Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev

Sjøørretbekkene trenger hjelp

Uten fungerende bekker blir det lite med sjøørret, også i større laksevassdrag. Kartleggingen i Verdalen kan gi lottogevinst for sjøørreten.

verdal_1_bjorkebekken_stianstensland.jpg

Utløpet av Bjørkbekken i Verdalselva. Et vanlig problem for sjøørreten i flere bekker i Verdalselva. Elvebredden er steinsatt for å hindre erosjon. Når elva har senket seg ca 1,5-2 m på 20-30 år blir det et dropp/en foss der bekken kommer ned i elva. Et dropp i utløpet kan fikses til for å gjøre det lettere for fisken å gå opp. Trenger minigraver, for å anlegge 2-4 kulper. - Foto: Stian Stensland

I Trondheimsfjordselvene har fisket etter sjøørret vært stengt i over fem år. I Verdal er NMBU i gang med en statuskartlegging av samtlige ca 35 sjøørretbekker i kommunen. Prosjektet får økonomisk støtte (vannforskriftsmidler) fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Målet med arbeidet er å kartlegge økologiske status iht. vannforskriften, samt hva bekkene produserer av fisk i dag og hva de har gjort tidligere – før større menneskelige inngrep. Målet er også å gi råd om tiltak for å øke produksjonen.

I tillegg til NMBU, har Morten Bergan ved NINA bistått med ekspertise. Bergans foreløpige funn fra et lignende arbeid i Trondheim kommune, viser at bekkene i dag produserer om lag 10% av det de historisk har gjort. Studentene på bildene er  Lovise Marie Vårhus og Morten Andre Bergan.

Dette systematiske arbeidet består i å kartlegge fisketetthet, bunndyrfauna, leveområdenes egnethet for gyting og oppvekst, vandringshindre og tapt areal.

Arbeidet bør også gjøres i andre vassdrag. Deretter er det opp til grunneiere, sportsfiskere og andre interesser å få satt i gang tiltak for å rette opp i mange tiårs neglisjering av bekkene. Fiskeforvalteren er en naturlig person å kontakte tidlig i planleggingen av undersøkelser eller tiltak. Bruk også media, de blir gjerne med ut og bidrar til økt oppmerksomhet om problemet og løsningene.

Kvister og stokker
Stokker, kvist, kvas og lauv i bekken er veldig viktig for fisken. Det er med og danner kulper, gyteområder, skjul og mat. Dybde er viktig for større fisk og som overvintringsområder for ungfisk. - Foto: Stian Stensland

Leirebredder
Leire og silt i dagen gir gråfarge i bekken. Er det ikke for mye går det bra. Blir det for mye slammes gyteområder igjen og silt/sand legger seg mellom gytegrusen og hindrer vanngjennomstrømming og oksygen til rogna som ligger begravd i grusen. - Foto: Stian Stensland

Jo flere svinger jo lengre bekk
En bekk som meandrerer/svinger, byr på gode og varierte leveområder for fisken. Dessuten blir bekken nesten «dobbelt så lang» sammenlignet med om den ble kanalisert (slik praksis var før) og gikk som en rett strek. Kanalisering gir i tillegg til tapt areal også kvalitetsmessig dårligere leveområder for fisken. Altså en dobbel negativ effekt. - Foto: Stian Stensland

Åkerstein er bra
Åkerstein tippet ned i bekkeskråninger er vanlig mange steder. Dette er rund naturstein, som mange bekker mangler etter tidligere utgrøftinger og endringer. Slike steiner gjør seg best i bekken, og ikke på land! Med noen enkle spark/grep gjør Morten en innsats for fisken. - Foto: Stian Stensland

Fisk må kunne passere kulvert
Denne kulverten oppe ved Sundbygården er problematisk. Passerer fisken? Alle kulverter må sjekkes, da de oftest er anlagt uten tanke på at fisken skal forbi. - Foto: Stian Stensland

El-fiske gir svar
El-fiske over og under kulverten ga svar på om fisken passerer. Å legge ny kulvert/bro er det beste, men det koster. Man kan legge opp noen steiner i nedkant av kulpen slik at den blir dypere samt ta bort steinene nærmest røret slik at fisken kan tas sats nærmere røret. Men selv om fisken (til slutt, og på rett vannstand) klarer å ta seg gjennom slike rør, kan den få skrubbskader på buken og dødelige soppangrep. - Foto: Stian Stensland

Grunneier er nøkkelperson
Grunneier Øyvind Sandbakk på Sundby fikk se fisk i bekken sin for første gang. Årets yngel (6-7 cm lang) og en fjorårsfisk, fanget under el-fiske i kulpen under kulverten. Grunneierne er nøkkelpersoner når man setter i gang med mindre fysiske tiltak, da man trenger deres og fylkesmannens tillatelse. - Foto: Stian Stensland