvaltnings- og driftsselskap eller ved at det dannes et nytt eier- og driftsselskap, eventuelt at kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal tar ansvar for trappene og danner et eget IKS for formålet. Et annet vilkår for statlig finansieringen av rehabilitering av fisketrappene, er at det må inngås avtaler som sikrer nødvendig tomtegrunn og adkomst til anleggene, om dette ikke tidligere er gjort. I Fusta ser dette langt på veg å være avklart.

Fisketrappa er en avgjørende forutsetning for at laks og sjøørret skal få tilgang til gyteområdene i hele det anadrome vassdragssystemets lengde, og dermed for å oppnå den beste utnyttelsen av produksjonspotensialet i vassdraget. 

Skal fisketrappa i Fusta åpnes igjen?

Så lenge fisketrappa i Forsmoforsen ikke er åpnet, vil ikke laks, og bare i beskjeden grad sjøørret, ha tilgang til de gyte- og oppvekstområdene som har vært åpne siden fisketrappa ble åpnet i 1887. Elvestrekningen fra Fustrota og opp til forsen er på snaut 6 km, mens de anadrome elvestrekningene i vassdraget til sammen er rundt 43 km. I tillegg er vandringsveiene gjennom innsjøene anslått til 11 km. Disse har også betydning som beite- og oppvekstområder for fisken, fra yngelstadiet fram til smoltifisering.

Det har vært argumentert for at fisketrappa ikke burde åpnes for oppgang av anadrom fisk etter at den i 1992 ble stengt på grunn av gyroangrepet. At så vil skje, er imidlertid slått fast av Miljødirektoratet i et skriv av 25.02.2014 der det heter:

Vi betrakter Fustavassdraget som lakseførende opp til Håkaliforsen nedenfor Luktvatnet. Dagens situasjon med stengt laksetrapp er et produkt av omstendighetene og er av midlertidig varighet. Dette betyr at vassdraget nedstrøms Håkaliforsen skal organiseres etter forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk.

Direktoratet har delegert myndighet fra Miljødepartementet til å fastsette forskrifter som regulerer forvaltningen av de anadrome fiskeslagene.

Miljødirektoratets standpunkt i saken bygger trolig på flere vurderinger, blant annet følgende:

  1. Reetablering og bevaring av lakse- og sjøørretbestandene i de berørte vassdragene

var sentrale målsettingene for bekjempelsesaksjonen som ble satt i verk for å slå tilbake gyroangrepet i 2011. I reetableringsarbeidet ble det samlet genmateriale og dyrket fram settefisk og fiskerogn i tilstrekkelige mengder til å fylle opp hele vassdraget, og gjenopprette de fiskebestandene som tidligere fantes i vassdraget.

  1. Fisketrappa i Fusta ble bygd i 1880-årene som et spleiselag der både staten, de Angelske stiftelser og en del private bidro med større pengebeløp. Rundt 60 grunneiere på strekningen fra Kulstad til Kjerringhalsen ved Luktvatnet bidro med beløp av varierende størrelse. Med dette ble det meste av Fustavassdraget et vassdrag også for anadrom fisk. Dette var også tilfelle med i en rekke andre vassdrag rundt om i landet, rundt forrige århundreskifte. Blant disse er i dag de fleste kjente laksevassdrag.   

Fiskerettighetene som er en følge av dette, har i ulik grad påvirket utkommet og verdien på eiendommene langs vassdraget.  Men både nedenfor og ovenfor Forsmoforsen har fiskeretten representert en verdi som ikke uten videre kan fjernes eller begrenses. Ikke minst gjelder dette i vår tid da folka ferievaner og utvidet reiselivsturisme åpner nye muligheter til næringsutvikling med grunnlag i fisket, både for rettighetshavere og andre.

Første del av listen med navn som forteller at de som var med på å gi «de til laxetrappens anlæg ydede bidrag», bodde spredt langs hele vassdraget.

  1. Overfiske og sykdomsangrep førte til en dramatisk nedgang i bestanden av atlantoskandisk laks som reduserte i de årlige innsigene fra rundt 110 000 til rundt 50 000 fisk i årene fra 1985 til 2010. Norge, med sin lange kystlinje og tallrike fjorder og elver, ble tillagt et vesentlig ansvar for å redde denne bestanden. Nasjonale bestemmelser som er gitt på området, er blant annet uttrykt i St.meld. nr. 32 (2006 – 2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, Naturmangfoldsloven og Lakse- og innlandsfiskeloven. Vefsnfjorden har status som en av 29 nasjonale laksefjorder og Fustavassdraget ble i 1980 Stortinget vernet i Verneplan II for vassdrag. Å stenge en del av en elv som har potensiale til å bidra til å opprettholde en relativt betydelig bestand av reproduserbar laks, er neppe aktuelt.Fusta er i nasjonal sammenheng også regnet som en betydelig sjøørretelv. Sjøørretbestanden er også sterkt truet. Sjøørreten er vurdert som svært attraktiv både som sports- og matfisk.
     
