Nyhetsbrev

Meld deg på Norske Lakseelvers nyhetsbrev
Mer om vann
Cloudy
5 °C
ØSØ
6.5 m/s
n/am3

Uregulert sørlending

Tovdalselva er en av flere sørlandske lakseelver hvor laksen er reetablert gjennom storstilte kalkingsprosjekter og utsetting av rognkasser. Elva byr på varierte fiskemuligheter fra sjøen og de 35 km opp t.o.m. Herefossfjorden der laksens ferd ender. 
 

Tovdalselva er med sine 143 km, den lengste elva på Sørlandet som fortsatt renner fritt i hele sitt løp. Elva har sitt utspring i Telemark, renner  gjennom bygda Tovdal i Åmli kommune i Aust-Agder og møter havet i Vest-Agder. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er 65 m³/sek.

Tovdalselva ble regnet som landets tredje beste lakseelv på slutten av 1800-tallet. På 1880-tallet ble det tatt opptil 18 000 kg laks årlig. På 1920 - tallet fisket engelskmennene Harold Wilson og William Radcliff hele 1352 laks på 50 døgn (samme sesong) i Boenfossen. Se film fra fisket på disse tider

Med den industrielle revolusjon kom det økt utnytting av bla fossile brensler i hele Europa. Dette medførte massive mengder sur nedbør, særlig over våre sørlige landsdeler fra 50-tallet. Tovdalselva ble så hardt rammet at en regnet den lokale laksestammen som utdødd på 70- tallet. 

Pål slutten av 80-tallet ble det igangsatt lokalt arbeid for å se på muligheter for å kalke elva. Nedre Tovdal fiskelag ble etablert. I 1996, samtidig som Mandalselva, ble kalkingsprosjektet igangsatt. Elva med enkelte sideelver er siden blitt fullkalket, og det er dette som gir grunnlag for reetableringen av den laksestammen en i dag har.

Vassdraget nord for Rjukanfossen ble vernet gjennom Verneplan IV for vassdrag. I supplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble vernet utvidet ned til Heresfossfjorden. I juni 2009 ble også den nedre delen av vassdraget tatt inn i verneplanen, og med det er hele Tovdalsvassdraget unntatt den allerede utbygde Uldalsgrenen vernet mot kraftutbygging.

I Tovdalselva ble det valgt en strategi med rognplanting som grunnlag for reetablering av laksestammen. Dette tar noe lenger tid sammenliknet med Mandalselva der en satset på reetablering ved utsetting av smolt. Grunnlaget for Tovdalselvas og Mandalselvas laksestammer er i dag fra Storelva i Aust-Agder, ei elv der laksen til tross for sur nedbør overlevde. Laksen ble strøket og rognkornene plassert ut i rognkasser på utvalgte deler av elva.  Det er svært restriktive regler knyttet til dette arbeidet. Dette arbeidet er nå avsluttet.

I Tovdalselva har det også historisk vært enkelte vandringshindre for laksen. Nedre Tovdal fiskelag har de siste årene jobbet aktivt for å bedre laksen vandringsmuligheter. I Boenfossen har laksen tradisjonelt hatt visse problemer med å forsere før vannføringen har gått mye ned, oftest i juli måned. Laget har nå gjennom et solid dugnadsarbeide fra medlemmer og lokale fiskere, samt både offentlig og privat finansiering, fått på plass ei laksetrapp som fungerer ganske bra. I tillegg er det satt ut treterskler i selve fosseløpet for å hjelpe laksen opp på lavere vannføringer. NTF jobber kontinuerlig for å forbedre og utbedre vandringsmulighetene for laksen i elva.
 
Laksetrappa ble offisielt åpnet av ordføreren i Birkenes kommune, Harald Vestøl i 2005, sammen med leder i NTF, Jørgen Birkens.

Mens hoveddelen av laksen de første årene etter reetableringen var smålaks under 3 kg, har det de siste årene vært tatt en økende andel mellomlaks. Hvert år tas også enkelte storlaks. Det finnes soner for ulike fiskerpreferanser, både lange åpne soner, og soner med antallsbegrensning. Fangstene av laks og sjøørrett har de siste årene vært mellom 1500 kg i 2013 og 3000 kg i 2011. 
 
I tillegg til laksefiske kan elva by på fiske etter ørret, abbor, sik, røye og lagesild. Ålen er fredet.