  2. Innlandsørret og sjøørret representerer samme fiskeart. Det betyr at de kan gyte sammen og få avkom som er krysninger mellom de to variantene. Det åpner for en genetisk variasjon som vurderes som gunstig for utviklingen av begge bestander.
     
  3. Det er hevdet at kvaliteten på innlandsfisken tok seg merkbart opp etter at fisketrappa ble stengt, og de anadrome fiskeslagene ble borte fra den øvre delen av vassdraget etter 1992. Dette er søkt forklart med at næringstilgangen for innlandsfisken ble bedre etter at den anadrome fisken ble borte.

 

Ferskvannsbiologer som har kommentert påstandene, bestrider ikke at yngel av sjøørret og laks behøver næring i tiden fra at de brukt opp næringa i plommesekken fram til de forlater vassdraget som smolt, og er 13 – 17 cm lange. Men de peker samtidig på at det er i den tiden at fisken oppholder seg i sjøen at den tar til seg mest næring og virkelig vokser. Når den vender tilbake til elva som gytefisk, spiser den lite. Derimot bringer den med seg en betydelig nettogevinst av biomasse til vassdraget. Det som ikke forbrukes til energi under vandringa, føres inn i økosystemet i vassdraget, til glede både for sportsfiskere andre predatorer.

 

Forutsetninger for å utvikle fritidsfisket i vassdraget

Enten en fisker etter laks, sjøørret eller innlandsfisk, er dagens elve- og innsjøfiskeaktiviteter som for de aller fleste knyttet til bruk av fritid til friluftsliv og rekreasjon, altså fritidsfiske. Mange betaler for fiskeopplevelsene, og har dermed grunn til å ha forventninger til forholdene i og omkring vassdraget der de skal utøve fisket.

Gyte- og oppvekstforhold for fiskeslagene

En forutsetning for å ha glede av å fiske er at mulighetene til å få fisk, og aller helst av de fiskeslagene man fisker etter. Kvaliteten på fisken bør også være god. I Fusta er situasjonen foreløpig at fisket etter laks og sjøørret er strengt regulert, og avgrenset til de første seks kilometerne av elva. Lenger opp i vassdraget er bestandene av innlandsfisk under oppbygging. Det vil også være tilfelle når de anadrome fiskeartene slipper opp til de øvre delene av vassdraget, noe som først vil skje etter friskmelding og fisketrappa åpnes.

Fustavassdraget_fluefisker
"Dette må være Guds gave til fluefiskere" uttalte en erfaren fluefisker som besøkte Fusa i 2018

 

Etter to sesonger med begrenset og strengt regulert fiske, har Nedre Fusta rukket å få ry på seg som en meget attraktiv lakseelv. Fagfolk har tidligere også vurdert gyteforholdene i denne delen som gode. Når det gjelder laks- og sjøørretfiske i resten av vassdraget har en foreløpig bare historien å støtte seg på. Den forteller at potensialet finnes i store i deler av vassdraget. Men etter mange år uten fiske og etter at to betydelige vegutbyggingsprosjekter som berører vassdraget er gjennomført, venter det flere steder store oppgaver som både omfatter opprensking og utgraving av løsmasser og massepåfylling. Det gjelder både i hovedløp og sidebekker. Både veg- og brubygging har satt spor både i form av endringer av elveløp og bunnforhold i bekker og elveløp.

Det gir grunn til å få med både utbyggingsansvarlige og representanter for ansvarlige vassdrags- og miljømyndigheter på flere nivå på befaring for å kartlegge situasjonen når anleggsperioden nærmer seg slutten og vannføringen er så liten at en får oversikt. Når åpenbare skader er reparert, vil kartlegging av vassdraget med sikte på å lokalisere og utvikle egnede gyte- og oppvekstområder for fisken (bonitering) være et naturlig neste skritt.

Både vandringsveier og egnede gyteplasser er særdeles viktige for reproduksjon og utviklingen av fiskebestandene. Dette påvirker selvsagt mulighetene både til beskatning og til å ha glede av fiske langs hele vassdraget. Når det gjelder laks- og sjøørretfisket er den helt grunnleggende forutsetningen at restaurering og åpning av fisketrappa i Forsmoforsen blir gjennomført.

En regner med at den anadrome delen av hovedløpet i Fustavassdraget avsluttes ved Håkaliforsen, noen hundre meter sør for Luktvatnet. At det er tatt laks og sjøørret på garn i Luktvatnet viser at den anadrom fisken kan greie å forsere det 2 – 3 m høge Håkaliforsen ved tilstrekkelig høy vannføring. Det er nok også noe som de grunneierne ved Luktvatnet som på 1870-tallet var med og bidro til bygging av laksetrappa i Forsmoforsen, må ha hatt tro på.

Om vandringsvegen for laks og sjøørret forbi Håkaliforsen blir bedre tilrettelagt, vil produksjonsmulighetene for anadrom fisk i Fustavassdraget kunne utvides merkbart. Bunnforholdene i Kjerringhalselva er vurdert som gunstige for gyting.

Fustavassdraget E6
E6 utbygginga har satt tydelige spor i både elveløp og bekker - her fra Hattelva

           

fustavassdraget_elv

Fustavassdraget består både av elvestrekninger og innsjøer med flere mer eller mindre trange passasjer og varierende dybdeforhold. Her finnes bestander av innlandsfisk som vil være attraktive, om forekomsten av innvollsparasitter kan begrenses, og om de beskattes riktig. For å unngå at det blir for høy tetthet av fisk som etter hvert bare blir mindre og mindre, må forholdet mellom større og mindre fisk holdes i balanse. Det er derfor bra, også for å holde kontroll med bestandsutviklingen, at det fiskes i vannene. For å oppnå dette, kan fiske med garn med liten maskevidde være et effektivt virkemiddel.  Skal en opprettholde eller øke bestandene av anadrom fisk som er på gytevandring, må en imidlertid sikre at en betydelig del av denne fisken når fram til sine gyteplasser. Det tilsier at garnfisket må reguleres med fiskeregler som har dette formålet. Det kan skje med ulike påbud og begrensninger. Virkemidler som kan være aktuelle er bestemmelser om maskestørrelser, nedsenkningspåbud, forbudssoner og sesongbegrensning.

For å være effektive vil alle regler kreve oppfølging med tilsyn og kontrolltiltak. Et effektivt fiskeoppsyn med sanksjonsmuligheter er en forutsetning for at fiskeregler skal virke.

 

Rekruttering og informasjon

           

Fustavassdraget_villaksensdag
Fornøyd fisker med en pen fangst på "Villaksens dag" i Fusta 29.juni 2019.

 

Tidligere foregikk gjerne praktisk opplæring om fiske ved overføring mellom generasjoner. Mestringsopplevelser støttet av god og omsorgsfull veiledning og positive tilbakemeldinger fra erfarne fiskere, har tradisjonelt vært det viktigste rekrutteringstiltaket for nye generasjoner av sportsfiskere. Det er ingen selvfølge at det er slik i dag. Både rundt omkring oss i Vefsn og i Fusta er det gått lang tid siden gyroangrepet satte en stopp for det meste av det innlandsfisket som var en del av dagliglivet og oppveksten til de som vokste opp her. Det er heller ikke alle i dagens foreldregenerasjon som har erfaringer med hva fiskeaktivitetene en gang betød for barn og unge. I tillegg kommer at både utstyr og praksis har endret seg i løpet av noen tiår.

Organisasjoner som Norges jeger- og fiskerforbund og Norske Lakseelver oppfordrer og støtter derfor lokale avdelinger som vil arrangere rekrutteringstiltak for unge og andre nye grupper av fiskere. Arrangementer som «Villaksens dag» og Villakscamp» er eksempler på slike tiltak. Kurs i fisketeknikker som f.eks. fluefiske med tilbud om kvalifisert instruksjon vil også kunne være aktuelle for de som vil drive det lenger. I tillegg kan prisreduksjon på fiskekort til unge eller andre særskilte målgrupper, være virkemidler for å vekke interesse og rekruttere nye fiskere. En del rekrutteringstiltak vil kunne gjennomføres i samarbeid med andre organisasjoner, skoler o.l.

Å få ut informasjon til medlemmer, lokalmiljø og omverden er også et viktig virkemiddel for å vekke interesse, knytte kontakt, skape forståelse og bygge bevissthet om eierskap og ansvar. For et relativt nystartet forvaltningslag som vil peke ut nye veier etter flere tiår med stans i det tradisjonelle innlandsfisket i lokalmiljøet, er her mange utfordringer å ta fatt på. Ny teknologi gir muligheter, men kan være krevende både å ta i bruk og nå fram med.          

Tilgjengelighet

Tidligere bidro både lokale fiskere, grunneiere med beitedyr og dyra selv til å holde stier langs vassdragene åpne. Nå roper flere varsko om at deler av det norske landskapet er i ferd med å gro igjen. Dette gjelder også mange steder langs Fustavassdraget. En må en regne med at også stansen eller begrensningen i innlandsfisket har vært en medvirkende årsak til det. Uavhengig av hva det skyldes, vil det å gjøre elvestekninger og strandbredder langs vassdraget attraktive til fiske, kreve at det tas et tak med rydding av stier, bygging av bruer over bekker o.l.

I tillegg må en peke ut steder som egner seg til parkering utenfor hovedvegene og merke dem. Fra parkeringsplassene bør det også merkes stier fram til elvebredder, egnede fiskeplasser, gapahuker eller andre møteplasser langs vassdraget.

Det er grunneierne som kan regulere ferdselen og som har myndighet til å gi tillatelse til at mye av det som skal til, skjer. Sjansen for at arbeidet kan komme i gang, vil øke hvis både grunneierlag og andre lokale sammenslutninger tar initiativ, og særlig hvis det finnes mulighet til å få økonomisk støtte til tiltakene.

Tilrettelegging og trivsel

Langs Nedre Fusta har en det siste året fått satt opp flere gapahuker med ildsteder som både tjener som rasteplasser, leskur og sosiale møteplasser for fiskerne og de som følger dem. Dette er arbeid som bør videreføres, og som vil tjene de samme formålene enten det dreier seg om laks-, sjøørret- eller innlandsfiske. Ved mange fiskeelver og fiskevann i Norge er det også tilrettelagt adkomst til fiskeplasser som gir bevegelseshemmede mulighet til å delta i fisket.

 

            

Fustavassdraget_gapahuk
Kaffe og hvil i nybygd gapahuk i Nedre Fusta juni 2019

Slik tilrettelegging vil være viktige bidrag både til å gi flere mulighet til å oppleve gleden ved å fiske, og til å bygge kultur rundt fiskeaktivitetene.

For å drive fiske i innsjøene er en viktig forutsetning er å ha tilgang til båt. Trolig er manglende tilgang til båter en av årsakene til at innsjøfisket ikke har tatt seg mer opp enn det har, etter at det ble åpnet igjen. Anskaffelse og tilsyn med båter til utlån eller utleie, vil kunne være virkemidler som kan få opp interessen. Om det lykkes, vil fritidsfiskeaktivitetene også kunne bli et viktig tiltak for kultivering av bestandene.

Skal en bevare et innbydende utemiljø langs en populær fiskestrekning med stor ferdsel, vil det melde seg behov for egnede steder til å «å tre av på» når naturen krever det. Noe avhengig av hvordan utedo innrettes, må de kunne tømmes. Hensiktsmessige løsninger på dette må finnes i forbindelse med planleggingen. Vi bør søke å unngå det som noen vil tenke på som «Lofoten-tilstander»

Desinfisering av fiskeutstyr har siden gyroangrepet hatt et særlig fokus i vårt område. Det er stadig aktuelt, ikke minst i Fusta, siden dette vassdraget fortsatt ikke er friskmeldt. For tilreisende fiskere betyr det at de må desinfisere fiskeutstyret både før og etter de bruker det her. Etter hvert er det nå utplassert desinfiseringsstasjoner for selvbetjening flere steder langs vassdraget. Likevel må en regne med at det kan dukke opp spørsmål og ønsker både ved plasseringen og tettheten på stasjonene. Smittevernkrav er nok noe som den som vil tilby fiske, må regne med å leve opp til også i framtida.

Overnatting og innkvartering

Økende interesse for friluftsliv og innlandsfiske tyder på at fiskevassdragene i Vefsn vil trekke til seg enda flere tilreisende fiskere i årene som kommer. De vil også måtte finne steder der de både kan bo og spise. Fisketuristene utgjør ingen ensartet gruppe. Hotellkapasiteten i byen i sommersesongen er begrenset, og dette gjelder ikke mindre campingtilbudet både i byen og i distriktet rundt. En del tilreisende fiskere spør etter tilbud som ligger nær fiskeplassene, er forholdsvis rimelige, og har en akseptabel standard.

Selv om det ikke finnes så mange store gårdshus her som i Trønderbygdene, er det både i Trøndelag og ellers i landet mange eksempler på at eldre gårdsbygninger, uthus og driftsbygninger er ominnredet og utstyrt for utleie til fisketurister. De som har erfaring med slik utleie, hevder at inntektene av denne virksomheten ofte overgår inntektene av utleien av fiskerettighetene. I tillegg vi fisketurismen også bety mye for annet lokalt næringsliv.

I den grad det blir registrert behov og interesse for det, bør FUSAM kunne ta et initiativ til å samle lokale grundere til et informasjonsmøte om fiske- og gårdsturisme med noen av lagets kontakter i andre distrikter. Dette kan også skje sammen med representanter for lokal turistinformasjon og reiseliv, og det kan følges opp med kurstiltak om markedsføring, avtaleinngåelser, nettverksbygging og produktutvikling.

 

Sårbare naturtyper eller arter som gir føringer for arbeidet i og langs elva

Litt om fiskeslagene, deres levemåte og parasitter

Laks (Salmo salar)

Laksebestanden i Fusta tilhører den atlantiske laksestammen. Det anslås at om lag en tredjedel av dette fiskeslaget vokser opp og lever sitt liv i elvene og på kysten av Norge. 

Laksen gyter fra oktober til desember og eggene graves ned i elvegrusen og klekkes i april-mai. I løpet av 2 – 5 år utvikles 0,5 – 2 % av dem til smolt som er 12-18 cm lang når de vandrer ut og vokser videre i sjøen. Også her er dødeligheten betydelig fram til fisken etter mellom to og fire år blir kjønnsmoden og søker tilbake til elva der den levde sine første år, for å gyte. Hovedinnsiget av gytemoden laks til elvene skjer mellom mai og august. Fisk som vender tilbake etter en vinter i sjøen, veier som regel mellom ett og tre kilo, og er oftest hanner. Laks som har vært to vintre i sjøen veier gjerne mellom tre og ti kilo, og er ofte hunner. Etter tre år borte fra elva, kan størrelsen være fra seks til tjue kilo. Blant disse er det flest hanner.

En regner med at en mellomstor laks på 7 kg gyter gjennomsnittlig 1450 gram rogn pr kg, noe som tilsvarer omtrent 10 000 rognkorn. Etter den første sommeren vil det være igjen rundt 1800 individer som yngel igjen i elva. Av dette kan det etter 3 år gå 225 smolt ut i sjøen, og av disse kan det være igjen 5 – 10% eller 10 – 20 individer, som overleve til de er voksne. Det er disse som kommer tilbake til elva for å gyte. 

Laksen i Fusta er karakterisert som relativt kortvokst i forhold til vekta, og blir vurdert som en fin fisk, både som sportsfisk og til matfisk.

I dag har laksen bare tilgang til om lag 6 km av de til sammen 43 km (14%) som fram til 1992 fungerte som anadrom elvestrekning i Fustavassdraget. Selv om utløpselva Fusta blir vurdert som svært godt egnet både som gyte og oppvekstområde for laks, er det neppe noen overdrivelse å si at mer enn 50% av produksjonspotensialet for laks i Fusta ligger ovenfor fisketrappa i Forsmoforsen.

Ørret (Salmo trutta)

Ørretbestandene i vassdragene våre består både av anadrom sjøørret som vandrer ut i sjøen, og innlandsørret som blir værende i ferskvann hele livet. Når sjøørret og innlandsørret gyter sammen, får avkommet samme adferdsmønster som den ene av foreldrene. Det varierer hvor stor andel av ørretbestanden i et vassdrag som smoltifiseres og går ut i sjøen for å vokse opp og modnes. Andelen som vandrer ut i sjøen, er større jo lenger nord i landet man kommer.

Sjøørreten. Ørret som følger denne livssyklusen har i utgangspunktet de samme krav til gyte- og oppveksthabitater som laksen, men har større evne til å utnytte relativt små vannforekomster til gyting. Når den vender tilbake fra sjøen, kommer den i enda større grad enn laksen tilbake til hjemmevassdraget. Eggene klekkes om våren og en del av yngelen lever sine første år i elver og bekker. Men det er også en del som velger å leve sine første år i strandområdene av innsjøer, der dette er mulig. Etter ett til sju år, men vanligvis mellom to og fire, har de vokst seg store og blitt til smolt. Da vandrer de ut i sjøen på vårparten. Ute i sjøen sprer fisken seg gradvis utover i fjordene. Vanligvis drar den ikke lenger enn 30 – 40 km fra munningen til elva den vokste opp i.

Lengden på oppholdet i sjøen kan variere fra 45 dager til ett år. Den kan bli kjønnsmoden allerede etter den første sommeren i sjøen. Det skjer oftere i sør enn lenger nord i landet. Sjøørreten vandrer mellom sjø og ferskvann hvert år hele livet. Vandringen fra fjorden til elva starter i juli og strekker seg utover høsten. Bare 25% overlever det første året i sjøen.

I sjøen spiser sjøørreten mye fisk, for det meste sild. Dette begynner den med allerede fra den har nådd en lengde på 25 cm. Den gyter i rennende vann, og nesten halvparten av de som blir kjønnsmodne, gyter mer enn en gang i livet.

I likhet med innlandsørreten angripes ikke sjøørreten av Gyrodactylus salaris. Men i sjøen kan den pådra seg lakselus. Den forsvinner 1 – 2 døgn etter at den har kommet tilbake i ferskvann.

Rundt om i Norge er sjøørretstammene i mange vassdrag truet på grunn av menneskelige inngrep og aktiviteter. Fusta har tradisjonelt hatt en stor bestand av storvokst sjøørret. Dersom ikke denne ørreten får tilgang til vassdraget ovenfor fisketrappa i Forsmoforsen, regner en med at den samlede sjøørretbestanden i Vefsnfjorden, kan bli redusert med anslagsvis 1/3. Om sjøørreten blir borte fra elvestrekningene vil det også føre til mindre variasjon i genmaterialet ved gyting, noe som i tillegg vil være uheldig for utviklingen av bestandene av innlandsørret i vassdraget.

Innlandsørreten. Ørret som følger denne livssyklusen foretrekker også å gyte i rennende vann, elver og bekker der bunnen for det meste består av grus. Gytinga foregår som regel i oktober og november og yngelen klekkes om våren. Yngelen lever gjerne noen år i elva til den er blitt stor nok til å greie seg mot predatorene i innsjøen. I elva lever den hovedsakelig av innsektlarver og overflateinnsekter. Når den vandrer ut i innsjøen søker den gjerne etter mer energirik mat, og finner ofte sin plass i strandsona som er det mest produktive leveområdet i innsjøen. Her ernærer den seg både på innsektlarver og overflateinsekter, marflo og snegler. Når den blir stor nok til å fange fisk, går ørreten i innsjøene ofte over på fiskediett.

I Fustavassdraget finnes innlandsørret de fleste steder. En henvendelse til fylkesmannen i Nordland fra grunneierlagene i Mjåvatnet og Ømmervatnet i 2013, ble behandlet som klage og førte til at det dette året ikke  ble satt ut sjøørret i den øverste delen av vassdraget etter rotenonbehandlingen, slik det opprinnelig var planlagt. Fra 2014 er sjøørret som er flyttet forbi vandringshindret i Forsmoforsen, satt ut ved Baågneset i Fustvatnet.  Senere er det gjentatt hvert år.

Røye (Salvenius alpinus)

Røya er vedens nordligste ferskvannsfisk. Den er mest vanlig i Norge. Her finnes det om lag 30 000 bestander knyttet til ulike store og små vassdrag. Selv om røya i dag finnes i de fleste områder av landet, er utbredelsen størst i kystnære og vestlige områder. Siden den liker seg best i kjølig vann, blir den mer vanlig jo høyere til fjells og lenger nord man kommer.

I Fustavassdraget finnes bare den stasjonære varianten av røya, vanligvis ikke sjørøye. Den gyter helst på grus- og steingrunn på relativt grunt vann, i innsjøen på 1 – 5 meter. Gytinga foregår i september og oktober. Rogna klekker i strandsona på vårparten. Yngelen flytter relativt fort ned på dypere vann der den kan skjule seg i mørket i 2 – 3 år og dermed øke sjansene til å unngå å bli spist av predatorer, som både kan være større fisk og dykkende fugl. Næringen her vil i hovedsak være krepsdyrplankton, små insektlarver og muslinger. Etterhvert som røya blir eldre, skifter den fargedrakt. Den får en mer sølvaktig farge som kamuflerer bedre for et liv i de frie vannmassene i innsjøen der den i hovedsak lever av krepsdyrplankton. 4 – 6 år gammel vandrer den inn i strandsona, som er den mest produktive delen av innsjøen. Her får den etterhvert den karakteristiske røde gytedrakten. Dietten består av mere energirik føde; vannlopper, insektlarver, marflo og snegler og i noen tilfelle også av fisk. Røya gyter flere ganger, produserer relativt mange rognkorn og profiterer på at det er sjelden er noen begrensning på antall gyteplasser i innsjøene. Det innebærer at den kan danne tette og store bestander på relativt kort tid.

Røya finnes i alle innsjøene i Fustavassdraget, men forekommer i beskjedent antall i elvene. Fangstrapportene fra prøvefisket og fritidsfisket som er gjennomført i de rotenonbehandlede innsjøene de siste årene, tyder på at andelen av røye i de samlede fiskebestandene varierer noe mellom innsjøene.

Som nevnt i omtalen av Gyrodactylus salaris senere, ble parasitten påvist hos røye både i Fustvatnet og Ømmervatnet før rotenonbehandlingen. At senere laboratorieforsøk viste at parasitten er patogen og dermed kan overføres mellom laks og røye, er årsak til at det fortsatt vil ta noen år før Fustavassdraget kan «friskmeldes», altså erklæres fritt for gyrosmitte.

Stingsild (Gasterosteus aculeatus)

Stingsilda omtales ikke her på grunn av at den er oppskattet verken som matfisk eller er ettertraktet av sportsfiskere. I økosystemet spiller den først og fremst en rolle som parasittspreder i forhold til de andre fiskeartene.

Den lille fisken kan bli opptil 10 cm lang. Det finnes bestander av stingsild både i ferskvann og saltvann, men den er best kjent fra innsjøer. I likhet med røya gyter stingsilda i innsjøen der hannen bygger reir av plantematerialer som hunnen senere legger eggene i. Hannen passer reiret til yngelen er klekket. I innsjøene lever stingsilda hovedsakelig i strandsonen der den livnærer seg av en diett som er lik den både ørret og røye lever på; insektlarver og dyreplankton. Slik blir den både en konkurrent og et viktig byttedyr for disse fiskeartene. Siden den også er byttedyr for fugl, blir den en viktig del av økosystemet der den opptrer. At den er en viktig predator på ulike typer dyreplankton og smådyr samtidig som den selv ofte blir bytte for større predatorer, gjør den til den mellomvert for mange parasittarter som gjerne har fugl som sluttvert.

Ål (Anguilla anguilla)

Ålen er en beinfiskart som iallfall fram til rotenonbehandlingen i 2012 ble observert, og innimellom kunne dukke opp som bifangst, spesielt ved stangfiske med agn og linefiske i Fustavassdraget. Den har en slagelignende kropp med rygg-, hale- og gattfinner som danner en sammenhengende finnebrem. Dens livssyklus starter når den klekkes i Sargassohavet nordøst for Cuba og Bahamaøyene i Nordvest-Atlanteren. Larvene av den europeiske varianten føres med havstrømmene mot kysten av Europa i 1 – 3 år. På turen vokser de og kalles i stadiet før kroppen får pigmenter, for glassål. Etter at de er pigmentert, kan de begynne vandringen oppover elver og bekker. I den første fasen kalles fisken for ålefaring, senere for gulål. Den oppholder seg i ferskvann til hannene er blitt 5 – 10 år og hunnene er 10 – 15 år gamle. Hannene er da blitt opp til 50 cm og hunnene opp til 1 meter, men det mest vanlige er 60 – 70 cm lange. På vandringen ut i sjøen skifter den farge til sølvhvit buk og svart rygg. Den fortsetter ferden med nok en gang å krysse Atlanteren tilbake til opprinnelsesstedet og artens gyteplasser på ca. 200m dyp i Sargassohavet.

De siste 20 årene er det registrert en meget sterk nedgang i ålebestandene i Europa, og det anslås at rekrutteringen kan være redusert med 90 - 95 prosent. I de senere årene ser det ut til at denne utviklingen både i Norge og Europa ellers er stanset opp. På rødlisten i Norge er arten derfor ikke lenger klassifisert som kritisk utryddingstruet, men som sårbar.

Selv om ålens levevis gjør den biologisk interessant, har den vært lite påaktet både som sportsfisk og matfisk i vårt distrikt og ellers i landet. At den nå er rødlistet, gjør den dessuten uaktuell for disse formålene. Bestandsutviklingen tilsier heller ikke at den er en betydelig næringskonkurrent for de andre fiskeslagene i vassdraget. 

Visjon

Virksomheten til FUSAM forvaltningslag skal preges av ønsket om er å gi lokalbefolkning så vel som besøkende

Spennende fiskeopplevelser i vakker Helgelandsnatur.

Forvaltningsmål

       For å realisere denne visjonen, har laget valgt å sette følgende mål for sitt arbeid:

  1. Mattilsynet skal erklære vassdraget for friskmeldt slik at laks og sjøørret får tilgang til gyte- og oppvekstområder langs hele vassdraget
  2. Gytebestandsmålet for laks skal nås med mer enn 75 % i hele vassdraget. Bestanden skal ha høy genetisk integritet, og beskatningen av fiskeressursene skal være bærekraftig.
  3. Innlandsfisken skal ha god kvalitet, størrelsen på bestandene skal være tilpasset næringsforholdene, og det skal finnes gode bestander både av ørret og røye.
  4. Fiskeplassane skal være tilgjengelige, informasjon og servicetilbud godt tilrettelagt og bidra til at interessen for fritidsfisket øker.
  5. Økt fisketurisme skal stimulere til konstruktivt samarbeid mellom rettighetshavere, etablerte næringsaktører og etablerere. Inntjeningen skal kunne gi mulighet til utvikling og finansiering av nye tiltak. 

Driftsplanansvaret er gitt etter paragraf 25a i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). Punktene i driftsplanen er gitt etter loven.

Paragaraf 25a gir følgende lovpunkter som skal oppfylles av den lokale forvaltningen:

  • 1. Regulering av fisket
  • 2. Bestandsovervåkning
  • 3. Fangststatistikk og rapportering
  • 4. Fiskeoppsyn
  • 5. Smitteforebyggende tiltak
  • 6. Kultiveringstiltak
  • 7. Informasjon

I tillegg til de lovpålagte driftsplanpunktene, vil du her også finne oversikt over forvaltningslagets årshjul og møter/arrangementer

  • 8. Forvaltningens årshjul
  • 9. Møter og arrangement
Tidligere forvaltningstiltak som er gjennomført
1. Regulering av fisket
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fiskeregler ovenfor fisketrappa Fritidsfiske Høy 2020 2022
Gjennomført (31.12.2022)
3. Fangststatistikk og rapportering
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Fiskekort og rapporteringsløsning Fritidsfiske Høy 2020 2021
Gjennomført (01.01.2021)
5. Smitteforebyggende tiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Desinfiseringsstasjoner Biologi Høy 2019 2023
Gjennomført (31.12.2023)
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Registrere gyteområder Biologi Høy
Gjennomført (06.05.2021)
Kartlegging etter E6 utbygging Biologi Høy
Gjennomført (06.05.2021)

Handlingsplanen

1. Regulering av fisket
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Båtutleie Næringsutvikling Lav
Forslag
Fisketurisme Næringsutvikling Lav
Forslag
Utforme fiskeregler Fritidsfiske Høy 2018 2018
Forslag
Organisere salg av fiskekort Fritidsfiske Høy 2018 2018
Forslag
Utarbeide retningslinjer for fondsmidler Næringsutvikling Høy 2021 2022
Vedtatt
Telemetriprosjekt Biologi Høy 2020 2023
Under Gjennomføring
Tilrettelegging for fiskere Fritidsfiske Høy 2019 2023
Under Gjennomføring
Revidere fiskeregler Fritidsfiske Lav 2020 2023
Under Gjennomføring
Rydding langs elvekanten Fritidsfiske Høy 2020 2023
Under Gjennomføring
Utarbeide organisasjonsstruktur Næringsutvikling Høy 2020 2023
Forslag
2. Bestandsovervåkning
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Etablere system for bestandsovervåkning Næringsutvikling Høy 2018 2018
Forslag
Prøvefiske Biologi Høy 2019 2023
Forslag
3. Fangststatistikk og rapportering
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Melding av fangstresultater Næringsutvikling Høy 2020 2023
Under Gjennomføring
4. Fiskeoppsyn
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Etablere et fiskeoppsyn Fritidsfiske Høy 2018 2018
Forslag
Fiskeoppsyn Biologi Høy 2020 2023
Forslag
5. Smitteforebyggende tiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Tiltak for smittebegrensning Biologi Høy 2018 2018
Forslag
Parasitter innlandsfisk Biologi Høy 2020 2023
Under Gjennomføring
6. Kultiveringstiltak
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Arbeide for å åpne vandringshindre Biologi Høy 2018 2018
Forslag
Ta initiativ til tiltak for kultivering, kartlegging og forskning Biologi Høy 2018 2018
Forslag
Tilrettelegge for sportsfiskere Fritidsfiske Høy 2018 2018
Forslag
Rehabilitere og åpne fisketrappa Biologi Høy 2020 2023
Under Gjennomføring
Åpne elve- og bekkeløp Biologi Høy 2020 2030
Forslag
7. Informasjon
Kategori Prio. Start Slutt Ansvarlig Status Evaluert
Utleie av fiskerettighetene Næringsutvikling Høy 2018 2018
Forslag
Gjøre Fusta og Vefsnvassdraget kjent Fritidsfiske Høy 2018 2018
Forslag
Samarbeide med utvalgte fagmiljøer Næringsutvikling Høy 2018 2018
Forslag
Utvikle en informasjonsstrategi Næringsutvikling Høy 2018 2018
Forslag
Stimulere til etablering av lokale reiselivsvirksomheter. Næringsutvikling Høy 2018 2018
Forslag
Merking Fritidsfiske Høy 2021 2022
Under Gjennomføring
Bruken av nettsider Fritidsfiske Høy 2020 2023
Under Gjennomføring
Informasjonsflyt Næringsutvikling Høy 2020 2023
Under Gjennomføring